Category Archives: Barnehagepolitikk

Lekens plass i barnehagen

I debatten som går i media drøftes nå lekens plass i barnehagen. Dagens rammeplan er tydelig på lekens betydning for dannelse og læring. Også i andre utkast til ny ramme plan (2015, s 5), står det: «Barnehagens arbeid skal kjennetegnes ved at personalet forstår verdien av lek og har kunnskap om hvordan lek er en viktig være- og læreform for barn.»
Forslaget om obligatorisk barnehage for 5-åringene, og spissformulerte beskrivelser av små barn pent oppstilt på pulter på rad og rekke, stemmer dårlig med det sosialkonstruktuvistiske læringssynet og forståelsen av små menneskers behov for å utvikle seg i eget tempo og etter egne behov. I Soria Moria barnehagene tenker vi at det ikke trenger å være enten eller, men gjerne både og.
I barnehagen må det være plass til både lek og læring, hånd i hånd. Fordi barn lærer aller best gjennom lek. I eget tempo skal det enkelte barn få gå sin vei, med varme, trygge voksne rundt seg, som veileder, støtter og bidrar til trivsel, vekst og dannelse.
Humor, glede og lek i Soria Moria
«Mennesket leker bare når det i ordets rette forstand er menneske, og det er bare helt og fullt menneske når det leker»
Margareta Ohman
I barnehagene våre jobber vi aktivt med å møte barna på en anerkjennende måte. Vi vil se enkeltindividet, men også gruppa, og samspillet barna imellom. Vi er en pedagogisk institusjon som på en profesjonell måte skal formidle grunnleggende verdier til barna og styrke deres evne til å møte samfunnets felles normer, krav og utfordringer.
Raushet, tydelighet, frihet, fred, toleranse, respekt, samhørighet, fellesskap og vennskap, glede, kjærlighet og harmoni er viktige verdier i arbeidet vårt.
I virksomhetsplanen vår (s 17) står det: «I langsomt nærvær med barn (og voksne) kan vi bevare det gode fra og i barndommen. Lekende, aktive voksne som tør å leve seg inn og være til stede i barnets perspektiv, i barnets lek og i barnets virkelighet, er avgjørende for barnets utvikling og læring.»
kreativitet og lek i Soria Moria
I Soria Moria barnehagene har alle barn rett til:
– Å få plass til å leke, og ro rundt seg til å leke uten at noen ødelegger for dem
– Å få lov til å velge hvem de skal leke sammen med
– Å få lov å fordype seg i strukturerte aktiviteter og lek
vennskap, trygghet og lek i Soria moria
Hvis barna skal få plass til å leke, er det viktig at det ikke er for mange barn på et sted. Vi deler derfor barna i så små grupper som mulig. Vi forsøker å ta hensyn til vennskap, til hvem som leker akkurat den dagen, enkeltbarns behov, modning og utvikling når vi deler barna i grupper. Når barna skal ha plass og ro fordrer dette at man tar hensyn til hverandre. Derfor er det ikke lov å løpe eller rope inne, i alle rom. Barna må respektere de andres lek, og ikke ødelegge for hverandre. Dette vil noen barn trenger støtte og hjelp til å lære av tilstedeværende voksne, som er tilstede på barns premisser.
Lek er viktig for barna, og bestemmer en voksen andre barn inn i leken, er det viktig at vi voksne er aktivt til stede og støtter barnet. Vi forsøker å finne løsninger for å få barnet med i lek, ut fra grunnen til at barnet ikke får delta. Vi bruker lekegrupper for å bedre barnas forståelse av lekeregler, for å gi dem kompetanse i å leke og for å bygge relasjoner.
Noen ganger ser vi at barna stenger andre ute for å øke sin egen status, av sjalusi eller i maktkamp. Da går vi inn som den autoritative voksne og regulerer, støtter og veileder. Da kan det være at de må leke med det utestengte barnet, for da ligger det andre grunner bak utestengningen enn ønsket om å ivareta leken.
vennskap og lek i Soria moria
I Soria Moria barnehagene jobber vi prosessorientert. Det vil si at vi er opptatt av å gi barna felles opplevelser og erfaringer, stimulere deres nysgjerrighet og videre lyst til å lære, på en anerkjennende måte. Vi har ikke konkrete mål for hva barna skal mestre når de forlater barnehagen som f.eks. skrive navnet sitt eller lære å regne, samtidig skal vi skal gi dem grunnleggende kunnskaper, opplevelser og ferdigheter innenfor de syv fagområdene.
Vi forbereder barna på det de vil møte på skolen gjennom blant annet å øve på å mestre dagliglivets aktiviteter som av– og påkledning, matlaging og spising,vente på tur,  holde orden på personlige eiendeler og personlig hygiene.
Bilde av vennskap, samarbeid og kreativitet i Soria Moria
Barn lærer det meste gjennom lek og samspill med barn og voksne.
«Dersom du spør et barn om hvorfor det leker, svarer det ofte «det bare er sånn»…
Barn leker fordi det er det barn gjør, fordi det er gøy. Dette er lekens egenverdier.» Margareta Ohman  
Dette understreker hvor viktig det er å planlegge inn tid nok til den frie leken i barnehagen. Oppmerksomme voksne som er bevisst på lekens betydning er avgjørende for barnas dannelsesprosess, fysisk og psykisk helse og velvære. Det å møte barnet på en respektfull måte, ta barnet på alvor ved å ta barnets perspektiv skal være en grunnleggende holdning hos personalet vårt.
lek og samspill i Soria Moria
Overganger og raske skiftninger er en del av dagliglivet for det moderne barnet, og det har ingen hensikt å unngå overganger og fokus på utvikling, men det må være et mål å gjøre det så mykt og lystbetont som mulig for barnet.  Barnet bør og skal være i fokus.
Gjennom lek og positiv aktivitet kan utvikling og overgang gjøres naturlig for barnet. Læring og læringsaktiviteter skal derfor verken usynlig gjøres, svartmales eller skrekkforklares, men tilrettelegges og gjennomføres sømløst og tilpasset, med den hensikt at barnet skal oppleve glede, mestring og rustes for livets eventyrlige reise.
flytsone og lek i Soria Moria konsentrasjon, fokus og lek i Soria Moria
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under 1, Anerkjennende kommunikasjon, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Lek, Linda tenker, Soria Moria barnehager, Virksomhetsplan

