Tag Archives: Barnehagepolitikk

Lekens plass i barnehagen

I debatten som går i media drøftes nå lekens plass i barnehagen. Dagens rammeplan er tydelig på lekens betydning for dannelse og læring. Også i andre utkast til ny ramme plan (2015, s 5), står det: «Barnehagens arbeid skal kjennetegnes ved at personalet forstår verdien av lek og har kunnskap om hvordan lek er en viktig være- og læreform for barn.»
Forslaget om obligatorisk barnehage for 5-åringene, og spissformulerte beskrivelser av små barn pent oppstilt på pulter på rad og rekke, stemmer dårlig med det sosialkonstruktuvistiske læringssynet og forståelsen av små menneskers behov for å utvikle seg i eget tempo og etter egne behov. I Soria Moria barnehagene tenker vi at det ikke trenger å være enten eller, men gjerne både og.
I barnehagen må det være plass til både lek og læring, hånd i hånd. Fordi barn lærer aller best gjennom lek. I eget tempo skal det enkelte barn få gå sin vei, med varme, trygge voksne rundt seg, som veileder, støtter og bidrar til trivsel, vekst og dannelse.
Humor, glede og lek i Soria Moria
«Mennesket leker bare når det i ordets rette forstand er menneske, og det er bare helt og fullt menneske når det leker»
Margareta Ohman
I barnehagene våre jobber vi aktivt med å møte barna på en anerkjennende måte. Vi vil se enkeltindividet, men også gruppa, og samspillet barna imellom. Vi er en pedagogisk institusjon som på en profesjonell måte skal formidle grunnleggende verdier til barna og styrke deres evne til å møte samfunnets felles normer, krav og utfordringer.
Raushet, tydelighet, frihet, fred, toleranse, respekt, samhørighet, fellesskap og vennskap, glede, kjærlighet og harmoni er viktige verdier i arbeidet vårt.
I virksomhetsplanen vår (s 17) står det: «I langsomt nærvær med barn (og voksne) kan vi bevare det gode fra og i barndommen. Lekende, aktive voksne som tør å leve seg inn og være til stede i barnets perspektiv, i barnets lek og i barnets virkelighet, er avgjørende for barnets utvikling og læring.»
kreativitet og lek i Soria Moria
I Soria Moria barnehagene har alle barn rett til:
– Å få plass til å leke, og ro rundt seg til å leke uten at noen ødelegger for dem
– Å få lov til å velge hvem de skal leke sammen med
– Å få lov å fordype seg i strukturerte aktiviteter og lek
vennskap, trygghet og lek i Soria moria
Hvis barna skal få plass til å leke, er det viktig at det ikke er for mange barn på et sted. Vi deler derfor barna i så små grupper som mulig. Vi forsøker å ta hensyn til vennskap, til hvem som leker akkurat den dagen, enkeltbarns behov, modning og utvikling når vi deler barna i grupper. Når barna skal ha plass og ro fordrer dette at man tar hensyn til hverandre. Derfor er det ikke lov å løpe eller rope inne, i alle rom. Barna må respektere de andres lek, og ikke ødelegge for hverandre. Dette vil noen barn trenger støtte og hjelp til å lære av tilstedeværende voksne, som er tilstede på barns premisser.
Lek er viktig for barna, og bestemmer en voksen andre barn inn i leken, er det viktig at vi voksne er aktivt til stede og støtter barnet. Vi forsøker å finne løsninger for å få barnet med i lek, ut fra grunnen til at barnet ikke får delta. Vi bruker lekegrupper for å bedre barnas forståelse av lekeregler, for å gi dem kompetanse i å leke og for å bygge relasjoner.
Noen ganger ser vi at barna stenger andre ute for å øke sin egen status, av sjalusi eller i maktkamp. Da går vi inn som den autoritative voksne og regulerer, støtter og veileder. Da kan det være at de må leke med det utestengte barnet, for da ligger det andre grunner bak utestengningen enn ønsket om å ivareta leken.
vennskap og lek i Soria moria
I Soria Moria barnehagene jobber vi prosessorientert. Det vil si at vi er opptatt av å gi barna felles opplevelser og erfaringer, stimulere deres nysgjerrighet og videre lyst til å lære, på en anerkjennende måte. Vi har ikke konkrete mål for hva barna skal mestre når de forlater barnehagen som f.eks. skrive navnet sitt eller lære å regne, samtidig skal vi skal gi dem grunnleggende kunnskaper, opplevelser og ferdigheter innenfor de syv fagområdene.
Vi forbereder barna på det de vil møte på skolen gjennom blant annet å øve på å mestre dagliglivets aktiviteter som av– og påkledning, matlaging og spising,vente på tur,  holde orden på personlige eiendeler og personlig hygiene.
Bilde av vennskap, samarbeid og kreativitet i Soria Moria
Barn lærer det meste gjennom lek og samspill med barn og voksne.
«Dersom du spør et barn om hvorfor det leker, svarer det ofte «det bare er sånn»…
Barn leker fordi det er det barn gjør, fordi det er gøy. Dette er lekens egenverdier.» Margareta Ohman  
Dette understreker hvor viktig det er å planlegge inn tid nok til den frie leken i barnehagen. Oppmerksomme voksne som er bevisst på lekens betydning er avgjørende for barnas dannelsesprosess, fysisk og psykisk helse og velvære. Det å møte barnet på en respektfull måte, ta barnet på alvor ved å ta barnets perspektiv skal være en grunnleggende holdning hos personalet vårt.
lek og samspill i Soria Moria
Overganger og raske skiftninger er en del av dagliglivet for det moderne barnet, og det har ingen hensikt å unngå overganger og fokus på utvikling, men det må være et mål å gjøre det så mykt og lystbetont som mulig for barnet.  Barnet bør og skal være i fokus.
Gjennom lek og positiv aktivitet kan utvikling og overgang gjøres naturlig for barnet. Læring og læringsaktiviteter skal derfor verken usynlig gjøres, svartmales eller skrekkforklares, men tilrettelegges og gjennomføres sømløst og tilpasset, med den hensikt at barnet skal oppleve glede, mestring og rustes for livets eventyrlige reise.
flytsone og lek i Soria Moria konsentrasjon, fokus og lek i Soria Moria
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under 1, Anerkjennende kommunikasjon, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Lek, Linda tenker, Soria Moria barnehager, Virksomhetsplan

