Dette er lederartikkelen min i det siste nummeret av barnehage.no der jeg som styreleder i hvert nummer får presentere tema og emner jeg ønsker skal synliggjøres.
”Regjeringen har lagt vekt på å fullføre barnehageutbyggingen uten å senke kravene til kvalitet i tilbudet. Barnehagene har en viktig rolle i samfunnet og et stort medansvar for at barn får en trygg og god oppvekst. Menneskene er samfunnets viktigste ressurs.
Derfor er satsningen på barn, utdanning, forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre”
ST. meld. nr 41 kvalitet i barnehagen.
Vi er alle opptatt av kvalitetsbegrepet og vi ønsker alle å ha god kvalitet i vår barnehage. Utfordringen er ofte at kvalitetsbegrepet er vanskelig å begripe.
Hva er god kvalitet?
Og for hvem?
Den private barnehagesektoren er den offentlige finansierte sektoren som skårer høyest av alle,” generelt sett så klarer de private barnehagene å overgå kundenes forventninger både når det gjelder kvaliteten og servicen som ytes. Kurven for private barnehager er ganske unik når man sammenligner med all data EPSI Norge besitter for både private og offentlig sektor”
Skal kvaliteten heves ytterligere?
Og hvem er da mest tjent med at kvaliteten heves?
Helt klart barn med behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging.
- Barn som lever under vanskelige oppvekstvilkår.
- Barn som lever sammen med foresatte med psykiske lidelser.
- Barn som har foresatte med rusproblemer.
- Barn som lever under psykisk og fysisk vold.
Barna finnes hos oss men det er ikke alltid at kompetansen er god nok til at det blir oppdaget at barna lever under kritikkverdige forhold. Det er disse barna som har behov for at kvaliteten heves ytterligere. Barnehagene bør bli styrket på å avdekke vanskelige forhold rundt barn. Skal samfunnet bli rikere og enkeltmenneskets liv bedre, er det her kompetansehevingen må settes inn.
Vi vet at barnehagene er bra for barns psykiske helse og at barnehagen er en god arena for å utjevne forskjellen mellom fattige og velstående barn. Da stiller jeg meg undrende til en regjering som fremmer en kvalitetsmelding som det ikke følger en eneste krone med.
Kvalitet koster!
Og det vil koste mer å heve kvaliteten ytterligere. Skal samfunnet bli rikt må vi ta vare på alle enkeltmenneskene. Så til pengene kommer til kompetanseheving, fra regjeringen, må vi gjøre det vi alle kan gjøre som fremdeles ikke koster noe i rene kroner. Kvaliteten i relasjonene mellom enkeltmenneskene. Den er helt avgjørende for hvordan man opplever kvaliteten i barnehagen. Det å bli tatt imot av noen som ser en, bryr seg, hører, og møter en, gir en livsmot.
Å jobbe i barnehage krever at en har evne og vilje til å jobbe med seg selv slik at en stadig blir et bedre medmenneske. Uansett om en er fagarbeider, assistent, barnevernspedagog, lærer eller førskolelærer.
Har dere sett noen av filmene til Emil i det siste? Å se hvordan Emil blir dratt i øret eller filleristet av faren om han ikke var rask nok til å låse seg inn i snekkerbua, er ganske sjokkerende etter dagens standard. Likevel har filmene et godt perspektiv i følge Torleif Lundqist. Ingen barn har godt av pappaen til Emil, heller ikke Krøsa Maja, men hva hadde Emil blitt uten Alfred? Alle barn trenger en Alfred! Vi voksne kan velge å være Krøsa Maja eller Alfred.
La oss alle bruke den makten riktig, slik at samfunnet kan bli rikere og enkelmenneske få et bedre liv. Vi trenger ikke en kvalitetsmelding for å klare det. La oss i mellom tiden mens vi venter på at regjeringen skal satse på barn, fylle barnehagene med flere Alfred.
Til beste for barn, foreldre, ansatte og samfunnet for øvrig!
lindatenker.wordpress.com 
Heia Linda
Dette så veldig bra ut, du er flink:)
Hei Rigmor
Så glad jeg ble da du både var raskt innom og ikke minst la igjen en kommentar. Dette går fremover, og du kan tro jeg har planer om å få det til…:) Du kjenner jo meg. Det er bare å gjøre det!