Tanker i begynnelsen av et nytt barnehageår

Verdiforpliktelse i samfunnet over tid.
I Soria Moria barnehagene jobber vi hele tiden hardt her og nå, samtidig som vi strekker oss mot å bli enda bedre i fremtiden.
Jeg vil det skal være en tydelig retning og ledelse for hvordan vår holdning til barn, våre verdier og vårt samspill med barn skal være i Soria Moria barnehagene.

Verdier er et godt ord og samfunn er et godt ord. Vi har bare et samfunn når mennesker finner sammen på et sted. Det er kanskje det fremste kjennetegn på et verdifellesskap. Vi blir oss selv sammen med andre.

Sansebasert magi på Merdø med Soria Moria barnehagene

I barnehagesamfunnet har vi et særlig stort samfunnsansvar for å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme utvikling, læring og danning. Å være seg bevisst hvilke verdier, overbevisninger og holdninger vi overfører til barna, blir slik jeg ser det viktigere og viktigere i dagens samfunn.

Vi skal være med på å gi barna deres livsglede her og nå og røtter og vinger til å mestre morgendagens samfunn.

Naturopplevelser ved sjøen og i skogen med Soria Moria barnehagene

I den nye virksomhetsplanen for Soria Moria barnehagene 2013-2018 sier vi mye om hvordan vi arbeider med dette og vil arbeide mot dette i fremtiden. Om du ønsker kan du lese den her:
Vi skal i barnehageåret 2013/2014 jobbe med å implementere flere verktøy i arbeidet med barna og som skal gi kompetanseheving og økt bevissthet hos personalet.

Å være en bevisst voksen innebærer å se sitt eget ansvar og sin egen påvirkning i samspillet med barna.

Små hender som skaper og lagrer minner for livet i Soria Moria barnehagene

En anerkjennende bevisst voksen er opptatt av hvordan barna har det på innsiden, hva de føler og erfarer, og er villig til å jobbe med og justere sine egne reaksjoner til beste for barna.

Alle organiserte tiltak for barn, skal ut i fra FNs konvensjon om barnets rettigheter ligge til grunn som «barnets beste»

Fremdeles er det anerkjennende kommunikasjon som er grunnpilaren i vårt pedagogiske arbeid og det skal det fortsatt være fremover.

For å styrke dette har vi valgt programmet «være sammen» som går på å implementere det autoritative voksenperspektivet, med varme grensesettende voksne. Tidlig innsats, sosial kompetanse, håndtering av utfordrende adferd og relasjonsbygging på alle nivåer. Les mer her:

Vi har også valgt å ha fokus på NLP (Nevro Lingvistisk Programmering ) for å gi personalet et spesifikt verktøy til å oppøve anerkjennende kommunikasjon. NLP er en holdning og en studie om strukturen i subjektiv erfaring. NLP ble skapt ved å studere dyktighet, kvalitet, suksess og hvordan enestående mennesker og organisasjoner oppnår ønskede resultater.

