Category Archives: Arbeidsliv

Verdier og hva så?

Jeg er en flittig leser.

Og når jeg leser Guttorm Fløystad siste bok «verdier i verditapets tid», er verdier et tema som ligger mitt hjerte nær og som jeg daglig reflekterer over i mitt virke.

Verdier. Hvordan kan vi best arbeide for å utvikle og bevare gode verdier til barns beste og samfunnets beste, nå og i fremtiden?

«Verdier er normer og retningslinjer for atferd og handlinger mennesker imellom. Verdier kommer først og fremst til utrykk som normer for mellommenneskelig adferd. De fem viktigste verdier er: Respekt, likeverd, tilgivelse, rettferdighet og ydmykhet. Som det fremgår er alle verdiene relasjonsverdier.»

Guttorm Fløystad.

Vennskap og gode relasjoner i Soria Moria barnehagene

Samtidig vet vi at det finnes fem universelle kjerneverdier vi alle trenger å ha i bunn og som binder sammen mennesker over hele verden: Trygghet, glede, kjærlighet, frihet og fred. Dette er noe vi alle ønsker å ha i våre liv.

Våre verdier, våre overbevisninger og holdninger skapes blant annet i oppveksten. Vi som arbeider i barnehagene har derfor et stort ansvar, stor mulighet og anledning til å være med å overføre viktige verdier og holdninger til barn og unge.

Finnes det en felles handlingsregel? En felles gylden regel.

«Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.»

Den gjelder i alle de store religioner og i humanismen og i human-etikken.

Jeg mener også helt klart at det er i relasjoner verdier og holdninger overføres best, slik Guttorm Fløystad skisserer i sin bok. Det vil si at de mennesker vi omgir oss med, må praktisere alle de viktige verdiene og holdningene i relasjonene for at det skal skape forpliktelse.

Å overføre viktige verdier og holdninger til barna krever da svært bevisste voksne.

kreativitet og læring i Soria Moria barnehgene

Det kan være krevende og alltid skulle være bevisst i en hektisk hverdag både som profesjonell og som mor eller far, fordi verdier og holdninger praktiseres og utøves ofte ubevisst. Det fritar oss derimot ikke fra ansvar og forpliktelse.

Går en til den nye rammeplanen står det: « (…) Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til utrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene.»

Jeg vil det skal være en tydelig retning og ledelse for hvordan vår holdning til barn, våre verdier og vårt samspill med barn skal være i Soria Moria også de neste 5 årene. Om dette skal lykkes er det mine evner til å knytte til meg ledere og andre tverrfaglig fagpersoner som er dyktigere enn meg selv og som jobber direkte i relasjon med barn, foreldre og personell, avgjørende for om vi lykkes med verdiforpliktelse over tid.

Natur og miljøkunst Soria Moria Barnehage

Vi har i Soria Moria barnehagene jobbet i mange år med anerkjennende kommunikasjon og vil de neste fem årene ta i bruk ytterlige flere verktøy som blant annet «være sammen» prosjektet og NLP for å underbygge anerkjennende kommunikasjon i arbeidet med barn og personell. Les mer om «være sammen» prosjektet her: Les mer om NLP her:

Jeg er trygg på mine verdier og jeg har valgt holdning til livet, jeg er stolt av og glad i våre ansatte, og kan stå for det produktet vi hver dag ønsker å levere.

Jeg mener også vi har lykkes relativt godt med dette til nå. Samtidig er dette en kontinuerlig pågående prosess. Det krever fokus på ledelse, kompetanseheving, bevisstgjøring, anerkjennende kommunikasjon, refleksjon, selvledelse og tilstedeværelse hos den enkelte, samt at vi tar i bruk alle de ressursene som hver enkelt innehar.

Se, høre, lukte, kjenne  og smake i Soria Moria barnehagene

For meg er Soria Moria en eventyrlig mulighet for stadig å vokse, følelsesmessig, sosialt, åndelig, fysisk, intellektuelt og økonomisk. Det er det som driver meg.- samtidig som jeg bidrar for andre på en positiv måte.

Veien til suksess er alltid under arbeid.

Den er en fremtidsrettet kurs- ikke et mål i seg selv som skal nåes.

