Category Archives: Styrelederen i PBL har ordet

Store tanker – ingen virkemidler

«Vi må tenke stort om de små», sier Kristin Halvorsen gang på gang.

Du kan nesten høre ekkoet av statsrådens seneste visjon når du reiser rundt i Barnehage-Norge.


Statsrådens nye mantra bærer bud om en vidløftig satsing på kvalitet og kvalitetsutvikling i norske barnehager. Ambisjonene er høye.

Barnehagesektoren har på relativt kort tid gått fra å være et smalt tilbud til en liten gruppe barn, til å bli et bredt tilbud til nesten alle barn.

Barnehagens samfunnsrolle er oppjustert og dette må få konsekvenser for hvordan vi tenker om de minste barna.

Som engasjert barnehagegründer, samt eier og driver av fem barnehager i Arendal er jeg i utgangspunktet glad for måten statsråden omtaler barnehagene på.

Vi har alle et ansvar for å bidra til å løfte statusen og anseelsen til sektoren vår. «Stort om de små»-retorikken kan være ett bidrag.

 Fokus på barnehagen som en avgjørende arena for barns utvikling er både viktig og riktig.

Likevel henger ikke uttalelsene fra statlig hold på greip.

For hvordan skal vi som arbeider ute i sektoren kunne omsette de gode intensjonene til praktiske resultater, til beste for barn, foreldre ansatte og samfunnet for øvrig?

 
 

Det må være samsvar mellom de politiske vyene fra sentralt hold og rammebetingelsene som gis barnehagene.

Hvis barnehagene skal være i stand til å gjennomføre en reell styrking av kvaliteten, må barnehagene ha rammer som muliggjør dette.

 Det må være realisme og troverdighet bak krav, ønsker og signaler som sendes ut fra statlig hold. 

 

I motsatt fall risikerer vi at visjoner om å tenke stort blir liggende som en klam hånd over sektoren, kun egnet til å gi tusenvis av ansatte dårlig samvittighet.

Dessverre har kunnskapsministeren gitt fra seg sitt viktigste virkemiddel for å sikre barnehagekvaliteten, nemlig de statlig øremerkede driftstilskuddene.

 Med fjerningen av statstilskuddet, mistet også Kristin Halvorsen kontroll med hvorvidt barnehagepengene kommer frem til barna i barnehagen.
Private Barnehagers Landsforbund er svært bekymret for konsekvensene av overgangen fra statlig til kommunal finansiering av barnehagesektoren.
Statstilskuddet har vært en forutsetning for den høye kvaliteten og det store mangfoldet i barnehagesektoren.

 har PBL brukt mye ressurser på å hente inn og analysere tall og opplysninger fra Kommune-Norge.

 Kommunenes egne tall viser at de i 2011 legger opp til storstilte innsparinger på barnehageområdet.

I snitt reduserer kommunene overføringene til kommunale og private barnehager med rundt ti prosent.

De som kjenner finansieringssystemet vet at kommunene, for å kutte bevilgningene til private barnehager, først er nødt til å redusere pengebruken i egne barnehager.

Dette er et alvorlig angrep på den høye kvaliteten og det store mangfoldet i norsk barnehagesektor.

Når vi i tillegg vet at mange kommuner praktiserer et stivbent regelverk med henhold til finansiering for nye barn som tas opp etter telledatoen,

til ugunst for både private barnehager og foreldre, blir situasjonen uholdbar.

4. mars redegjorde PBL for denne ekstraordinære situasjonen i møte med statsråd Kristin Halvorsen.

PBL opplevde at kunnskapsministeren tok våre bekymringsmeldinger på alvor og forventer at hun som ansvarlig statsråd vil ta nødvendige grep for å verne kvaliteten og mangfoldet i sektoren.

 I et innlegg på barnehage.no 8. mars kritiserer Fagforbundets Mette Henriksen Aas undertegnede og

Private Barnehagers Landsforbund for tåkelegging i forbindelse med beskrivelsen av barnehagenes situasjon.

Med henvisning til en artikkel i Dagens Næringsliv 5. mars, beskylder Aas private barnehager for å skjule pengestrømmer og PBL for å felle krokodilletårer.