NLP, er en syntese av kognitiv og atferds terapeutisk informasjonsmateriell som handler om hvordan det menneskelige sinn virker. Det er en moderne psykologi, utviklet i USA i ’70 årene av John Grinder og Richard Bandler. NLP bygger på viten om vår indre kommunikasjon, våre tanker – d.v.s. den måten vi skaper og organiserer våre tanker, og betydningen dette har for våre følelser og ikke minst våre handlinger. Vi får vår inspirasjon og kompetanse om NLP fra The Paradigm Academy. Les mer her:

Gleden er å plukke blomster til mamma i Soria Moria barnehagen

Det vil i virksomhetsplanen til Soria Moria Barnehagene 2013-2018 og årsplanen 2013-2014 være flere nye områder som er fremtredende og jeg anbefaler foreldre og ansatte å sette seg godt inn i dem. Jeg gleder meg til å være med på implementere dem.

Dannelse er evnen til å se seg selv som medlem av et større demokratisk fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt. Vi vet også at selvfølelse har stor betydning for dannelse. Jeg ser mange barn og unge slite med dårlig selvfølelse i mitt coaching virke. Jeg vil derfor anbefale å ta i bruk trygghetssirkelen av Bert Powell også hjemme, det er også mye å hente i programmet «være sammen» for dere som foreldre/foresatte.

Guro Øyestad sier i sin bok «selvfølelse hos barn og unge». «Der tidligere generasjoner av foreldre var opptatt av lydighet som en verdi i seg selv, er vi nå i ferd med å bli mer opptatt av integritet og ansvarlighet. Vi ønsker at barna våre skal utvikle et personlig eierforhold til viktige verdier, slik at de kan bruke sin dømmekraft fremfor å adlyde autoritet.»

Lykken er å plukke blomster på Merdø med Soria Moria barnehagene

Vi er ikke barnas voktere, men deres samarbeids partnere og veiledere. Vi må aldri glemme at ressursene ligger latent i barna, og vårt felles ansvar blir å bygge og fremme det beste hos hver enkelt, slik at de får frem sitt fulle potensial.

Min misjon med Soria Moria er å være med å oppfostre og utdanne en generasjon med evner som fredsmeglere, til beste for barn, alle mennesker og samfunnet vi lever i og med. En verden som er et godt sted for barn å være, er en god verden for alle. Slik kan et godt samfunn bestå.

Så da avslutter jeg med mitt favoritt sitat av Guttorm Fløystad.

”Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker, den som vil være med, må sette opp farten. Det er dagens budskap. Det kan være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner, som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor gjenerobre langsomheten, ettertanken og fellesskapet. Deri ligger den egentlige fornyelse”

La oss sammen gi barna våre en «eventyrlig reise» i samfunnet, barnehagesamfunnet og i tid og rom.

Velkommen til et nytt barnehageår i Soria Moria barnehagene!

Kreativitet og natur og miljøkunst av barnehender i Soria Moria barnehagene

3 kommentarer

Filed under Anerkjennende kommunikasjon, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Linda tenker, Soria Moria barnehager, Virksomhetsplan

Verdier og hva så?

Jeg er en flittig leser.

Og når jeg leser Guttorm Fløystad siste bok «verdier i verditapets tid», er verdier et tema som ligger mitt hjerte nær og som jeg daglig reflekterer over i mitt virke.

Verdier. Hvordan kan vi best arbeide for å utvikle og bevare gode verdier til barns beste og samfunnets beste, nå og i fremtiden?

«Verdier er normer og retningslinjer for atferd og handlinger mennesker imellom. Verdier kommer først og fremst til utrykk som normer for mellommenneskelig adferd. De fem viktigste verdier er: Respekt, likeverd, tilgivelse, rettferdighet og ydmykhet. Som det fremgår er alle verdiene relasjonsverdier.»

Guttorm Fløystad.

Vennskap og gode relasjoner i Soria Moria barnehagene

Samtidig vet vi at det finnes fem universelle kjerneverdier vi alle trenger å ha i bunn og som binder sammen mennesker over hele verden: Trygghet, glede, kjærlighet, frihet og fred. Dette er noe vi alle ønsker å ha i våre liv.

Våre verdier, våre overbevisninger og holdninger skapes blant annet i oppveksten. Vi som arbeider i barnehagene har derfor et stort ansvar, stor mulighet og anledning til å være med å overføre viktige verdier og holdninger til barn og unge.

Finnes det en felles handlingsregel? En felles gylden regel.

«Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.»

Den gjelder i alle de store religioner og i humanismen og i human-etikken.

Jeg mener også helt klart at det er i relasjoner verdier og holdninger overføres best, slik Guttorm Fløystad skisserer i sin bok. Det vil si at de mennesker vi omgir oss med, må praktisere alle de viktige verdiene og holdningene i relasjonene for at det skal skape forpliktelse.

