Kostbar endring til liten nytte.

Kostbar endring til liten nytte.

Kunnskapsdepartementet tar grep. De vil styrke den pedagogiske bemanningen i barnehagene. Men hvor skal de ta pedagogene fra? Hvem skal betale for ansettelsene? Og hvilken effekt får departementets forslag egentlig?

Som barnehageeier og styreleder i Private Barnehagers Landsforbund omfavner jeg i utgangspunktet alle tiltak som kan bidra til å øke den allerede høye kvaliteten i norske barnehager.

Undersøkelser viser at kundene i norske barnehager er meget tilfredse med det tilbudet som daglig leveres. Men vi må ikke hvile på laurbærene.

Dagens tilbud må sikres.

Og vi må hele tiden være på jakt etter tiltakene som kan styrke den reelle kvaliteten i norske barnehager ytterligere.

Her har Kunnskapsdepartementet som overordnet myndighet et ansvar. Kommunene har ansvar som barnehagemyndighet. Og ikke minst har hver enkelt barnehageeier, private som kommunale, et stort ansvar. Hvordan kan jeg som barnehageeier få best mulig kvalitet ut av de rammene jeg er gitt av offentlige myndigheter? Hvordan kan jeg skape et best mulig barnehagetilbud for barn og foreldre i min barnehage?

For 2011 har Kunnskapsdepartementet satt seg et mål om å få inn flere pedagoger i norske barnehager. Dette skjer ved at departementet endrer forståelsen av reglene om pedagogisk bemanning i barnehagene.

En ny veileder til forskrift om pedagogisk bemanning, med klargjøringer om hvordan denne skal forstås, er ventet i løpet av våren.

– Vi gjør dette for å sikre barnehager av høy kvalitet og ivareta barns behov for omsorg, lek og læring er det nødvendig med tilstrekkelig antall pedagoger, forklarer statsråd Kristin Halvorsen.


Ifølge regelverket skal det være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og minimum én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. I dag legger de fleste barnehagene, både private og kommunale, til grunn en prosentvis beregning av pedagogressursen. Det betyr at en gruppe med 27 barn krever 1,5 årsverk pedagogisk leder.

Dette skal det nå bli slutt på, ifølge departementet. Den kommende innskjerpingen innebærer at barnehagene ikke lenger har anledning til å beregne prosentvis pedagogressurs. Det betyr eksempelvis at en gruppe på 20 barn over tre år vil kreve to pedagogiske ledere i full stilling.

Min første innvending mot denne innskjerpingen er den store mangelen på utdannet personale. På nettsidene til Utdanningsforbundet leser jeg at det allerede i dag mangler om lag 5.000 førskolelærere i norske barnehager. Særlig i pressområdene rundt Oslo og i flere av de andre store byene er dette et stort problem.

Her vil ikke departementets nye tolkning gi flere pedagoger i barnehagene. Det vil kun gi enda flere dispensasjoner fra utdanningskravet. Ufaglærte får høyere lønn og den reelle pedagogtettheten er som før. Alle søknadene om dispensasjon fra utdanningskravet vil dessuten bli en betydelig tidstyv, både i barnehagene og i kommunene.

For det andre.

Hvem skal betale for dette «pedagogløftet»?

Det følger ikke ekstra midler fra staten og kommunene hevder barnehagereformen er underfinansiert fra før. På sidene 14 til 17 i dette magasinet har barnehage.no sett nærmere på konsekvensene dette kan få for en enkelt barnehage i Bodø. PBL har beregnet kostnadene i de om lag 2.250 medlemsbarnehagene til å være om lag 500 millioner kroner. Per år. Dette er de økte utgiftene dersom alle medlemsbarnehagene går fra å beregne prosentvis pedagogressurs til å følge departementets nye tolkning. Uten økte overføringer er dette er midler som må tas fra andre deler av barnehagebudsjettet.

Alternativet for barnehagene er å si opp barn og samtidig si opp noen av de ansatte i barnehagene. I PBL-barnehagene kan det være snakk om flere tusen barnehageplasser. Dette vil kunne løse problemet for barnehagene, men bli en stor utfordring for samfunnet og kommunene som har plikt til å tilby barnehageplass til alle som er omfattet av den lovfestede rettigheten. Det vil være svært beklagelig om vi over natten får en ny og stor barnehagekø i Norge. Det fortjener ikke landets småbarnsfamilier.

Til sist mener jeg det er grunn til å stille det grunnleggende spørsmålet. Bidrar «pedagogløftet» egentlig til å styrke kvaliteten til beste for de om lag 270.000 barna i norske barnehager? Jeg tviler dessverre på det. At ufaglært arbeidskrav får høyere lønn, høyner ikke kvaliteten.

Når barnehagene skal dekke inn utgiftene til flere pedagoger på andre budsjettposter, vil det for mange bety at de er nødt til å si opp ansatte og resultatet blir paradoksalt nok færre ansatte per barn.

Førskolelærere har tariffestet fire timer ubunden arbeidstid per uke, tid som ikke brukes sammen med barna på avdelingene. Dersom barnehager tvinges til å erstatte annen arbeidskraft med pedagogisk leder på denne måten, kan konsekvensen bli forringelse av tilbudet til barn i barnehagen. Ikke styrking, slik intensjonen er.

Barnehagesektoren står dessuten foran et år med store endringer, ikke minst har både kommunene og private barnehager fått et helt nytt finansieringssystem å forholde seg til.

Overgangen fra statlig til kommunal finansiering byr på store utfordringer

– og det ville vært klokt av myndighetene å la sektoren fordøye den ene reformen før man tvinger gjennom en ny stor endring. Det viser all erfaring.

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Barnehagepolitikk, Linda tenker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s