Virksomhetsplanen til Soria Moria barnehagene 2013-2018 vil geleide dere gjennom min og Soria Morias visjon, identitet, verdier, holdninger og troer. Dere vil få en brei innsikt i hva vi vil ta i bruk av verktøy og pedagogikk for å gi deres barn det vi mener er et særdeles godt helhetlig barnehagetilbud i utvikling, og som favner bredt fra danning, omsorg, lek og læring. Her kan du lese hele virksomhetsplanen:

Gjennom våre ressurser, evner og strategier vil Soria Moria de neste fem årene skape et miljø som er til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Helt til slutt vil jeg sitere Henry Ford.

«Å komme sammen er begynnelsen.

Å holde sammen er fremskritt.

Å arbeide sammen er suksess.»

La oss sammen arbeide til beste for ditt og andres barn. Våre barn.

Omsorg, utvikling og danning av barn er helt klart et samfunnsanliggende og noe vi alle må ta på største alvor.

Sansebasert læring og nytelse i Soria Moria barnehagene

Reklamer

2 kommentarer

Filed under Anerkjennende kommunikasjon, Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Den gyldene regel, Linda tenker, Soria Moria barnehager, Virksomhetsplan

Styrelederens kommentar

«Men én ting har vi til felles. Vi er ledere og eiere av private barnehager.»
«Knut fra Storebrand ga oss en slags pensjons-standup – og fascinerte sikkert flere enn undertegnede med den.»
«Større bevissthet rundt vår rolle som barnehageledere er en forutsetning for fortsatt innovasjon og utvikling i sektor.»
Unik samling for 300 barnehageledere
Tilbake på jobb er jeg full av inntrykk. Jeg har lært mye nytt. Jeg har fått påfyll av ny motivasjon som jeg skal bruke i mitt virke med våre fem barnehager i Arendal . Jeg har møtt gode kolleger fra fjern og nær. Jeg har vedlikeholdt gamle vennskap. Og jeg har stiftet noen nye bekjentskaper.
Slik har Lederkonferansen 2012 vært for meg.
Jeg er fast gjest på dette årlige arrangementet til Private Barnehagers Landsforbund. Jeg reiser alltid hjem igjen med en god følelse av samhold og ny giv. Så også i år.
Som styreleder i PBL er jeg forpliktet til å skryte av arrangementet, tenker kanskje du. Men min kjærlighet til PBLs lederkonferanse er ektefølt og reell – og ikke et bare programmessig skryt fra en av innsiderne.
Konferansens første dag er viet sosialt og uformelt samvær med likesinnede. 300 mennesker fra ulike kanter av landet. Med ulik bakgrunn og forskjellige ståsted. Men én ting har vi til felles. Vi er ledere og eiere av private barnehager.
I lavvoene treffer vi gamle kjente og hilser på nye. Og idet Arild, på vegne av PBL-administrasjonen, ønsker oss velkommen til Bodø, er stemningen satt. I år synes jeg personlig det var spennende å se Bodø fra et av byens utsiktspunkter. Og ikke bare Bodø, men fra Turisthytta hadde vi utsikt hele veien til et Lofoten og Vesterålen badet i kveldslys. Bodø imponerer meg med sin mektige natur gang på gang.
I løpet av det faglige programmet i Bodø kulturhus ble vi tatt med på en faglig reise som inneholdt foredrag om teamarbeid i barnehagen, om hvordan vi kan håndtere hersketeknikker, lederen og lederrollen, sosial kommunikasjon i barnehagen, konsekvensene av den nye pensjonsreformen og varslerens tøffe valg.
Med andre ord et temmelig bredt sammensatt og variert program.
Elaine Eksvärds kunnskaper om og refleksjoner rundt hersketeknikker var både gøy og lærerikt på en og samme tid. Det er noe deilig avslappende med å høre på foredragsholdere som både synes å ha full oversikt over temaet de foreleser om, men som også klarer å fange oss med sin fremtoning, sin lune humor og sin tilstedeværelse på scenen.
Jeg har i alle fall tatt et par triks med meg hjem i kofferten. De akter jeg å bruke hvis situasjonen skulle kreve det.
Vi har fått bevist at det går an å orientere godt om konsekvensene av pensjonsreformen (gjesp) og samtidig få en fullsatt sal til å bryte ut i spontan latter. Flere ganger.
Knut fra Storebrand ga oss en slags pensjons-standup – og fascinerte sikkert flere enn undertegnede med den.
Paul Otto Brunstad startet nedtonet og informativt. Men tok formelig fyr da han – ifølge seg selv litt på siden av manus – delte noen av sine sterke og personlige bekymringer for vår sektor.
Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen snakket lenge og engasjert om barnehager og sosiale medier. Veldig inspirerende for en hobbyblogger som meg, som også er fascinert av de nye mediene og deres rolle i det nye medielandskapet. Her er det mange muligheter, men slik jeg ser det også en del fallgruver, det kan være lurt å gå veien om godt forarbeid.
Elin Ørjasæters spennende skråblikk på ledelse og lederrollen var for meg den perfekte avslutning. Passe underholdende, passe informativt på slutten av konferansedag to. Dessuten var vi tilbake der mye av fokuset bør ligge på en konferanse som denne. Nemlig ved oss som ledere.
For større bevissthet rundt vår rolle som barnehageledere er en forutsetning for fortsatt innovasjon og utvikling i sektor.
Og ettersom dette – for å være nøktern – ikke er noe sentralt tema i barnehagelærerutdanningen, er det viktig at vi samles på arrangementer som dette.
Håper vi ses til neste år!
PS! Jeg vil igjen benytte anledningen til å gratulere de to prisvinnerne som ble hedret under Lederkonferansen 2012: Årets barnehageleder Per Mikkel Haldorsen og Årets barnehageinspirator Liv Ingrid Fjellanger. Gratulerer begge, med strålende innsats for norsk barnehagesektor!