Å overføre viktige verdier og holdninger til barna krever da svært bevisste voksne.

kreativitet og læring i Soria Moria barnehgene

Det kan være krevende og alltid skulle være bevisst i en hektisk hverdag både som profesjonell og som mor eller far, fordi verdier og holdninger praktiseres og utøves ofte ubevisst. Det fritar oss derimot ikke fra ansvar og forpliktelse.

Går en til den nye rammeplanen står det: « (…) Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til utrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene.»

Jeg vil det skal være en tydelig retning og ledelse for hvordan vår holdning til barn, våre verdier og vårt samspill med barn skal være i Soria Moria også de neste 5 årene. Om dette skal lykkes er det mine evner til å knytte til meg ledere og andre tverrfaglig fagpersoner som er dyktigere enn meg selv og som jobber direkte i relasjon med barn, foreldre og personell, avgjørende for om vi lykkes med verdiforpliktelse over tid.

Natur og miljøkunst Soria Moria Barnehage

Vi har i Soria Moria barnehagene jobbet i mange år med anerkjennende kommunikasjon og vil de neste fem årene ta i bruk ytterlige flere verktøy som blant annet «være sammen» prosjektet og NLP for å underbygge anerkjennende kommunikasjon i arbeidet med barn og personell. Les mer om «være sammen» prosjektet her: Les mer om NLP her:

Jeg er trygg på mine verdier og jeg har valgt holdning til livet, jeg er stolt av og glad i våre ansatte, og kan stå for det produktet vi hver dag ønsker å levere.

Jeg mener også vi har lykkes relativt godt med dette til nå. Samtidig er dette en kontinuerlig pågående prosess. Det krever fokus på ledelse, kompetanseheving, bevisstgjøring, anerkjennende kommunikasjon, refleksjon, selvledelse og tilstedeværelse hos den enkelte, samt at vi tar i bruk alle de ressursene som hver enkelt innehar.

Se, høre, lukte, kjenne  og smake i Soria Moria barnehagene

For meg er Soria Moria en eventyrlig mulighet for stadig å vokse, følelsesmessig, sosialt, åndelig, fysisk, intellektuelt og økonomisk. Det er det som driver meg.- samtidig som jeg bidrar for andre på en positiv måte.

Veien til suksess er alltid under arbeid.

Den er en fremtidsrettet kurs- ikke et mål i seg selv som skal nåes.

Virksomhetsplanen til Soria Moria barnehagene 2013-2018 vil geleide dere gjennom min og Soria Morias visjon, identitet, verdier, holdninger og troer. Dere vil få en brei innsikt i hva vi vil ta i bruk av verktøy og pedagogikk for å gi deres barn det vi mener er et særdeles godt helhetlig barnehagetilbud i utvikling, og som favner bredt fra danning, omsorg, lek og læring. Her kan du lese hele virksomhetsplanen:

Gjennom våre ressurser, evner og strategier vil Soria Moria de neste fem årene skape et miljø som er til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Helt til slutt vil jeg sitere Henry Ford.

«Å komme sammen er begynnelsen.

Å holde sammen er fremskritt.

Å arbeide sammen er suksess.»

La oss sammen arbeide til beste for ditt og andres barn. Våre barn.

Omsorg, utvikling og danning av barn er helt klart et samfunnsanliggende og noe vi alle må ta på største alvor.

Sansebasert læring og nytelse i Soria Moria barnehagene

2 kommentarer

Filed under Anerkjennende kommunikasjon, Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Den gyldene regel, Linda tenker, Soria Moria barnehager, Virksomhetsplan

Tidlig innsats- eller…

Jesper på 4 år er en blid og aktiv barnehagegutt. Litt stille, men skiller seg ikke nevneverdig fra andre barn på hans alder. Han har mange venner, god motorikk og utvikler seg stort sett som fireåringer flest.
De voksne opplever likevel at han «ikke hører særlig godt etter og har vanskeligheter med å ta i mot beskjeder». Og kommunikasjonen med de andre barna kan være utfordrende. Han sliter stadig med å finne de riktige ordene og har en utydelig uttale som de andre barna ikke alltid forstår.
Språkproblemene til Jesper kompliserer det sosiale samspillet med de andre barna. Stadig oftere forstyrres leken. Ikke sjelden ender det med at Jesper trekker seg unna og heller sysler for seg selv. Enkelte ganger blir han frustrert, sint og lei seg, naturlig nok.

Jesper er en av mange tusen barnehagebarn med språkvansker.

Ekspertene mener at om lag ett av ti barn har språkvansker. Halvparten av disse har problemer de kanskje aldri blir kvitt.

