Å velge fra øverste hylle!

Å velge fra øverste hylle

Du husker sikkert  hvordan ønskelisten til jul så ut når du som femåring  lot  fantasien løpe fritt? Ja en valgte fritt fra øverste hylle, ingen hemninger. Ingen begrep om hva ting kostet. Ei heller om hva som var mulig å kjøpe i butikken.

Litt sånn føles det når barnehagene igjen har fått en murstein av en offentlig rapport i fanget.

Høsten 2010 kom Brenna-utvalget, etter utvalgsleder Loveleen Brenna, med sin rapport om det pedagogiske tilbudet til norske førskolebarn.

Gratis kjernetid for alle barn mellom tre og fem år og pedagogandel på minst 50 prosent var blant tiltakene som ble skissert. Brenna-rapporten høstet applaus fra enkelte og ble beskrevet som et meningsløst luftslott av andre.

Mandag 16. januar la Kjell Erik Øie og hans utvalg frem «NOU 2012:1 Til barns beste – ny lovgivning for barnehagene». NOU står for Norges offentlige utredninger og denne er nå avlagt til Kunnskapsdepartementet – og vil etter hvert bli sendt ut i sektoren på høring.

Jeg har i skrivende stund ikke lest hele utredningen, men jeg tror jeg har fått med meg hovedpunktene i det om lag 400 sider lange dokumentet.

Utvalgets mandat har vært å utrede om dagens barnehagelov fungerer etter hensiktene, samt å foreslå endringer i lovgivningen. Dette har vært helt på sin plass. Barnehagesektoren har de siste årene vært gjennom en utrolig utvikling preget av vekst, som omstilling. Nesten alle barn går nå i barnehage før de begynner på skolen. Det er et stort samfunnsansvar å sørge for at alle disse barna går i kvalitative gode barnehager. Kommunene har fra 2011 overtatt ansvaret for finansieringen av sektoren.

Det er i det hele tatt mange gode grunner til å se på hvordan styringen av sektoren fungerer.

Men når Øie-utvalget legger frem sine svar på de utfordringene barnehagene står overfor, vitner det om et utvalg som ikke har vært helt i kontakt med den virkeligheten de er satt til å vurdere.

Igjen popper det opp krav om flere pedagoger. 50 prosent av de ansatte i barnehagene skal ha pedagogisk utdanning. I en sektor det i dag er om lag 4.000 dispensasjoner fra utdanningskravet. Og igjen snakkes det om gratis barnehage for alle. Det er som et lite ekko fra oktober 2010.

I en perfekt verden hadde det vært enkelt å støtte slike forslag. Men slik er ikke situasjonen i Barnehage-Norge. Faktisk langt derifra. Etter at kommunene fra 2011 overtok ansvaret for finansieringen, brukes det færre offentlige kroner på barn i barnehager.

Tiltakene som skisseres i Øie-rapporten vil koste mange milliarder kroner å gjennomføre. Dette er penger det i dagens situasjon er urealistisk å tro at barnehagene vil bli tilført slik jeg ser det.

For oss i Private Barnehagers Landsforbund, som den siste har brukt mye av vår tid på å kartlegge og dokumentere effektene av ny finansiering, oppleves det hele ganske surrealistisk. Tilskuddene stuper. Kommunene skjærer ned på egne kostnader – eller de sier i alle fall i budsjettene at de skal skjære ned på egne kostnader – og private barnehager må pent følge etter. Samtidig ropes det på nye og dyre reformer.

Jeg er grunnleggende enig i at våre barn fortjener det beste.
Jeg liker veldig godt Kristin Halvorsens mantra «Tenk stort om de små» Det gjøres hver dag i barnehagene rundt om i landet. Men barnehagesektoren fortjener også litt edruelighet fra de som styrer i forhold til å skape forventninger. En barnehage kan ikke yte et bedre tilbud enn det storsamfunnet er villig til å betale for. Tilsvarende lærte jeg allerede som femåring, det var lov å ønske fra øverste hylle, det var slettes ikke sikkert at jeg fikk det.
Kristin Halvorsen, regjeringen og kommune politikerne kan sørger for at vi kan gjennomføre og sette tankene ut i live. Det er slettes ikke sikkert at de vil det, når det er de som må betale for det.

Surrealismen i det hele blir illustrert av at PBL, omtrent parallelt med at Kjell Erik Øie stolt overleverer sin rapport til statsråd Kristin Halvorsen, ser seg nødt til å sende ut følgende melding til sine 2.300 medlemsbarnehager:

«Hvis din kommune vedtar innsparinger i egne barnehager, må dere tilpasse dere til den nye økonomiske virkeligheten. For mange av dere betyr dette reduksjon i bemanningen. Dette er ikke riktig, rettferdig eller rimelig, men den brutale virkelighet.»

Dette er hverdagen som mange av landets barnehager står i per februar 2012.
Langt fra vidløftige visjoner om gratis barnehage og styrket pedagogisk bemanning.
Kristin Halvorsen og regjeringen må ikke glemme at deres omdømme bygges på historien deres, ikke på intensjonene deres. Suksess handler ikke om de har planlagt, men om hva de har produsert og gjennomført. Jeg sier gjerne ja takk til flere finansierte pedagoger og annet som kan heve kvaliteten i barnehagesektoren ytterligere, til beste for barn.
Inntil videre forholder jeg meg til at det er svært, svært sjeldent at en får velge fra øverste hylle.

Styreleder
Private Barnehagers Landsforbund
Linda Øygarden

Legg igjen en kommentar

Filed under Ukategorisert

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s