At Fagforbundet angriper private barnehager er ikke nytt. Fagforbundet har sågar laget en egen «håndbok mot privatisering av barnehager».

Faktum er at private barnehager, ifølge undersøkelsene, har de mest fornøyde kundene og de mest fornøyde ansatte.

 I tillegg viser analysene at private barnehager driver mer rasjonelt enn andre barnehager.

 Mens barnehagene kjemper for å overleve og å kunne gi alle ansatte i barnehagene gode arbeidsvilkår, er Aas bekymret for utbyttet.

Utbyttet var ifølge Kunnskapsdepartementet 12 millioner kroner i 2009. 10 prosent kutt i sektoren, som det nå legges opp til, utgjør mellom 3 og 4 milliarder.

Realiteten er at én av tre private barnehager årlig driver med regnskapsmessig underskudd.

PBL oppfatter ikke at Aas og Fagforbundet har et reelt engasjement for å sikre at alle barnehagekronene brukes til beste for barn og ansatte i sektoren,

men for at de skal komme kun deres medlemmer i kommunale barnehager til gode.

 PBL er genuint opptatt av at alle barnehager må ha samfunnets aksept for hvordan barnehagene forvalter midler tildelt av det offentlige.

Derfor er PBLs prinsipielle standpunkt at et fremtidig utbytteregelverk må knyttes opp mot krav til kvalitet, slik dagens regelverk gjør.

 PS! Vi blir stadig større. Denne uken viste oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå at det nå er 277.000 barn i norske barnehager, neste 7.000 flere enn i fjor. Den samme statistikken viser at det nå er 87.400 ansatte i sektoren.

 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Linda tenker, Styrelederen i PBL har ordet

Om å roe ned og ha tillit

Høringen om den nye barnehageloven har skapt et enormt engasjement. Nesten daglig har vi kunne lese ytringer fra alle hold om det nye lovforslaget i mediene.. Det er de private aktørene og PBL som helt klart har fått mest støtte. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ba tidlig Private Barnehagers Landsforbund roe seg ned. Som styreleder for denne organisasjonen har jeg prøvd på nettopp dette.

Formålsparagrafen til PBL er

«å fremme kvaliteten og verdiskapningen for medlemsbarnehagene til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.”

I denne rekkefølgen. Slik situasjonen utviklet seg en stund var det vanskelig å holde seg i ro.

At en hel sektor blir betegnet som baroner og baronesser er direkte provoserende og ikke fortjent, i en sektor som hovedsakelig består av hardt arbeidende og nøkterne kvinner.Sentrale AP- politikere engasjert seg og kom på banen med stadig grovere beskyldninger mot de som driver private barnehager og PBL. Først ut var Arild Stokke Grande- AP , som beskylder PBL for å ”skyve barn og foreldre foran seg og løpe storkapitalens ærend” på Aps hjemmeside og diverse medier.

Deretter oppretter Gunn Karin Gjul –AP , en facebook gruppe som er totalt i mot utbytte til private barnehager. Dette skjer samtidig som høringsuttalelsen er til behandling i Kunnskaps departementet, og som skal til Stortinget. Helga Pedersen AP- kom på banen og sier i sitt leserinnlegg i VG, ” I fjor arbeidet PBL for likebehandling av private og offentlige barnehager. Nå vil de ta pengene fra ungene, og gi pengene til noen rike barnehageonkler i stede for.

Denne prioriteringen blir det vanskelig å forklare foreldre og hardt arbeidene barnehageansatte.” Dette er så langt fra PBLs virkeligheten som en kan komme.

I PBL sitt høringssvar står helt klart: ”PBL er således positiv til rettslige reguleringer som begrenser adgangen til å ta urimelige uttak av verdier i driftsår. Vi ser imidlertid ikke behov for regulering av uttak av verdier ved opphør eller salg.” PBL mener også at om Kristin Halvorsens intensjon om at pengene skal komme barna tilgode, må det settes kvalitetskriterier også før en kan ta ut utbytte. PBL finner det ikke problematisk at det settes krav til like lønns og arbeidsvilkår samt andre kvalitetskriterier når økonomisk likeverdig behandling et innført fullt ut.

19.august reiste vi til Oslo for å møte Kristin Halvorsen.