2 kommentarer

Filed under Arbeidsliv, Barnehagepolitikk, Ledelse, Linda tenker

Sosiale medier og adferd

«Vi har den med oss overalt og vi sjekker nettet hvor som helst, når som helst.»
«Det nye mediebildet visker ut skillene mellom jobb og privatliv og byr på mang en utfordring – også for oss i barnehagene.»
«Dersom en barnehageansatt har en adferd på sosiale medier som er egnet til å skade eget eller barnehagens omdømme, er det ikke Facebook som er problemet. Det er adferden.»

Sosial galskap?
På få år har sosiale medier revolusjonert måten vi kommuniserer med hverandre på. Hvilke utfordringer skaper det for barnehagen?
Dette er utgangspunktet for hovedoppslaget i denne utgaven av magasinet barnehage.no. Jeg vil her dele noen av mine tanker om dette temaet.
Mer enn to millioner nordmenn sjekker Facebook daglig. Nettsamfunnet har for lengst passert nasjonale mediegiganter som VG og NRKs radiokanal P1 på listen over mest brukte medier. I tillegg finnes andre sosiale medier som Twitter, Google+ og LinkedIn, men disse er foreløpig små sammenlignet med Mark Zuckerbergs eventyrlige suksess.
Samtidig har bruken av såkalte smarttelefoner eksplodert. Med store skjermer og avanserte operativsystem er de som små datamaskiner, velegnet også for surfing på Internett. Vi har den med oss overalt og vi sjekker nettet hvor som helst, når som helst.
Facebook-feeden er aldri mer enn et par tastetrykk unna. Og har du noe på hjertet, kan du raskt legge ut en statusoppdatering.
Det nye mediebildet visker ut skillene mellom jobb og privatliv og byr på mang en utfordring – også for oss i barnehagene.
Skal barnehagen ha egen profil på Facebook? Skal en slik profil være åpen, for eksempel ved at besøkende kan poste innlegg på siden? Skal ansatte kunne bruke egen mobil i arbeidstiden? Skal ansatte kunne sjekke Facebook i arbeidstiden? Bør ansatte kunne være venner med foreldrene på Facebook? Bør ansatte kunne ytre seg om jobbrelaterte forhold i sosiale medier? Bør barnehagen bruke sosiale medier som kanal for kommunikasjon med foreldrene? Bør barnehagen overvåke hva som kommuniseres om barnehagen i sosiale medier?
For oss i barnehagene er det spesielt viktig å tenke gjennom disse problemstillingene. Vi må aldri akseptere mediebruk som kan gå på akkord med barnas sikkerhet. Ei heller bør vi akseptere bruk som kan svekke kvaliteten på og tilliten til det barnehagetilbudet vi er satt til å levere.
Dette er prinsipper som bør ligge til grunn for enhver barnehage som utformer sine egne retningslinjer på dette området.
I mange barnehager diskuterer de hvorvidt ansatte og ledere skal kunne være Facebook-venn med foreldre i barnehagen. Noen har innført forbud. Bakgrunnen kan være at enkelte har publisert kommentarer eller bilder som ikke kan sies å være forenelige med den rollen de har i barnehagen.bar
Jeg mener forbud, eller sågar sterk anbefaling om ikke å være Facebook-venn med foreldre, er galt spor. Det ene er at en barnehagen så vidt jeg forstår ikke har hjemmel til å stille slike krav.
Dessuten: Dersom en barnehageansatt har en adferd på sosiale medier som er egnet til å skade eget eller barnehagens omdømme, er det ikke Facebook som er problemet. Det er adferden, enten det er kommentarer, bilder eller andre forhold det dreier seg om.
Da er det adferden som bør korrigeres. For Internett er kommet for å bli. Og det er nok de nye mediene også.
Foreldre og andre vil jo uansett kunne få tilgang til den aktuelle Facebook-profilen. Enten fordi eieren ikke har lukket den, eller via andre i brukerens Facebook-nettverk.
Om en ansatt har en adferd som ikke er forenelig med barnehagens verdigrunnlag – og kanskje gir grunnlag for å stille spørsmål ved vedkommendes egnethet i arbeidet – er det langt på vei irrelevant om dette kommer til uttrykk i nærbutikken, på nettet eller andre arenaer.
Til syvende og sist handler det om at vi alle er bevisste på at vi er representanter for vår barnehage og vår bransje, også etter at vi har gått ut gjennom barnehageporten om ettermiddagen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Linda tenker