Tidlig innsats- eller…

Jesper på 4 år er en blid og aktiv barnehagegutt. Litt stille, men skiller seg ikke nevneverdig fra andre barn på hans alder. Han har mange venner, god motorikk og utvikler seg stort sett som fireåringer flest.
De voksne opplever likevel at han «ikke hører særlig godt etter og har vanskeligheter med å ta i mot beskjeder». Og kommunikasjonen med de andre barna kan være utfordrende. Han sliter stadig med å finne de riktige ordene og har en utydelig uttale som de andre barna ikke alltid forstår.
Språkproblemene til Jesper kompliserer det sosiale samspillet med de andre barna. Stadig oftere forstyrres leken. Ikke sjelden ender det med at Jesper trekker seg unna og heller sysler for seg selv. Enkelte ganger blir han frustrert, sint og lei seg, naturlig nok.

Jesper er en av mange tusen barnehagebarn med språkvansker.

Ekspertene mener at om lag ett av ti barn har språkvansker. Halvparten av disse har problemer de kanskje aldri blir kvitt.

Og så har vi de andre barna da:
Knut på 3 år som har hele verden foran seg og utvikler seg i takt med det vi ser på som normalt.
Lise på 2 år som lever under svært vanskelige familiære forhold.
Maren på 4 år som skal medisineres 4 ganger daglig.
Ola på 1 år som smiler som en sol og strekker ut armene når han kommer i barnehagen.
Helene på 4 år som sjeldent tar kontakt med andre barn og sliter med vennerelasjoner.
Affir på 4,5 år som akkurat er begynt i barnehagen og som ikke snakker norsk.språkferdigheter
Vilje på 1, 5 år som trives godt i barnehagen og leker parallell lek hele dagen.
Marit på 5,5 år som snart skal begynne på skolen og er klar for det.
Alle slags mulige barn går i barnehagene og slik skal det være.