  • Vi var innstilt på å finne konstruktive løsninger. Fordi det finnes elementer som en kan komme til å enes om.
  • Vi møtte en imøtekommende, tydelig og samarbeidsvillig Kristin Halvorsen.
  • Tydelig på at hun trenger de private barnehagene.
  • Tydelig på at dette er en reell høringsrunde.
  • Tydelig på at hun ønsker å samarbeide med pbl for å finne en løsning som pbl kan enes om.
  • Tydelig på at hun er villig til å bruke mer tid om det trengs for å finne gode løsninger.
  • Tydelig på at hun ser og skjønner utfordringen med å trekke tilbake opptjente verdier.
  • Tydelig på at det blir et tak på utbytte.
  • Tydelig på at skal vi fortsatt ha full barnehagedekning og kvalitet, må det skapes ro, forutsigbarhet og rammevilkår for de private barnehagene.Tydelig på at det er hun som har mest å vinne på å bevare full barnehagedekning.

Kristin Halvorsen har klart å ro meg ned så langt, og jeg forventer at hun kommer på lederkonferansen 6.september og har et like tydelig budskap til dere.

Jeg velger å ha tillit til Kristin Halvorsen så langt. Så gjenstår det å se om hun er tilliten verdig.

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Styrelederen i PBL har ordet

Kvinnelige gründere i barnehagesektoren

Styrelederen har ordet juni 2010

Kvinnelige grundere i barnehagesektoren

Norge ønsker å være best på likestilling. De politiske ambisjonene er flere kvinnelige ledere, flere kvinner i styrerommene. Dette er formulert i handlingsplaner og Stortingsmeldinger.

Som i Stortingsmelding «Et nyskapende og bærekraftig Norge» fra 2008. Her står det at Norge har som mål at det innen 2013 skal stå en kvinnelig gründer bak minst 40 prosent av nyskapningene.

I fjor var dette tallet på litt over 20 prosent, i følge rapporten «Global Entrepreneurship i Norge 2009 – Entreprenørskap i Norge 2009».

Utgangspunktet er at en økt kvinneandel blant entreprenører vil kunne bidra til mer verdiskapning, større fleksibilitet, mer innovasjon og større omstillingsevne i økonomien.

Kvinnelige gründere

I et likestillingsland som Norge bør man forvente at kvinner står bak en langt høyere andel av nyetableringer enn det som er tilfellet i dag. En av forfatterne og forskerne bak den nevnte rapport, Einar Bullvåg, har gjort noen interessante funn i forhold til barnehagesektoren og kvinnelige gründere.


Bullvågs har tidligere uttalt at han tror det synkende norske kvinnebidraget til ny næringsvirksomhet blant annet handler om at myndighetene ikke legger forholdene til rette der kvinnene er. Hans dykk i databasene for barnehagesektoren viser at 78 prosent av de som driver private barnehage i dag, er kvinnelige gründere. Hele 50 prosent av styrelederne i disse barnehagene er kvinner. Les om Kvinnelige barnehagegründere på Facebook.

Så hva har regjeringen tenkt å gjøre når de virkelig har lyktes med en bransje der kvinnelige gründere overgår regjeringens målsetting? Og det i en bransje der bedriftene overgår kundenes forventninger både når det gjelder kvalitet og den servicen som ytes?


Jo, den sittende regjering kommer nå med lovforslag om å fjerne etableringsretten for private barnehager, hindre muligheten for å ta ut utbytte og på toppen av alt kreve tilbake den verdiskapningen som vi har skapt. Jeg kjenner at min tålegrense er tøyd langt!

Den private barnehagesektoren blir stilt overfor de samme lovkrav som offentlige barnehager. Likevel har de over flere år måttet tåle å ha usikre driftsvilkår, drive med 85 prosent av tilskuddet som offentlige barnehager får, de har levd med uforutsigbarhet i kommunene, samt og ha forventninger fra både Storting, regjering og fagforeninger om å ha like lønns- og arbeidsvilkår. Før vi har fått like rammer.

Det er lett å støtte seg på Erlend Bullvågs uttalelse. Regjeringen legger ikke forholdet til rette der kvinnene faktisk er.