Hjelp, vi skal privatiseres!

Så snart en ny kommune lufter ideen om å privatisere sine egne barnehager, bryter rabalderet løs igjen.

Kommunal ansvarsfraskrivelse. Knefall for profittjegerne. Gambling med kvaliteten. Og rasering av rettighetene til de ansatte. Påstandene er mange og harde. De fremføres som regel av representanter for arbeidstakerorganisasjonene og noen ganger partiene på venstresiden i politikken.

Dessverre er argumentene mot privatisering i stor grad tuftet på myter og usannheter om private barnehager.

La meg først anerkjenne de berørte partenes rett til uttrykke skepsis mot endringene som foreslås. Jeg har forståelse for at ansatte, kanskje har de jobbet 20 år i den kommunale barnehagen, ønsker å beholde sin arbeidsgiver. Det er menneskelig å være skeptisk til forandringer. Især hvis de gjelder egen arbeidsplass. Emosjonene som disse prosessene utløser skal vi derfor ha respekt for.

Men jeg har ingen forståelse for at de ansatte, eller deres representanter, i slike saker velger å kjempe denne kampen på en måte som bidrar til å diskreditere den gode innsatsen som hver dag legges ned i landets 3.500 private barnehager. Det er urimelig, usaklig og totalt uakseptabelt.

Mange kommuner har i løpet av de siste årene vurdert å overlate driften av kommunale barnehager helt eller delvis til private aktører. Deriblant kommuner som Grimstad, Narvik, Nøtterøy, Rygge, Haugesund, Larvik, Tvedestrand, Moss, Oslo, Lenvik, Bodø, Halden og Tromsø.

Flere av prosessene er økonomisk motivert. Kommunen innser at private aktører kan drive barnehagene minst like bra, men til en lavere kostnad. Etter at kommunen selv overtok ansvaret for finansieringen av private barnehager snur de nå hver stein for å effektivisere driften. Da dukker forslaget om privatisering opp.

Mange fristes også av at de ved å kun ha private barnehager kan benytte de nasjonale tilskuddsatsene – og unngår de, for mange, kompliserte beregningene av tilskudd til private barnehager.

Det paradoksale med denne utviklingen er at det er SV som har innført systemet som synes å tvinge frem privatiseringsprosessene. Og SV har som vi vet ikke akkurat programfestet et ønske om flere private barnehager på bekostning av kommunale. Tvert imot.

Enkelte kommuner – som Bømlo, Sigdal og Sauherad – har tatt steget ut og gjennomført fullprivatisering. Disse kommunene synes å leve fint med sine private barnehager – og det med god grunn:
Private barnehager er ikke – som enkelte synes å tro – noe eksperiment iverksatt for å nå full barnehagedekning. Landets aller første barnehage, etablert på begynnelsen av 1800-tallet, var privat og i dag har nær halvparten av alle barnehagebarn plass i en privat barnehage. Private barnehager har en lang og stolt historie i Norge. 

