Store tanker – ingen virkemidler

«Vi må tenke stort om de små», sier Kristin Halvorsen gang på gang.

Du kan nesten høre ekkoet av statsrådens seneste visjon når du reiser rundt i Barnehage-Norge.


Statsrådens nye mantra bærer bud om en vidløftig satsing på kvalitet og kvalitetsutvikling i norske barnehager. Ambisjonene er høye.

Barnehagesektoren har på relativt kort tid gått fra å være et smalt tilbud til en liten gruppe barn, til å bli et bredt tilbud til nesten alle barn.

Barnehagens samfunnsrolle er oppjustert og dette må få konsekvenser for hvordan vi tenker om de minste barna.

Som engasjert barnehagegründer, samt eier og driver av fem barnehager i Arendal er jeg i utgangspunktet glad for måten statsråden omtaler barnehagene på.

Vi har alle et ansvar for å bidra til å løfte statusen og anseelsen til sektoren vår. «Stort om de små»-retorikken kan være ett bidrag.

 Fokus på barnehagen som en avgjørende arena for barns utvikling er både viktig og riktig.

Likevel henger ikke uttalelsene fra statlig hold på greip.

For hvordan skal vi som arbeider ute i sektoren kunne omsette de gode intensjonene til praktiske resultater, til beste for barn, foreldre ansatte og samfunnet for øvrig?

 
 

Det må være samsvar mellom de politiske vyene fra sentralt hold og rammebetingelsene som gis barnehagene.

Hvis barnehagene skal være i stand til å gjennomføre en reell styrking av kvaliteten, må barnehagene ha rammer som muliggjør dette.

 Det må være realisme og troverdighet bak krav, ønsker og signaler som sendes ut fra statlig hold. 

 

I motsatt fall risikerer vi at visjoner om å tenke stort blir liggende som en klam hånd over sektoren, kun egnet til å gi tusenvis av ansatte dårlig samvittighet.

Dessverre har kunnskapsministeren gitt fra seg sitt viktigste virkemiddel for å sikre barnehagekvaliteten, nemlig de statlig øremerkede driftstilskuddene.

 Med fjerningen av statstilskuddet, mistet også Kristin Halvorsen kontroll med hvorvidt barnehagepengene kommer frem til barna i barnehagen.
Private Barnehagers Landsforbund er svært bekymret for konsekvensene av overgangen fra statlig til kommunal finansiering av barnehagesektoren.
Statstilskuddet har vært en forutsetning for den høye kvaliteten og det store mangfoldet i barnehagesektoren.

 har PBL brukt mye ressurser på å hente inn og analysere tall og opplysninger fra Kommune-Norge.

 Kommunenes egne tall viser at de i 2011 legger opp til storstilte innsparinger på barnehageområdet.

I snitt reduserer kommunene overføringene til kommunale og private barnehager med rundt ti prosent.

De som kjenner finansieringssystemet vet at kommunene, for å kutte bevilgningene til private barnehager, først er nødt til å redusere pengebruken i egne barnehager.

Dette er et alvorlig angrep på den høye kvaliteten og det store mangfoldet i norsk barnehagesektor.

Når vi i tillegg vet at mange kommuner praktiserer et stivbent regelverk med henhold til finansiering for nye barn som tas opp etter telledatoen,

til ugunst for både private barnehager og foreldre, blir situasjonen uholdbar.

4. mars redegjorde PBL for denne ekstraordinære situasjonen i møte med statsråd Kristin Halvorsen.

PBL opplevde at kunnskapsministeren tok våre bekymringsmeldinger på alvor og forventer at hun som ansvarlig statsråd vil ta nødvendige grep for å verne kvaliteten og mangfoldet i sektoren.

 I et innlegg på barnehage.no 8. mars kritiserer Fagforbundets Mette Henriksen Aas undertegnede og

Private Barnehagers Landsforbund for tåkelegging i forbindelse med beskrivelsen av barnehagenes situasjon.

Med henvisning til en artikkel i Dagens Næringsliv 5. mars, beskylder Aas private barnehager for å skjule pengestrømmer og PBL for å felle krokodilletårer.


At Fagforbundet angriper private barnehager er ikke nytt. Fagforbundet har sågar laget en egen «håndbok mot privatisering av barnehager».

Faktum er at private barnehager, ifølge undersøkelsene, har de mest fornøyde kundene og de mest fornøyde ansatte.

 I tillegg viser analysene at private barnehager driver mer rasjonelt enn andre barnehager.

 Mens barnehagene kjemper for å overleve og å kunne gi alle ansatte i barnehagene gode arbeidsvilkår, er Aas bekymret for utbyttet.

Utbyttet var ifølge Kunnskapsdepartementet 12 millioner kroner i 2009. 10 prosent kutt i sektoren, som det nå legges opp til, utgjør mellom 3 og 4 milliarder.

Realiteten er at én av tre private barnehager årlig driver med regnskapsmessig underskudd.

PBL oppfatter ikke at Aas og Fagforbundet har et reelt engasjement for å sikre at alle barnehagekronene brukes til beste for barn og ansatte i sektoren,

men for at de skal komme kun deres medlemmer i kommunale barnehager til gode.

 PBL er genuint opptatt av at alle barnehager må ha samfunnets aksept for hvordan barnehagene forvalter midler tildelt av det offentlige.

Derfor er PBLs prinsipielle standpunkt at et fremtidig utbytteregelverk må knyttes opp mot krav til kvalitet, slik dagens regelverk gjør.

 PS! Vi blir stadig større. Denne uken viste oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå at det nå er 277.000 barn i norske barnehager, neste 7.000 flere enn i fjor. Den samme statistikken viser at det nå er 87.400 ansatte i sektoren.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Linda tenker, Styrelederen i PBL har ordet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s