Tag Archives: kvalitet

Kostbar endring til liten nytte.

Kostbar endring til liten nytte.

Kunnskapsdepartementet tar grep. De vil styrke den pedagogiske bemanningen i barnehagene. Men hvor skal de ta pedagogene fra? Hvem skal betale for ansettelsene? Og hvilken effekt får departementets forslag egentlig?

Som barnehageeier og styreleder i Private Barnehagers Landsforbund omfavner jeg i utgangspunktet alle tiltak som kan bidra til å øke den allerede høye kvaliteten i norske barnehager.

Undersøkelser viser at kundene i norske barnehager er meget tilfredse med det tilbudet som daglig leveres. Men vi må ikke hvile på laurbærene.

Dagens tilbud må sikres.

Og vi må hele tiden være på jakt etter tiltakene som kan styrke den reelle kvaliteten i norske barnehager ytterligere.

Her har Kunnskapsdepartementet som overordnet myndighet et ansvar. Kommunene har ansvar som barnehagemyndighet. Og ikke minst har hver enkelt barnehageeier, private som kommunale, et stort ansvar. Hvordan kan jeg som barnehageeier få best mulig kvalitet ut av de rammene jeg er gitt av offentlige myndigheter? Hvordan kan jeg skape et best mulig barnehagetilbud for barn og foreldre i min barnehage?

For 2011 har Kunnskapsdepartementet satt seg et mål om å få inn flere pedagoger i norske barnehager. Dette skjer ved at departementet endrer forståelsen av reglene om pedagogisk bemanning i barnehagene.

En ny veileder til forskrift om pedagogisk bemanning, med klargjøringer om hvordan denne skal forstås, er ventet i løpet av våren.

– Vi gjør dette for å sikre barnehager av høy kvalitet og ivareta barns behov for omsorg, lek og læring er det nødvendig med tilstrekkelig antall pedagoger, forklarer statsråd Kristin Halvorsen.


Ifølge regelverket skal det være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og minimum én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. I dag legger de fleste barnehagene, både private og kommunale, til grunn en prosentvis beregning av pedagogressursen. Det betyr at en gruppe med 27 barn krever 1,5 årsverk pedagogisk leder.

Dette skal det nå bli slutt på, ifølge departementet. Den kommende innskjerpingen innebærer at barnehagene ikke lenger har anledning til å beregne prosentvis pedagogressurs. Det betyr eksempelvis at en gruppe på 20 barn over tre år vil kreve to pedagogiske ledere i full stilling.

Min første innvending mot denne innskjerpingen er den store mangelen på utdannet personale. På nettsidene til Utdanningsforbundet leser jeg at det allerede i dag mangler om lag 5.000 førskolelærere i norske barnehager. Særlig i pressområdene rundt Oslo og i flere av de andre store byene er dette et stort problem.

Her vil ikke departementets nye tolkning gi flere pedagoger i barnehagene. Det vil kun gi enda flere dispensasjoner fra utdanningskravet. Ufaglærte får høyere lønn og den reelle pedagogtettheten er som før. Alle søknadene om dispensasjon fra utdanningskravet vil dessuten bli en betydelig tidstyv, både i barnehagene og i kommunene.

For det andre.

Hvem skal betale for dette «pedagogløftet»?

Det følger ikke ekstra midler fra staten og kommunene hevder barnehagereformen er underfinansiert fra før. På sidene 14 til 17 i dette magasinet har barnehage.no sett nærmere på konsekvensene dette kan få for en enkelt barnehage i Bodø. PBL har beregnet kostnadene i de om lag 2.250 medlemsbarnehagene til å være om lag 500 millioner kroner. Per år. Dette er de økte utgiftene dersom alle medlemsbarnehagene går fra å beregne prosentvis pedagogressurs til å følge departementets nye tolkning. Uten økte overføringer er dette er midler som må tas fra andre deler av barnehagebudsjettet.

Alternativet for barnehagene er å si opp barn og samtidig si opp noen av de ansatte i barnehagene. I PBL-barnehagene kan det være snakk om flere tusen barnehageplasser. Dette vil kunne løse problemet for barnehagene, men bli en stor utfordring for samfunnet og kommunene som har plikt til å tilby barnehageplass til alle som er omfattet av den lovfestede rettigheten. Det vil være svært beklagelig om vi over natten får en ny og stor barnehagekø i Norge. Det fortjener ikke landets småbarnsfamilier.

Til sist mener jeg det er grunn til å stille det grunnleggende spørsmålet. Bidrar «pedagogløftet» egentlig til å styrke kvaliteten til beste for de om lag 270.000 barna i norske barnehager? Jeg tviler dessverre på det. At ufaglært arbeidskrav får høyere lønn, høyner ikke kvaliteten.

Når barnehagene skal dekke inn utgiftene til flere pedagoger på andre budsjettposter, vil det for mange bety at de er nødt til å si opp ansatte og resultatet blir paradoksalt nok færre ansatte per barn.