Noen av disse barna går i barnehagen min. Barnehagelærerne og vi som jobber i barnehagen er i stor grad i stand til å se disse barna, og hjelpe og støtte dem langt på vei.

Barnehagen er et godt allmennpedagogisk tilbud.
Det jeg likevel lurer på er om de barna med ulike typer språkvansker og andre vansker i min barnehage får den oppfølgingen de trenger? Og får de den tidlig nok? Dette er de vanskelige spørsmålene vi som jobber for og med barn er nødt til å stille oss hele tiden. Det er vårt ansvar.
For Jesper og alle andre barn som sliter på den ene eller andre måten er tidlig innsats – og riktig innsats – helt avgjørende. Med god tilrettelegging og riktig stimulering kan Jesper tilegne seg samme språkferdigheter som andre barn. Men det krever kompetanse, ressurser og bevisst arbeid.
Og: Vi kan ikke skyve problemene foran oss og vente til Jesper og de andre barna bli skolebarn før vi tar tak i problemene. Vi har ansvar for å ta tak i problemene nå.
For et fåtall kan språkvanskene som gradvis kommer til syne i barnehagen være starten på omfattende lære- og skrivevansker, en vanskelig skolegang med svake faglige resultater, sosial isolasjon og senere uførhet. Heldigvis gjelder dette langt fra alle med språkvansker, men det er likevel livskvaliteten til enkeltmenneske det handler om.

 
Det er med uro jeg registrerer at politikerne i kommunene kutter i støtten til spesialpedagogisk hjelp.

Støttepedagog stillinger blir fjernet, dette er svært viktige ressurspersoner. Min erfaring er at de – enten de formelt er ansatt i kommunen eller ut i enkeltbarnehager – gjør en utrolig viktig jobb for noen av våre mest sårbare barn.

Dersom reduksjon i ekstraressursene kommer på toppen av nedgang i den generelle bemanningen i barnehagene, er det selvsagt svært alvorlig. Vi i Private Barnehagers Landsforbund vet at dette er hverdagen for svært mange barnehager rundt om i landet.
I en undersøkelse blant medlemsbarnehagene i Private Barnehagers Landsforbund, som ble publisert i desember i fjor, dokumenteres dette problemet.
Her svarte hele 38 prosent av barnehagene at de har opplevd at kommunen fatter vedtak om færre timer spesialpedagogisk hjelp til barn enn hva som fremkommer av tilråding fra pedagogisk-psykologisk tjeneste.

46 prosent av barnehagene har selv opplevd saker der barn med rett til spesialpedagogisk hjelp ikke mottar den hjelpen som barnehagen og/eller foresatte mener er nødvendig for å dekke hjelpebehovet.
Og kanskje mest urovekkende: En av tre barnehager opplever at problemene med å få ressurser til barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp er økt etter at kommunene overtokk ansvaret for barnehagefinansieringen i januar 2011.

For kommunen politikerne gir slike kutt en kortvarig økonomisk lykke.

Når barnas problemer om noen år har vokst seg så store at det kreves mer omfattende støttetiltak kommer baksmellen, og den kan være stor og kostbar.

Er det teorien om Resilens kommunene politikerne støtter seg til?

Trøster de seg med at det kan gå bra tross alt? Men å ikke handle eller unnlate å ta situasjonen inn over seg , er etisk forkastelig.

Barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 har på bakgrunn av en sakkyndig vurdering, fått fastsatt denne rettigheten gjennom et enkeltvedtak.
Dette er en lovfester rett barna har.
Det er veldig mye vi i barnehagene kan få til innen forbi det allmennpedagogiske tilbudet, men vi kan ikke bare se på at kommunen ikke tar ansvar for det spesialpedagogiske tilbudet og avslår eller korter ned på enkeltvedtak.