Dette var mange viktige ord, Linda. Det sies mye om kvalitetheving i barnehagene, og da er det jo interessant å vite hva som legges i det? Vi skal ha flere fagutdannet personalet i barnehagene, men betyr det at alle fagutdannede er en «Alfred»? Hva kan gjøres for at de som allerede jobber i barnehagene, får hevet sin kompetanse? Både pedagoger og fagarb, assistenter osv. Kan noe gjøres innad i barnehagene får å få hevet kompetansen der, eller er det kun utdannelse som må til? Alle kan bli en «Alfred» i mine øyne:). Alle kan det, selv om de ikke har evnen til å se det kanskje akkurat i dag. Her trengs veiledning, og faktisk trening av «empati». Ja, tro det eller ei, men voksne trenger også å trene på å se andres vanskeligheter, og stille opp der det trengs. Tydelige voksne! Det mener jeg er nøkkelord her. Tydelige, omsorgsfulle voksene som er trygge på seg selv, som ikke er redd for å ta en «fight» om det trengs. Alle kan være en» Alfred», det valget er opp til hver enkelt å ta et standpunkt til. Jeg har tatt det valget! Jeg ønsker å være en «Alfred», men det krever til tider et mot, og en styrke som ikke alltid er like lett å bære. Flott blogg, Linda!
Hei Veronika!
Ja kvalitet er subjektiv og den er vanskelig å definere,og hvem skal definere den?
Barna ,foreldrene,ansatte,eiere eller samfunnet for øvrig?
Og det er klart at det kreves mot og styrke til å bære ansvaret for den viktigste verdiskapningen som barn er i et velferdsamfunn.
Jeg mener vi har en lang vei å gå for å få samfunnet til å se verdien av den jobben som blir gjort i alle barnehagene, og til det trenger vi både førskolelærere,fagarbeidere og assistenter,jeg mener også at kvaliteten ville kunne blitt hevet ved at vi åpner opp for andre typer pedagoger. Vi magler i dag ca.4000 førskolelærere og når det da snakkes om ytterligre økt pedagogtetthet så mener jeg at en må løse dette ved å slippe andre type pedagoger inn, fek. barnevern, musikk ,idrett,grunnskole,ernæring og kunstpedagoger. Slik vil barnehagesektoren ha muligheter for ytterligre kvalitetsheving og det vil lette oppfølgingen av rammeplanen.
I forhold til å være en «Alfred» mener jeg det samme som deg, alle kan bli en «Alfred» ved å se, føle og skjønne betydningen av det viktige arbeidet som det er å jobbe med barn. Det er bare vi som jobber i «felten» som kan løfte betydningen av det arbeidet som legges ned. Så til det kommer kompetansehevingsmidler fra regjeringen, mener jeg vi må begynne med det som ikke koster noe i rene kroner. Nemlig at vi alle må bli et bedre medmenneske til beste for barn. Nemlig en «Alfred»med eller uten utdannelse.
Lykke til med et godt valg!
Hei Linda.
Ja, betydningen av vårt arbeid i barnehagene, skulle på mange måter vært «verdsatt» mer etter min mening. Det skulle vært en dypere og bredere forståelse, av det arbeidet som legges ned rundt om i den enkelte barnehage. En førskolelærer skal se hvert enkelt barn, gi de en tro på seg selv «at jeg er verdt noe». Dette skal de ta med seg inn i skolen. Samtidig mener jeg også at alle førskolelærere har en enorm stor jobb med å få fram det beste i hver ansatt, og få fram fagligheten i det arbeidet de gjør. Så egentlig stusser jeg på hvor liten del av utdannelsen som går til ledelse? Ledelse er jo super viktig i en barnehage, så egentlig mener jeg dette skulle hatt en større del i førskole lærerutdannelsen. Dette kan jo tas som en fordypning, eller etterutdannelse. Men tror ikke alle tenker på det når de tar utdannelsen. Mye av arbeidet i barnehagene går jo til ledelse, innspirere de andre, finne fram interessefeltene deres, utvikle de videre her, og på den måten heve kompetansen innenfor barnehagen! Vi har manko på førskolelærere i landet vårt, som jobber i barnehager! Og hvorfor er det slik? Ferdig utdannede førskolelærere velger ofte andre yrker. Respekten for arbeidet i barnehagene ligger alt for lavt etter min mening. Fremdeles finner det alt for mange, som ikke ser betydningen av læringen, som finner sted i de første årene av et barns liv. Det ble en tung setning. Men dette skremmer meg!