Derfor vil de heller neppe aldri lykkes med å bli best på likestilling, før de begynner å ære dem som æres bør. Regjeringen kunne solt seg i glansen og trukket frem kvinnelige barnehagegründere som forbilder for andre kvinner som ønsker å bidra med entreprenørskap.
I stedet svikter regjeringen total kvinnelige gründere i barnehagesektoren. Med forslaget til lovendring fjerner regjeringen muligheten til å skape verdier. Det er en hån mot kvinnelige gründere som kunnskapsminister Kristin Halvorsen nå kommer med.

Ingen menn hadde funnet seg i denne behandlingen. Kristin Halvorsen og regjeringen kan være trygge på at det gjør heller ikke vi!

PS! Som omtalt tidligere i denne spalten: Brukertilfredsheten i barnehagesektoren, og i den private delen av barnehagesektoren spesielt, er unik. Det viser blant annet Kunnskapsdepartementets egen undersøkelse fra 2009 og EPSI Norge sin sammenligning av tilfredsheten ved ulike bransjer fra samme år.

Legg igjen en kommentar

Filed under Ledelse, Styrelederen i PBL har ordet

Alt hva vi har

Det er mange ting vi i en hektisk hverdag kan glemme. For eksempel har vi hull i vår hovedtrapp, utstyrt med metallrist, slik blir vi kvitt alle ulumskheter før vi inntar bygget.  Vi har antibac ved nesten hver en vask, slik holder barn og voksne seg friske hele året igjennom. Vi har fått lyddemping i takene, og slik slipper de ansatte og få hodeverk. ”Alt hva vi har” Som blant annet oppvaskmaskin, ventilasjonsanlegg, leker og porselen.

Det er ytre ting vi daglig forholder oss til, vi glemmer, vi legger ikke merke til, vi tar for gitt, og blir opprørt. -Men det er greit nok. Det er ”ting” rundt oss. ”Alt hva vi har ” er nemlig barna som går i barnehagen og menneskene som skal ivareta alle deres behov som blant annet, god omsorg og læring. Det er her vi ikke har lov til å glemme, overse eller ta for gitt.


Gi av deg selv, gi barna tid, gi deg selv tid, gi din arbeidsvenn tid.- til å pleie ”alt hva vi har”. Vi er gode på å drive barnehager, men vi eiere har ikke lov til å glemme vårt ansvar for: Per på 3 år som har hele verden foran seg… Lise på 2 år som lever under vanskelige familiære forhold.. Maren på 4 år som skal medisineres 4 ganger daglig… Knut på 1 år som smiler som en sol når han kommer i barnehagen… Marit på 5 år som snart skal begynne på skolen … Helle på 49 år som helt klart tenker på framtidig pensjon… Anita på 23 år som trenger påfyll av kompetanse… Anette på 50 år som trenger etterutdanning… Inger på 39 år som trenger tilrettelegging for å klare å stå i arbeidet sitt… Halvor på 29 år som ønsker å ta førskoleutdanning….

Vi har ikke lov til å glemme de utfordringer barnehagesektoren står ovenfor. De private barnehagene står bland annet for 3 % av sakene som meldes til barnevernet. Statistikkene i følge Stine Sofie stiftelsen viser at 1 av 5 barn utsettes for omsorgssvikt, overgrep og vold. Barnehagen er særdeles viktig for disse barna. Barna finnes hos oss, de er i våre barnehager. Barnehagene trenger et voldsomt løft og kompetanseheving på dette feltet. Det vil koste å heve kvaliteten ytterligere.

Storting og regjering har ikke lov til å glemme at det koster med kvalitet og innhold, det koster med kompetanseheving og videreutdanning, det koster å innføre like lønns og arbeidsforhold, det koster å utøve vårt samfunnsmandat til beste for barn. Storting og regjering har ikke lov til å glemme FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vi har alle et langt stykke å gå før barns rettigheter er oppfylt. Barn fortjener å få hevet kvaliteten og alle ansatte fortjener å få like lønns og arbeidsvilkår. Regjeringen har sagt at de vil innfase økonomisk likeverdig behandling i løpet av fem år.

Hvem skal måtte vente? Barna eller de ansatte?