Den private delen av barnehagebransjen er en mangfoldig sektor med et variert og unikt tilbud. Barnehagene drives av langsiktige og innovative eiere med store ambisjoner for egen barnehage og sektoren for øvrig. Mange av disse er kvinnelige førskolelærere og gründere som har skapt sin barnehagedrøm.

Private barnehager scorer bedre enn offentlige barnehager på alle kjente nasjonale undersøkelser om foreldrenes brukertilfredshet. Ifølge foreldrene leverer de altså et bedre tilbud enn det kommunene selv klarer å gjøre, og det i et tilskuddsystem som systematisk favoriserer kommunens egne barnehager. Dette nevner jeg ikke for å snakke ned de kommunale barnehagene. Men som en faktaopplysning til de som stiller spørsmål ved hvordan kommunen kan tillate seg å anbudsutsette barn og ansatte.

Barnehagesektoren er en gjennomregulert sektor hvor de private barnehagene skal følge de samme kvalitetskravene som de kommunale barnehagene de konkurrer med. Likt krav til areal per barn, likt krav bemanning og samme foreldrebetaling fastsatt av Stortinget.

De aller fleste barnehagene har ordnede lønns- og arbeidsforhold for sine ansatte. PBL-A – arbeidsgiverseksjonen i Private Barnehagers Landsforbund har om lag 1.580 medlemsbedrifter med til sammen 22.000 ansatte. Når private barnehager, forhåpentlig om få år, mottar de samme offentlige tilskuddene som kommunale barnehager vil flere barnehager ha råd til å slutte seg til tariffbestemmelsene i PBL-A eller andre arbeidsgiverorganisasjoner.

Det er altså mange og tungtveiende grunner til å opprettholde og kanskje sågar øke andelen private barnehager.

En slik utvikling vil ikke bidra til å svekke barnehagetilbudet. Men tvert imot å styrke det.

5 kommentarer

Filed under Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Linda tenker

Store tanker – ingen virkemidler

«Vi må tenke stort om de små», sier Kristin Halvorsen gang på gang.

Du kan nesten høre ekkoet av statsrådens seneste visjon når du reiser rundt i Barnehage-Norge.


Statsrådens nye mantra bærer bud om en vidløftig satsing på kvalitet og kvalitetsutvikling i norske barnehager. Ambisjonene er høye.

Barnehagesektoren har på relativt kort tid gått fra å være et smalt tilbud til en liten gruppe barn, til å bli et bredt tilbud til nesten alle barn.

Barnehagens samfunnsrolle er oppjustert og dette må få konsekvenser for hvordan vi tenker om de minste barna.

Som engasjert barnehagegründer, samt eier og driver av fem barnehager i Arendal er jeg i utgangspunktet glad for måten statsråden omtaler barnehagene på.

Vi har alle et ansvar for å bidra til å løfte statusen og anseelsen til sektoren vår. «Stort om de små»-retorikken kan være ett bidrag.

 Fokus på barnehagen som en avgjørende arena for barns utvikling er både viktig og riktig.

Likevel henger ikke uttalelsene fra statlig hold på greip.

For hvordan skal vi som arbeider ute i sektoren kunne omsette de gode intensjonene til praktiske resultater, til beste for barn, foreldre ansatte og samfunnet for øvrig?

 
 

Det må være samsvar mellom de politiske vyene fra sentralt hold og rammebetingelsene som gis barnehagene.

Hvis barnehagene skal være i stand til å gjennomføre en reell styrking av kvaliteten, må barnehagene ha rammer som muliggjør dette.

 Det må være realisme og troverdighet bak krav, ønsker og signaler som sendes ut fra statlig hold. 

 

I motsatt fall risikerer vi at visjoner om å tenke stort blir liggende som en klam hånd over sektoren, kun egnet til å gi tusenvis av ansatte dårlig samvittighet.

Dessverre har kunnskapsministeren gitt fra seg sitt viktigste virkemiddel for å sikre barnehagekvaliteten, nemlig de statlig øremerkede driftstilskuddene.