Tidlig innsats – til beste for barn, skal og bør taes på alvor av alle berørte parter, også kommune politikerne.

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Linda tenker

Om å roe ned og ha tillit

Høringen om den nye barnehageloven har skapt et enormt engasjement. Nesten daglig har vi kunne lese ytringer fra alle hold om det nye lovforslaget i mediene.. Det er de private aktørene og PBL som helt klart har fått mest støtte. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ba tidlig Private Barnehagers Landsforbund roe seg ned. Som styreleder for denne organisasjonen har jeg prøvd på nettopp dette.

Formålsparagrafen til PBL er

«å fremme kvaliteten og verdiskapningen for medlemsbarnehagene til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.”

I denne rekkefølgen. Slik situasjonen utviklet seg en stund var det vanskelig å holde seg i ro.

At en hel sektor blir betegnet som baroner og baronesser er direkte provoserende og ikke fortjent, i en sektor som hovedsakelig består av hardt arbeidende og nøkterne kvinner.Sentrale AP- politikere engasjert seg og kom på banen med stadig grovere beskyldninger mot de som driver private barnehager og PBL. Først ut var Arild Stokke Grande- AP , som beskylder PBL for å ”skyve barn og foreldre foran seg og løpe storkapitalens ærend” på Aps hjemmeside og diverse medier.

Deretter oppretter Gunn Karin Gjul –AP , en facebook gruppe som er totalt i mot utbytte til private barnehager. Dette skjer samtidig som høringsuttalelsen er til behandling i Kunnskaps departementet, og som skal til Stortinget. Helga Pedersen AP- kom på banen og sier i sitt leserinnlegg i VG, ” I fjor arbeidet PBL for likebehandling av private og offentlige barnehager. Nå vil de ta pengene fra ungene, og gi pengene til noen rike barnehageonkler i stede for.

Denne prioriteringen blir det vanskelig å forklare foreldre og hardt arbeidene barnehageansatte.” Dette er så langt fra PBLs virkeligheten som en kan komme.

I PBL sitt høringssvar står helt klart: ”PBL er således positiv til rettslige reguleringer som begrenser adgangen til å ta urimelige uttak av verdier i driftsår. Vi ser imidlertid ikke behov for regulering av uttak av verdier ved opphør eller salg.” PBL mener også at om Kristin Halvorsens intensjon om at pengene skal komme barna tilgode, må det settes kvalitetskriterier også før en kan ta ut utbytte. PBL finner det ikke problematisk at det settes krav til like lønns og arbeidsvilkår samt andre kvalitetskriterier når økonomisk likeverdig behandling et innført fullt ut.

19.august reiste vi til Oslo for å møte Kristin Halvorsen.

  • Vi var innstilt på å finne konstruktive løsninger. Fordi det finnes elementer som en kan komme til å enes om.
  • Vi møtte en imøtekommende, tydelig og samarbeidsvillig Kristin Halvorsen.
  • Tydelig på at hun trenger de private barnehagene.
  • Tydelig på at dette er en reell høringsrunde.
  • Tydelig på at hun ønsker å samarbeide med pbl for å finne en løsning som pbl kan enes om.
  • Tydelig på at hun er villig til å bruke mer tid om det trengs for å finne gode løsninger.
  • Tydelig på at hun ser og skjønner utfordringen med å trekke tilbake opptjente verdier.
  • Tydelig på at det blir et tak på utbytte.
  • Tydelig på at skal vi fortsatt ha full barnehagedekning og kvalitet, må det skapes ro, forutsigbarhet og rammevilkår for de private barnehagene.Tydelig på at det er hun som har mest å vinne på å bevare full barnehagedekning.

Kristin Halvorsen har klart å ro meg ned så langt, og jeg forventer at hun kommer på lederkonferansen 6.september og har et like tydelig budskap til dere.

Jeg velger å ha tillit til Kristin Halvorsen så langt. Så gjenstår det å se om hun er tilliten verdig.

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Barn & oppvekst, Barnehagepolitikk, Styrelederen i PBL har ordet