Og så har vi de andre barna da:
Knut på 3 år som har hele verden foran seg og utvikler seg i takt med det vi ser på som normalt.
Lise på 2 år som lever under svært vanskelige familiære forhold.
Maren på 4 år som skal medisineres 4 ganger daglig.
Ola på 1 år som smiler som en sol og strekker ut armene når han kommer i barnehagen.
Helene på 4 år som sjeldent tar kontakt med andre barn og sliter med vennerelasjoner.
Affir på 4,5 år som akkurat er begynt i barnehagen og som ikke snakker norsk.språkferdigheter
Vilje på 1, 5 år som trives godt i barnehagen og leker parallell lek hele dagen.
Marit på 5,5 år som snart skal begynne på skolen og er klar for det.
Alle slags mulige barn går i barnehagene og slik skal det være.

Noen av disse barna går i barnehagen min. Barnehagelærerne og vi som jobber i barnehagen er i stor grad i stand til å se disse barna, og hjelpe og støtte dem langt på vei.

Barnehagen er et godt allmennpedagogisk tilbud.
Det jeg likevel lurer på er om de barna med ulike typer språkvansker og andre vansker i min barnehage får den oppfølgingen de trenger? Og får de den tidlig nok? Dette er de vanskelige spørsmålene vi som jobber for og med barn er nødt til å stille oss hele tiden. Det er vårt ansvar.
For Jesper og alle andre barn som sliter på den ene eller andre måten er tidlig innsats – og riktig innsats – helt avgjørende. Med god tilrettelegging og riktig stimulering kan Jesper tilegne seg samme språkferdigheter som andre barn. Men det krever kompetanse, ressurser og bevisst arbeid.
Og: Vi kan ikke skyve problemene foran oss og vente til Jesper og de andre barna bli skolebarn før vi tar tak i problemene. Vi har ansvar for å ta tak i problemene nå.
For et fåtall kan språkvanskene som gradvis kommer til syne i barnehagen være starten på omfattende lære- og skrivevansker, en vanskelig skolegang med svake faglige resultater, sosial isolasjon og senere uførhet. Heldigvis gjelder dette langt fra alle med språkvansker, men det er likevel livskvaliteten til enkeltmenneske det handler om.

 
Det er med uro jeg registrerer at politikerne i kommunene kutter i støtten til spesialpedagogisk hjelp.

Støttepedagog stillinger blir fjernet, dette er svært viktige ressurspersoner. Min erfaring er at de – enten de formelt er ansatt i kommunen eller ut i enkeltbarnehager – gjør en utrolig viktig jobb for noen av våre mest sårbare barn.

Dersom reduksjon i ekstraressursene kommer på toppen av nedgang i den generelle bemanningen i barnehagene, er det selvsagt svært alvorlig. Vi i Private Barnehagers Landsforbund vet at dette er hverdagen for svært mange barnehager rundt om i landet.
I en undersøkelse blant medlemsbarnehagene i Private Barnehagers Landsforbund, som ble publisert i desember i fjor, dokumenteres dette problemet.
Her svarte hele 38 prosent av barnehagene at de har opplevd at kommunen fatter vedtak om færre timer spesialpedagogisk hjelp til barn enn hva som fremkommer av tilråding fra pedagogisk-psykologisk tjeneste.

46 prosent av barnehagene har selv opplevd saker der barn med rett til spesialpedagogisk hjelp ikke mottar den hjelpen som barnehagen og/eller foresatte mener er nødvendig for å dekke hjelpebehovet.
Og kanskje mest urovekkende: En av tre barnehager opplever at problemene med å få ressurser til barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp er økt etter at kommunene overtokk ansvaret for barnehagefinansieringen i januar 2011.

For kommunen politikerne gir slike kutt en kortvarig økonomisk lykke.

Når barnas problemer om noen år har vokst seg så store at det kreves mer omfattende støttetiltak kommer baksmellen, og den kan være stor og kostbar.

Er det teorien om Resilens kommunene politikerne støtter seg til?

Trøster de seg med at det kan gå bra tross alt? Men å ikke handle eller unnlate å ta situasjonen inn over seg , er etisk forkastelig.

Barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 har på bakgrunn av en sakkyndig vurdering, fått fastsatt denne rettigheten gjennom et enkeltvedtak.
Dette er en lovfester rett barna har.
Det er veldig mye vi i barnehagene kan få til innen forbi det allmennpedagogiske tilbudet, men vi kan ikke bare se på at kommunen ikke tar ansvar for det spesialpedagogiske tilbudet og avslår eller korter ned på enkeltvedtak.

Tidlig innsats – til beste for barn, skal og bør taes på alvor av alle berørte parter, også kommune politikerne.

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Linda tenker

Det ulmer i barnehagesektoren.

Foreldre og ansatte flere steder i landet protesterer nå mot kutt i barnehagene.

Fra min base i Arendal observerer jeg et stadig økende engasjement for barnehagenes rammebetingelser. Den ene kommunen etter den andre barberer barnehagebudsjettene. De kutter kostnader i egne barnehager – og oppnår ditto besparelse i private barnehager.