 Med fjerningen av statstilskuddet, mistet også Kristin Halvorsen kontroll med hvorvidt barnehagepengene kommer frem til barna i barnehagen.
Private Barnehagers Landsforbund er svært bekymret for konsekvensene av overgangen fra statlig til kommunal finansiering av barnehagesektoren.
Statstilskuddet har vært en forutsetning for den høye kvaliteten og det store mangfoldet i barnehagesektoren.

 har PBL brukt mye ressurser på å hente inn og analysere tall og opplysninger fra Kommune-Norge.

 Kommunenes egne tall viser at de i 2011 legger opp til storstilte innsparinger på barnehageområdet.

I snitt reduserer kommunene overføringene til kommunale og private barnehager med rundt ti prosent.

De som kjenner finansieringssystemet vet at kommunene, for å kutte bevilgningene til private barnehager, først er nødt til å redusere pengebruken i egne barnehager.

Dette er et alvorlig angrep på den høye kvaliteten og det store mangfoldet i norsk barnehagesektor.

Når vi i tillegg vet at mange kommuner praktiserer et stivbent regelverk med henhold til finansiering for nye barn som tas opp etter telledatoen,

til ugunst for både private barnehager og foreldre, blir situasjonen uholdbar.

4. mars redegjorde PBL for denne ekstraordinære situasjonen i møte med statsråd Kristin Halvorsen.

PBL opplevde at kunnskapsministeren tok våre bekymringsmeldinger på alvor og forventer at hun som ansvarlig statsråd vil ta nødvendige grep for å verne kvaliteten og mangfoldet i sektoren.

 I et innlegg på barnehage.no 8. mars kritiserer Fagforbundets Mette Henriksen Aas undertegnede og

Private Barnehagers Landsforbund for tåkelegging i forbindelse med beskrivelsen av barnehagenes situasjon.

Med henvisning til en artikkel i Dagens Næringsliv 5. mars, beskylder Aas private barnehager for å skjule pengestrømmer og PBL for å felle krokodilletårer.


At Fagforbundet angriper private barnehager er ikke nytt. Fagforbundet har sågar laget en egen «håndbok mot privatisering av barnehager».

Faktum er at private barnehager, ifølge undersøkelsene, har de mest fornøyde kundene og de mest fornøyde ansatte.

 I tillegg viser analysene at private barnehager driver mer rasjonelt enn andre barnehager.

 Mens barnehagene kjemper for å overleve og å kunne gi alle ansatte i barnehagene gode arbeidsvilkår, er Aas bekymret for utbyttet.

Utbyttet var ifølge Kunnskapsdepartementet 12 millioner kroner i 2009. 10 prosent kutt i sektoren, som det nå legges opp til, utgjør mellom 3 og 4 milliarder.

Realiteten er at én av tre private barnehager årlig driver med regnskapsmessig underskudd.

PBL oppfatter ikke at Aas og Fagforbundet har et reelt engasjement for å sikre at alle barnehagekronene brukes til beste for barn og ansatte i sektoren,

men for at de skal komme kun deres medlemmer i kommunale barnehager til gode.

 PBL er genuint opptatt av at alle barnehager må ha samfunnets aksept for hvordan barnehagene forvalter midler tildelt av det offentlige.

Derfor er PBLs prinsipielle standpunkt at et fremtidig utbytteregelverk må knyttes opp mot krav til kvalitet, slik dagens regelverk gjør.

 PS! Vi blir stadig større. Denne uken viste oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå at det nå er 277.000 barn i norske barnehager, neste 7.000 flere enn i fjor. Den samme statistikken viser at det nå er 87.400 ansatte i sektoren.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Linda tenker, Styrelederen i PBL har ordet

Kostbar endring til liten nytte.

Kostbar endring til liten nytte.

Kunnskapsdepartementet tar grep. De vil styrke den pedagogiske bemanningen i barnehagene. Men hvor skal de ta pedagogene fra? Hvem skal betale for ansettelsene? Og hvilken effekt får departementets forslag egentlig?

Som barnehageeier og styreleder i Private Barnehagers Landsforbund omfavner jeg i utgangspunktet alle tiltak som kan bidra til å øke den allerede høye kvaliteten i norske barnehager.

Undersøkelser viser at kundene i norske barnehager er meget tilfredse med det tilbudet som daglig leveres. Men vi må ikke hvile på laurbærene.

Dagens tilbud må sikres.

Og vi må hele tiden være på jakt etter tiltakene som kan styrke den reelle kvaliteten i norske barnehager ytterligere.