Som nyvalgt styreleder lover jeg at jeg skal gjøre alt jeg kan for at den rødgrønne regjeringen sørger for at reell økonomisk likeverdig behandling blir gjennomført i praksis. De kan ikke forvente å få fire nye år på å innfri dette. Det haster, til beste for barn! Som Guttorm fløystad har sagt: ”å ta vare på langsomheten i mellommenneskelige relasjoner er krevende. Det koster. Det kan som kjent koste mer å la være.”

Halvparten av landets barn går i private barnehager.

Barna og menneskene som arbeider der er 1/2 av ”alt hva vi har”


Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Styrelederen i PBL har ordet

Hvem skal drive barnehagene?

Lokalpolitikere over det ganske land jobber i disse dager iherdig med sine budsjetter og tall. Kommuneøkonomien er mildt sagt stram de fleste steder. Flere kommuner har derfor utredet mulighetene for å spare inn penger gjennom å selge sine kommunale barnehager til private aktører. Det har selvsagt ikke gått hus forbi.


Fagforbundet og Utdanningsforbundet har gått hardt på banen, og advart mot dette på det sterkeste. Fagforbundets leder Jan Davidsen benyttet anledningen til å komme med tildels kraftige sleivspark mot de private barnehagene. Han skremmer foreldrene med at private aktører er uforutsigbare, og at barnehagene kan bli lagt ned som fluer om private overtar driften. Han påpeker også at private barnehager ikke følger opp viktige ting som bemanning — og mener att på til at private barnehager er en trussel mot mangfoldet i sektoren! Det er vanskelig å se at det finnes grunnlag for noen av hans uttalelser i debatten.

Jeg vil bare minne om at det aldri har vært lagt ned så mange grunnskoler som under den rødgrønne regjeringen. Kommunen er ikke lenger en skjermet sektor som kan slippe å tenke effektivisering i sin drift. Kunnskapsdepartementets årlige analyse fra Fürst og Høverstad viser at det i 2008 har vært en kostnadsvekst i kommunale barnehager på 9,8 prosent. Det er betimelig å spørre om dette er riktig utvikling og til det beste for sektoren? Kommunale barnehager hadde et merforbruk på 7,91 kroner per oppholdstime — noe som utgjør en merkostnad på 17.085 kroner per barn i året. Samlet beløper dette seg til 3,1 milliarder kroner — ti prosent av de totale overføringene til barnehagesektoren.

En brukerundersøkelse gjennomført på vegne av Kunnskapsdepartementets viste at private barnehager slår kommunale barnehager på 29 av 30 punkter. Er det da riktig at private barnehager skal nærme seg kommunalt kostnadsnivå? Eller bør regjeringen begynne å tenke på om midlene til sektoren kanskje skal fordeles på en annen måte?

Kostnadsveksten i kommunale barnehager er en trussel mot likebehandling og kvalitet. Finansieringen og kostnadene i de kommunale barnehagene er ute av kontroll. Fortsetter denne utviklingen inn i 2009, noe alt tyder på, er fullfinansieringen fra staten kun et bevegelig mål for kommunene. Det kan føre til at regjeringens mål om like lønns- og arbeidsvilkår blir vanskelig å oppnå. Det er mer penger der de kommer fra. Men det er også slik at barnehagene er den sektoren som «alle» er mest fornøyd med. Hvor sannsynlig er det da at det er barnehagene som får de store bevilgningene i årene som kommer? Trolig vil andre områder bli prioritert.

Så; hvem skal drive barnehagene?

Hvem skal barnehagen være til for? Er det barna? Barnas foresatte? Ansatte? Eiere? Eller er det samfunnet? Lokalpolitikerne må spørre seg hvem som tilbyr den beste kvaliteten. Hvem tilpasser seg brukerne best? Hvem sørger for ordnede lønns- og arbeidsforhold? Og — ikke minst — hvem leverer varene til lavest kostnad for samfunnet? Det er dette som bør avgjøre om det blir flere kommunale eller private barnehager i framtiden. Til lokalpolitikerne som sliter med å få budsjettene sine i hop siterer jeg Gorbatsjov:

«Den største hindring mot endring og utvikling, er den tilvante tankemåte.»