Det er Barnehage-Norge anno høsten 2012 – og det er rammefinansiering satt i system. Tro om det er dette Statsråd Kristin Halvorsen mener er «å tenke stort om de små» ?

Det er i dag snaue 24 måneder siden regjeringen ga fra seg styringen med barnehagesektoren – og overførte de statlig øremerkede tilskuddene til barnehager til kommunene.

Kristin Halvorsen

Vi i Private Barnehagers Landsforbund advarte mot konsekvensene. Tross barnehagens viktige samfunnsmandat mente vi det var naivt å tro at barnehagene ville bli skjermet for kutt i en presset kommuneøkonomi. Ikke for å være etterpåklok: Men det kan dessverre tyde på at vi hadde rett.

Press på økonomien gir nødvendigvis press på kvaliteten i barnehagene. Den store utgiftsposten – og kvaliteten – i en barnehage er personalet. Derfor er bemanningen i mange kommuner – både i private og kommunale barnehager – under press. Dette har vært behørig omtalt i mediene den siste tiden, blant annet fra Oslo der kommunen går bort fra en årelang avtale om en høyere bemanningstetthet enn det som er normen for landet for øvrig.

Det er bra at de to store interessegruppene – foreldrene og ansatte – organiserer seg og står opp mot barnehagekutt som gir lavere kvalitet i sektoren.

Det er i alle fall urovekkende at foreldrene synes å være mindre fornøyde med barnehagen enn tidligere. Årets undersøkelse fra ratingbyrået EPSI Norge viste nedgang i foreldretilfredshet fra 2011. Mens brukerne er gradvis mer fornøyde med tjenester innen helse og skole, går altså tilfredsheten med barnehagene tilbake.

Lenke til EPSI undersøkelsen finner du HER.

Dette bør være et varsku. Både for myndighetene som avgjør hvilke rammer barnehagene har for sin drift, og for oss i barnehagene.

Den unikt høye tilfredsheten som er dokumentert i barnehagene siden 2009 kommer ikke av seg selv. Det må jobbes steinhardt hver dag for å opprettholde den sterke posisjonen. Men fremfor alt må rammevilkårene gi barnehagene muligheten til å levere på det nivået foreldrene forventer.

Det får meg til å tenke på statsbudsjettet, som regjeringen la frem i begynnelsen av oktober. Statsbudsjettet er liksom ikke hva det en gang var for oss som driver private barnehager.

Du husker kanskje 2009 og årene før det? I statsbudsjettet lå også den økonomiske virkeligheten for private barnehager kommende år. «Dette er tilskuddene per barn, store og små, neste år». På toppen fikk barnehagen et mindre tilskudd fra kommunen. På http://www.pbl.no la Private Barnehagers Landsforbund ut satsene for statstilskuddet i en kalkulator. Her kunne vi enkelt legge inn opplysninger om vår egen barnegruppe – antall barn, alder og

oppholdstid – og deretter få opp samlet statstilskudd kommende år. Det var enkelt, forståelig og forutsigbart.

Soria Moria Barnehage på tur, Eydehavn

Det hendte vi var misfornøyde med nivåene på det statlige tilskuddet. Enda oftere var vi frustrerte over uforutsigbarheten på det kommunale tilskuddet. Men alt i alt var det et rimelig forutsigbart system. Det var til å leve med. I alle fall sammenlignet med dagens system, der om lag 80 prosent av inntektene til en privat barnehage kommer fra kommunen.

Kontrasten til dagens finansieringssystem er slående. Nå er ikke statsbudsjettet spesielt klargjørende for oss som de siste ukene har jobbet med å snekre sammen budsjetter for våre private barnehager. Ingen informasjon om nivåene på finansieringen. Ingen kunnskap om hvilke midler vi har å drive gode barnehager for kommende år.

Spenningsmomentet i statsbudsjettet i år dreide seg om regjeringen ville følge sin egen opptrappingsplan mot 100 prosent likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.

Dessverre – men ikke veldig overraskende – ble vi skuffet. Når regjeringen i 2013-budsjettet kun har lagt inn midler til opptrapping slik at private skal motta minimum 94 prosent av de midlene kommunen i snitt bruker på egne barnehager, føles det som et nytt svik mot de private barnehagene.

Den sittende regjering må aldri glemme at deres omdømme blir bygget på historien deres ikke intensjonene. Suksess handler om hva de har produsert, ikke hva de har planlagt.

Nesten en hel kommende generasjon står i fare for å være med i et «prøve om det går greit» prosjekt.

Det koster å investere i kvalitet, det kan som kjent koste mer å la være.