Førskolelærere har tariffestet fire timer ubunden arbeidstid per uke, tid som ikke brukes sammen med barna på avdelingene. Dersom barnehager tvinges til å erstatte annen arbeidskraft med pedagogisk leder på denne måten, kan konsekvensen bli forringelse av tilbudet til barn i barnehagen. Ikke styrking, slik intensjonen er.

Barnehagesektoren står dessuten foran et år med store endringer, ikke minst har både kommunene og private barnehager fått et helt nytt finansieringssystem å forholde seg til.

Overgangen fra statlig til kommunal finansiering byr på store utfordringer

– og det ville vært klokt av myndighetene å la sektoren fordøye den ene reformen før man tvinger gjennom en ny stor endring. Det viser all erfaring.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Barnehagepolitikk, Linda tenker

Kvalitet og hva med den?

Dette er lederartikkelen min i det siste nummeret av barnehage.no der jeg som styreleder i hvert nummer får presentere tema og emner jeg ønsker skal synliggjøres.

”Regjeringen har lagt vekt på å fullføre barnehageutbyggingen uten å senke kravene til kvalitet i tilbudet. Barnehagene har en viktig rolle i samfunnet og et stort medansvar for at barn får en trygg og god oppvekst. Menneskene er samfunnets viktigste ressurs.

Derfor er satsningen på barn, utdanning, forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre”

ST. meld. nr 41 kvalitet i barnehagen.


Vi er alle opptatt av kvalitetsbegrepet og vi ønsker alle å ha god kvalitet i vår barnehage. Utfordringen er ofte at kvalitetsbegrepet er vanskelig å begripe.

Hva er god kvalitet?
Og for hvem?

Den private barnehagesektoren er den offentlige finansierte sektoren som skårer høyest av alle,” generelt sett så klarer de private barnehagene å overgå kundenes forventninger både når det gjelder kvaliteten og servicen som ytes. Kurven for private barnehager er ganske unik når man sammenligner med all data EPSI Norge besitter for både private og offentlig sektor”

Skal kvaliteten heves ytterligere?
Og hvem er da mest tjent med at kvaliteten heves?

Helt klart barn med behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging.

  • Barn som lever under vanskelige oppvekstvilkår.
  • Barn som lever sammen med foresatte med psykiske lidelser.
  • Barn som har foresatte med rusproblemer.
  • Barn som lever under psykisk og fysisk vold.

Barna finnes hos oss men det er ikke alltid at kompetansen er god nok til at det blir oppdaget at barna lever under kritikkverdige forhold. Det er disse barna som har behov for at kvaliteten heves ytterligere. Barnehagene bør bli styrket på å avdekke vanskelige forhold rundt barn. Skal samfunnet bli rikere og enkeltmenneskets liv bedre, er det her kompetansehevingen må settes inn.

Vi vet at barnehagene er bra for barns psykiske helse og at barnehagen er en god arena for å utjevne forskjellen mellom fattige og velstående barn. Da stiller jeg meg undrende til en regjering som fremmer en kvalitetsmelding som det ikke følger en eneste krone med.


Kvalitet koster!

Og det vil koste mer å heve kvaliteten ytterligere. Skal samfunnet bli rikt må vi ta vare på alle enkeltmenneskene. Så til pengene kommer til kompetanseheving, fra regjeringen, må vi gjøre det vi alle kan gjøre som fremdeles ikke koster noe i rene kroner. Kvaliteten i relasjonene mellom enkeltmenneskene. Den er helt avgjørende for hvordan man opplever kvaliteten i barnehagen. Det å bli tatt imot av noen som ser en, bryr seg, hører, og møter en, gir en livsmot.

Å jobbe i barnehage krever at en har evne og vilje til å jobbe med seg selv slik at en stadig blir et bedre medmenneske. Uansett om en er fagarbeider, assistent, barnevernspedagog, lærer eller førskolelærer.

Har dere sett noen av filmene til Emil i det siste? Å se hvordan Emil blir dratt i øret eller filleristet av faren om han ikke var rask nok til å låse seg inn i snekkerbua, er ganske sjokkerende etter dagens standard. Likevel har filmene et godt perspektiv i følge Torleif Lundqist. Ingen barn har godt av pappaen til Emil, heller ikke Krøsa Maja, men hva hadde Emil blitt uten Alfred? Alle barn trenger en Alfred! Vi voksne kan velge å være Krøsa Maja eller Alfred.

La oss alle bruke den makten riktig, slik at samfunnet kan bli rikere og enkelmenneske få et bedre liv. Vi trenger ikke en kvalitetsmelding for å klare det. La oss i mellom tiden mens vi venter på at regjeringen skal satse på barn, fylle barnehagene med flere Alfred.

Til beste for barn, foreldre, ansatte og samfunnet for øvrig!


5 kommentarer

Filed under Styrelederen i PBL har ordet