3 kommentarer

Filed under Arbeidsliv, Styrelederen i PBL har ordet

Kvalitet og hva med den?

Dette er lederartikkelen min i det siste nummeret av barnehage.no der jeg som styreleder i hvert nummer får presentere tema og emner jeg ønsker skal synliggjøres.

”Regjeringen har lagt vekt på å fullføre barnehageutbyggingen uten å senke kravene til kvalitet i tilbudet. Barnehagene har en viktig rolle i samfunnet og et stort medansvar for at barn får en trygg og god oppvekst. Menneskene er samfunnets viktigste ressurs.

Derfor er satsningen på barn, utdanning, forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre”

ST. meld. nr 41 kvalitet i barnehagen.


Vi er alle opptatt av kvalitetsbegrepet og vi ønsker alle å ha god kvalitet i vår barnehage. Utfordringen er ofte at kvalitetsbegrepet er vanskelig å begripe.

Hva er god kvalitet?
Og for hvem?

Den private barnehagesektoren er den offentlige finansierte sektoren som skårer høyest av alle,” generelt sett så klarer de private barnehagene å overgå kundenes forventninger både når det gjelder kvaliteten og servicen som ytes. Kurven for private barnehager er ganske unik når man sammenligner med all data EPSI Norge besitter for både private og offentlig sektor”

Skal kvaliteten heves ytterligere?
Og hvem er da mest tjent med at kvaliteten heves?

Helt klart barn med behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging.

  • Barn som lever under vanskelige oppvekstvilkår.
  • Barn som lever sammen med foresatte med psykiske lidelser.
  • Barn som har foresatte med rusproblemer.
  • Barn som lever under psykisk og fysisk vold.

Barna finnes hos oss men det er ikke alltid at kompetansen er god nok til at det blir oppdaget at barna lever under kritikkverdige forhold. Det er disse barna som har behov for at kvaliteten heves ytterligere. Barnehagene bør bli styrket på å avdekke vanskelige forhold rundt barn. Skal samfunnet bli rikere og enkeltmenneskets liv bedre, er det her kompetansehevingen må settes inn.

Vi vet at barnehagene er bra for barns psykiske helse og at barnehagen er en god arena for å utjevne forskjellen mellom fattige og velstående barn. Da stiller jeg meg undrende til en regjering som fremmer en kvalitetsmelding som det ikke følger en eneste krone med.


Kvalitet koster!

Og det vil koste mer å heve kvaliteten ytterligere. Skal samfunnet bli rikt må vi ta vare på alle enkeltmenneskene. Så til pengene kommer til kompetanseheving, fra regjeringen, må vi gjøre det vi alle kan gjøre som fremdeles ikke koster noe i rene kroner. Kvaliteten i relasjonene mellom enkeltmenneskene. Den er helt avgjørende for hvordan man opplever kvaliteten i barnehagen. Det å bli tatt imot av noen som ser en, bryr seg, hører, og møter en, gir en livsmot.

Å jobbe i barnehage krever at en har evne og vilje til å jobbe med seg selv slik at en stadig blir et bedre medmenneske. Uansett om en er fagarbeider, assistent, barnevernspedagog, lærer eller førskolelærer.

Har dere sett noen av filmene til Emil i det siste? Å se hvordan Emil blir dratt i øret eller filleristet av faren om han ikke var rask nok til å låse seg inn i snekkerbua, er ganske sjokkerende etter dagens standard. Likevel har filmene et godt perspektiv i følge Torleif Lundqist. Ingen barn har godt av pappaen til Emil, heller ikke Krøsa Maja, men hva hadde Emil blitt uten Alfred? Alle barn trenger en Alfred! Vi voksne kan velge å være Krøsa Maja eller Alfred.

La oss alle bruke den makten riktig, slik at samfunnet kan bli rikere og enkelmenneske få et bedre liv. Vi trenger ikke en kvalitetsmelding for å klare det. La oss i mellom tiden mens vi venter på at regjeringen skal satse på barn, fylle barnehagene med flere Alfred.

Til beste for barn, foreldre, ansatte og samfunnet for øvrig!


5 kommentarer

Filed under Styrelederen i PBL har ordet