Soria Moria Barnehage, Eydehavn

Legg igjen en kommentar

Filed under Barnehagepolitikk

Styrelederens kommentar

«Men én ting har vi til felles. Vi er ledere og eiere av private barnehager.»
«Knut fra Storebrand ga oss en slags pensjons-standup – og fascinerte sikkert flere enn undertegnede med den.»
«Større bevissthet rundt vår rolle som barnehageledere er en forutsetning for fortsatt innovasjon og utvikling i sektor.»
Unik samling for 300 barnehageledere
Tilbake på jobb er jeg full av inntrykk. Jeg har lært mye nytt. Jeg har fått påfyll av ny motivasjon som jeg skal bruke i mitt virke med våre fem barnehager i Arendal . Jeg har møtt gode kolleger fra fjern og nær. Jeg har vedlikeholdt gamle vennskap. Og jeg har stiftet noen nye bekjentskaper.
Slik har Lederkonferansen 2012 vært for meg.
Jeg er fast gjest på dette årlige arrangementet til Private Barnehagers Landsforbund. Jeg reiser alltid hjem igjen med en god følelse av samhold og ny giv. Så også i år.
Som styreleder i PBL er jeg forpliktet til å skryte av arrangementet, tenker kanskje du. Men min kjærlighet til PBLs lederkonferanse er ektefølt og reell – og ikke et bare programmessig skryt fra en av innsiderne.
Konferansens første dag er viet sosialt og uformelt samvær med likesinnede. 300 mennesker fra ulike kanter av landet. Med ulik bakgrunn og forskjellige ståsted. Men én ting har vi til felles. Vi er ledere og eiere av private barnehager.
I lavvoene treffer vi gamle kjente og hilser på nye. Og idet Arild, på vegne av PBL-administrasjonen, ønsker oss velkommen til Bodø, er stemningen satt. I år synes jeg personlig det var spennende å se Bodø fra et av byens utsiktspunkter. Og ikke bare Bodø, men fra Turisthytta hadde vi utsikt hele veien til et Lofoten og Vesterålen badet i kveldslys. Bodø imponerer meg med sin mektige natur gang på gang.
I løpet av det faglige programmet i Bodø kulturhus ble vi tatt med på en faglig reise som inneholdt foredrag om teamarbeid i barnehagen, om hvordan vi kan håndtere hersketeknikker, lederen og lederrollen, sosial kommunikasjon i barnehagen, konsekvensene av den nye pensjonsreformen og varslerens tøffe valg.
Med andre ord et temmelig bredt sammensatt og variert program.
Elaine Eksvärds kunnskaper om og refleksjoner rundt hersketeknikker var både gøy og lærerikt på en og samme tid. Det er noe deilig avslappende med å høre på foredragsholdere som både synes å ha full oversikt over temaet de foreleser om, men som også klarer å fange oss med sin fremtoning, sin lune humor og sin tilstedeværelse på scenen.
Jeg har i alle fall tatt et par triks med meg hjem i kofferten. De akter jeg å bruke hvis situasjonen skulle kreve det.
Vi har fått bevist at det går an å orientere godt om konsekvensene av pensjonsreformen (gjesp) og samtidig få en fullsatt sal til å bryte ut i spontan latter. Flere ganger.
Knut fra Storebrand ga oss en slags pensjons-standup – og fascinerte sikkert flere enn undertegnede med den.
Paul Otto Brunstad startet nedtonet og informativt. Men tok formelig fyr da han – ifølge seg selv litt på siden av manus – delte noen av sine sterke og personlige bekymringer for vår sektor.
Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen snakket lenge og engasjert om barnehager og sosiale medier. Veldig inspirerende for en hobbyblogger som meg, som også er fascinert av de nye mediene og deres rolle i det nye medielandskapet. Her er det mange muligheter, men slik jeg ser det også en del fallgruver, det kan være lurt å gå veien om godt forarbeid.
Elin Ørjasæters spennende skråblikk på ledelse og lederrollen var for meg den perfekte avslutning. Passe underholdende, passe informativt på slutten av konferansedag to. Dessuten var vi tilbake der mye av fokuset bør ligge på en konferanse som denne. Nemlig ved oss som ledere.
For større bevissthet rundt vår rolle som barnehageledere er en forutsetning for fortsatt innovasjon og utvikling i sektor.
Og ettersom dette – for å være nøktern – ikke er noe sentralt tema i barnehagelærerutdanningen, er det viktig at vi samles på arrangementer som dette.
Håper vi ses til neste år!
PS! Jeg vil igjen benytte anledningen til å gratulere de to prisvinnerne som ble hedret under Lederkonferansen 2012: Årets barnehageleder Per Mikkel Haldorsen og Årets barnehageinspirator Liv Ingrid Fjellanger. Gratulerer begge, med strålende innsats for norsk barnehagesektor!

2 kommentarer

Filed under Arbeidsliv, Barnehagepolitikk, Ledelse, Linda tenker

Hjelp, vi skal privatiseres!