Her har Kunnskapsdepartementet som overordnet myndighet et ansvar. Kommunene har ansvar som barnehagemyndighet. Og ikke minst har hver enkelt barnehageeier, private som kommunale, et stort ansvar. Hvordan kan jeg som barnehageeier få best mulig kvalitet ut av de rammene jeg er gitt av offentlige myndigheter? Hvordan kan jeg skape et best mulig barnehagetilbud for barn og foreldre i min barnehage?

For 2011 har Kunnskapsdepartementet satt seg et mål om å få inn flere pedagoger i norske barnehager. Dette skjer ved at departementet endrer forståelsen av reglene om pedagogisk bemanning i barnehagene.

En ny veileder til forskrift om pedagogisk bemanning, med klargjøringer om hvordan denne skal forstås, er ventet i løpet av våren.

– Vi gjør dette for å sikre barnehager av høy kvalitet og ivareta barns behov for omsorg, lek og læring er det nødvendig med tilstrekkelig antall pedagoger, forklarer statsråd Kristin Halvorsen.


Ifølge regelverket skal det være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og minimum én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. I dag legger de fleste barnehagene, både private og kommunale, til grunn en prosentvis beregning av pedagogressursen. Det betyr at en gruppe med 27 barn krever 1,5 årsverk pedagogisk leder.

Dette skal det nå bli slutt på, ifølge departementet. Den kommende innskjerpingen innebærer at barnehagene ikke lenger har anledning til å beregne prosentvis pedagogressurs. Det betyr eksempelvis at en gruppe på 20 barn over tre år vil kreve to pedagogiske ledere i full stilling.

Min første innvending mot denne innskjerpingen er den store mangelen på utdannet personale. På nettsidene til Utdanningsforbundet leser jeg at det allerede i dag mangler om lag 5.000 førskolelærere i norske barnehager. Særlig i pressområdene rundt Oslo og i flere av de andre store byene er dette et stort problem.

Her vil ikke departementets nye tolkning gi flere pedagoger i barnehagene. Det vil kun gi enda flere dispensasjoner fra utdanningskravet. Ufaglærte får høyere lønn og den reelle pedagogtettheten er som før. Alle søknadene om dispensasjon fra utdanningskravet vil dessuten bli en betydelig tidstyv, både i barnehagene og i kommunene.

For det andre.

Hvem skal betale for dette «pedagogløftet»?

Det følger ikke ekstra midler fra staten og kommunene hevder barnehagereformen er underfinansiert fra før. På sidene 14 til 17 i dette magasinet har barnehage.no sett nærmere på konsekvensene dette kan få for en enkelt barnehage i Bodø. PBL har beregnet kostnadene i de om lag 2.250 medlemsbarnehagene til å være om lag 500 millioner kroner. Per år. Dette er de økte utgiftene dersom alle medlemsbarnehagene går fra å beregne prosentvis pedagogressurs til å følge departementets nye tolkning. Uten økte overføringer er dette er midler som må tas fra andre deler av barnehagebudsjettet.

Alternativet for barnehagene er å si opp barn og samtidig si opp noen av de ansatte i barnehagene. I PBL-barnehagene kan det være snakk om flere tusen barnehageplasser. Dette vil kunne løse problemet for barnehagene, men bli en stor utfordring for samfunnet og kommunene som har plikt til å tilby barnehageplass til alle som er omfattet av den lovfestede rettigheten. Det vil være svært beklagelig om vi over natten får en ny og stor barnehagekø i Norge. Det fortjener ikke landets småbarnsfamilier.

Til sist mener jeg det er grunn til å stille det grunnleggende spørsmålet. Bidrar «pedagogløftet» egentlig til å styrke kvaliteten til beste for de om lag 270.000 barna i norske barnehager? Jeg tviler dessverre på det. At ufaglært arbeidskrav får høyere lønn, høyner ikke kvaliteten.

Når barnehagene skal dekke inn utgiftene til flere pedagoger på andre budsjettposter, vil det for mange bety at de er nødt til å si opp ansatte og resultatet blir paradoksalt nok færre ansatte per barn.

Førskolelærere har tariffestet fire timer ubunden arbeidstid per uke, tid som ikke brukes sammen med barna på avdelingene. Dersom barnehager tvinges til å erstatte annen arbeidskraft med pedagogisk leder på denne måten, kan konsekvensen bli forringelse av tilbudet til barn i barnehagen. Ikke styrking, slik intensjonen er.