Så snart en ny kommune lufter ideen om å privatisere sine egne barnehager, bryter rabalderet løs igjen.

Kommunal ansvarsfraskrivelse. Knefall for profittjegerne. Gambling med kvaliteten. Og rasering av rettighetene til de ansatte. Påstandene er mange og harde. De fremføres som regel av representanter for arbeidstakerorganisasjonene og noen ganger partiene på venstresiden i politikken.

Dessverre er argumentene mot privatisering i stor grad tuftet på myter og usannheter om private barnehager.

La meg først anerkjenne de berørte partenes rett til uttrykke skepsis mot endringene som foreslås. Jeg har forståelse for at ansatte, kanskje har de jobbet 20 år i den kommunale barnehagen, ønsker å beholde sin arbeidsgiver. Det er menneskelig å være skeptisk til forandringer. Især hvis de gjelder egen arbeidsplass. Emosjonene som disse prosessene utløser skal vi derfor ha respekt for.

Men jeg har ingen forståelse for at de ansatte, eller deres representanter, i slike saker velger å kjempe denne kampen på en måte som bidrar til å diskreditere den gode innsatsen som hver dag legges ned i landets 3.500 private barnehager. Det er urimelig, usaklig og totalt uakseptabelt.

Mange kommuner har i løpet av de siste årene vurdert å overlate driften av kommunale barnehager helt eller delvis til private aktører. Deriblant kommuner som Grimstad, Narvik, Nøtterøy, Rygge, Haugesund, Larvik, Tvedestrand, Moss, Oslo, Lenvik, Bodø, Halden og Tromsø.

Flere av prosessene er økonomisk motivert. Kommunen innser at private aktører kan drive barnehagene minst like bra, men til en lavere kostnad. Etter at kommunen selv overtok ansvaret for finansieringen av private barnehager snur de nå hver stein for å effektivisere driften. Da dukker forslaget om privatisering opp.

Mange fristes også av at de ved å kun ha private barnehager kan benytte de nasjonale tilskuddsatsene – og unngår de, for mange, kompliserte beregningene av tilskudd til private barnehager.

Det paradoksale med denne utviklingen er at det er SV som har innført systemet som synes å tvinge frem privatiseringsprosessene. Og SV har som vi vet ikke akkurat programfestet et ønske om flere private barnehager på bekostning av kommunale. Tvert imot.

Enkelte kommuner – som Bømlo, Sigdal og Sauherad – har tatt steget ut og gjennomført fullprivatisering. Disse kommunene synes å leve fint med sine private barnehager – og det med god grunn:
Private barnehager er ikke – som enkelte synes å tro – noe eksperiment iverksatt for å nå full barnehagedekning. Landets aller første barnehage, etablert på begynnelsen av 1800-tallet, var privat og i dag har nær halvparten av alle barnehagebarn plass i en privat barnehage. Private barnehager har en lang og stolt historie i Norge. 

Den private delen av barnehagebransjen er en mangfoldig sektor med et variert og unikt tilbud. Barnehagene drives av langsiktige og innovative eiere med store ambisjoner for egen barnehage og sektoren for øvrig. Mange av disse er kvinnelige førskolelærere og gründere som har skapt sin barnehagedrøm.

Private barnehager scorer bedre enn offentlige barnehager på alle kjente nasjonale undersøkelser om foreldrenes brukertilfredshet. Ifølge foreldrene leverer de altså et bedre tilbud enn det kommunene selv klarer å gjøre, og det i et tilskuddsystem som systematisk favoriserer kommunens egne barnehager. Dette nevner jeg ikke for å snakke ned de kommunale barnehagene. Men som en faktaopplysning til de som stiller spørsmål ved hvordan kommunen kan tillate seg å anbudsutsette barn og ansatte.

Barnehagesektoren er en gjennomregulert sektor hvor de private barnehagene skal følge de samme kvalitetskravene som de kommunale barnehagene de konkurrer med. Likt krav til areal per barn, likt krav bemanning og samme foreldrebetaling fastsatt av Stortinget.

De aller fleste barnehagene har ordnede lønns- og arbeidsforhold for sine ansatte. PBL-A – arbeidsgiverseksjonen i Private Barnehagers Landsforbund har om lag 1.580 medlemsbedrifter med til sammen 22.000 ansatte. Når private barnehager, forhåpentlig om få år, mottar de samme offentlige tilskuddene som kommunale barnehager vil flere barnehager ha råd til å slutte seg til tariffbestemmelsene i PBL-A eller andre arbeidsgiverorganisasjoner.

Det er altså mange og tungtveiende grunner til å opprettholde og kanskje sågar øke andelen private barnehager.

En slik utvikling vil ikke bidra til å svekke barnehagetilbudet. Men tvert imot å styrke det.

5 kommentarer

Filed under Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Linda tenker