Barnehagesektoren står dessuten foran et år med store endringer, ikke minst har både kommunene og private barnehager fått et helt nytt finansieringssystem å forholde seg til.

Overgangen fra statlig til kommunal finansiering byr på store utfordringer

– og det ville vært klokt av myndighetene å la sektoren fordøye den ene reformen før man tvinger gjennom en ny stor endring. Det viser all erfaring.

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Barnehagepolitikk, Linda tenker

Om å roe ned og ha tillit

Høringen om den nye barnehageloven har skapt et enormt engasjement. Nesten daglig har vi kunne lese ytringer fra alle hold om det nye lovforslaget i mediene.. Det er de private aktørene og PBL som helt klart har fått mest støtte. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ba tidlig Private Barnehagers Landsforbund roe seg ned. Som styreleder for denne organisasjonen har jeg prøvd på nettopp dette.

Formålsparagrafen til PBL er

«å fremme kvaliteten og verdiskapningen for medlemsbarnehagene til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.”

I denne rekkefølgen. Slik situasjonen utviklet seg en stund var det vanskelig å holde seg i ro.

At en hel sektor blir betegnet som baroner og baronesser er direkte provoserende og ikke fortjent, i en sektor som hovedsakelig består av hardt arbeidende og nøkterne kvinner.Sentrale AP- politikere engasjert seg og kom på banen med stadig grovere beskyldninger mot de som driver private barnehager og PBL. Først ut var Arild Stokke Grande- AP , som beskylder PBL for å ”skyve barn og foreldre foran seg og løpe storkapitalens ærend” på Aps hjemmeside og diverse medier.

Deretter oppretter Gunn Karin Gjul –AP , en facebook gruppe som er totalt i mot utbytte til private barnehager. Dette skjer samtidig som høringsuttalelsen er til behandling i Kunnskaps departementet, og som skal til Stortinget. Helga Pedersen AP- kom på banen og sier i sitt leserinnlegg i VG, ” I fjor arbeidet PBL for likebehandling av private og offentlige barnehager. Nå vil de ta pengene fra ungene, og gi pengene til noen rike barnehageonkler i stede for.

Denne prioriteringen blir det vanskelig å forklare foreldre og hardt arbeidene barnehageansatte.” Dette er så langt fra PBLs virkeligheten som en kan komme.

I PBL sitt høringssvar står helt klart: ”PBL er således positiv til rettslige reguleringer som begrenser adgangen til å ta urimelige uttak av verdier i driftsår. Vi ser imidlertid ikke behov for regulering av uttak av verdier ved opphør eller salg.” PBL mener også at om Kristin Halvorsens intensjon om at pengene skal komme barna tilgode, må det settes kvalitetskriterier også før en kan ta ut utbytte. PBL finner det ikke problematisk at det settes krav til like lønns og arbeidsvilkår samt andre kvalitetskriterier når økonomisk likeverdig behandling et innført fullt ut.

19.august reiste vi til Oslo for å møte Kristin Halvorsen.

  • Vi var innstilt på å finne konstruktive løsninger. Fordi det finnes elementer som en kan komme til å enes om.
  • Vi møtte en imøtekommende, tydelig og samarbeidsvillig Kristin Halvorsen.
  • Tydelig på at hun trenger de private barnehagene.
  • Tydelig på at dette er en reell høringsrunde.
  • Tydelig på at hun ønsker å samarbeide med pbl for å finne en løsning som pbl kan enes om.
  • Tydelig på at hun er villig til å bruke mer tid om det trengs for å finne gode løsninger.
  • Tydelig på at hun ser og skjønner utfordringen med å trekke tilbake opptjente verdier.
  • Tydelig på at det blir et tak på utbytte.
  • Tydelig på at skal vi fortsatt ha full barnehagedekning og kvalitet, må det skapes ro, forutsigbarhet og rammevilkår for de private barnehagene.Tydelig på at det er hun som har mest å vinne på å bevare full barnehagedekning.

Kristin Halvorsen har klart å ro meg ned så langt, og jeg forventer at hun kommer på lederkonferansen 6.september og har et like tydelig budskap til dere.

Jeg velger å ha tillit til Kristin Halvorsen så langt. Så gjenstår det å se om hun er tilliten verdig.

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Styrelederen i PBL har ordet