Tag Archives: PBL

Styrelederens kommentar

«Men én ting har vi til felles. Vi er ledere og eiere av private barnehager.»
«Knut fra Storebrand ga oss en slags pensjons-standup – og fascinerte sikkert flere enn undertegnede med den.»
«Større bevissthet rundt vår rolle som barnehageledere er en forutsetning for fortsatt innovasjon og utvikling i sektor.»
Unik samling for 300 barnehageledere
Tilbake på jobb er jeg full av inntrykk. Jeg har lært mye nytt. Jeg har fått påfyll av ny motivasjon som jeg skal bruke i mitt virke med våre fem barnehager i Arendal . Jeg har møtt gode kolleger fra fjern og nær. Jeg har vedlikeholdt gamle vennskap. Og jeg har stiftet noen nye bekjentskaper.
Slik har Lederkonferansen 2012 vært for meg.
Jeg er fast gjest på dette årlige arrangementet til Private Barnehagers Landsforbund. Jeg reiser alltid hjem igjen med en god følelse av samhold og ny giv. Så også i år.
Som styreleder i PBL er jeg forpliktet til å skryte av arrangementet, tenker kanskje du. Men min kjærlighet til PBLs lederkonferanse er ektefølt og reell – og ikke et bare programmessig skryt fra en av innsiderne.
Konferansens første dag er viet sosialt og uformelt samvær med likesinnede. 300 mennesker fra ulike kanter av landet. Med ulik bakgrunn og forskjellige ståsted. Men én ting har vi til felles. Vi er ledere og eiere av private barnehager.
I lavvoene treffer vi gamle kjente og hilser på nye. Og idet Arild, på vegne av PBL-administrasjonen, ønsker oss velkommen til Bodø, er stemningen satt. I år synes jeg personlig det var spennende å se Bodø fra et av byens utsiktspunkter. Og ikke bare Bodø, men fra Turisthytta hadde vi utsikt hele veien til et Lofoten og Vesterålen badet i kveldslys. Bodø imponerer meg med sin mektige natur gang på gang.
I løpet av det faglige programmet i Bodø kulturhus ble vi tatt med på en faglig reise som inneholdt foredrag om teamarbeid i barnehagen, om hvordan vi kan håndtere hersketeknikker, lederen og lederrollen, sosial kommunikasjon i barnehagen, konsekvensene av den nye pensjonsreformen og varslerens tøffe valg.
Med andre ord et temmelig bredt sammensatt og variert program.
Elaine Eksvärds kunnskaper om og refleksjoner rundt hersketeknikker var både gøy og lærerikt på en og samme tid. Det er noe deilig avslappende med å høre på foredragsholdere som både synes å ha full oversikt over temaet de foreleser om, men som også klarer å fange oss med sin fremtoning, sin lune humor og sin tilstedeværelse på scenen.
Jeg har i alle fall tatt et par triks med meg hjem i kofferten. De akter jeg å bruke hvis situasjonen skulle kreve det.
Vi har fått bevist at det går an å orientere godt om konsekvensene av pensjonsreformen (gjesp) og samtidig få en fullsatt sal til å bryte ut i spontan latter. Flere ganger.
Knut fra Storebrand ga oss en slags pensjons-standup – og fascinerte sikkert flere enn undertegnede med den.
Paul Otto Brunstad startet nedtonet og informativt. Men tok formelig fyr da han – ifølge seg selv litt på siden av manus – delte noen av sine sterke og personlige bekymringer for vår sektor.
Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen snakket lenge og engasjert om barnehager og sosiale medier. Veldig inspirerende for en hobbyblogger som meg, som også er fascinert av de nye mediene og deres rolle i det nye medielandskapet. Her er det mange muligheter, men slik jeg ser det også en del fallgruver, det kan være lurt å gå veien om godt forarbeid.
Elin Ørjasæters spennende skråblikk på ledelse og lederrollen var for meg den perfekte avslutning. Passe underholdende, passe informativt på slutten av konferansedag to. Dessuten var vi tilbake der mye av fokuset bør ligge på en konferanse som denne. Nemlig ved oss som ledere.
For større bevissthet rundt vår rolle som barnehageledere er en forutsetning for fortsatt innovasjon og utvikling i sektor.
Og ettersom dette – for å være nøktern – ikke er noe sentralt tema i barnehagelærerutdanningen, er det viktig at vi samles på arrangementer som dette.
Håper vi ses til neste år!
PS! Jeg vil igjen benytte anledningen til å gratulere de to prisvinnerne som ble hedret under Lederkonferansen 2012: Årets barnehageleder Per Mikkel Haldorsen og Årets barnehageinspirator Liv Ingrid Fjellanger. Gratulerer begge, med strålende innsats for norsk barnehagesektor!

2 kommentarer

Filed under Arbeidsliv, Barnehagepolitikk, Ledelse, Linda tenker

Kvalitet og hva med den?

Dette er lederartikkelen min i det siste nummeret av barnehage.no der jeg som styreleder i hvert nummer får presentere tema og emner jeg ønsker skal synliggjøres.

”Regjeringen har lagt vekt på å fullføre barnehageutbyggingen uten å senke kravene til kvalitet i tilbudet. Barnehagene har en viktig rolle i samfunnet og et stort medansvar for at barn får en trygg og god oppvekst. Menneskene er samfunnets viktigste ressurs.

Derfor er satsningen på barn, utdanning, forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre”

ST. meld. nr 41 kvalitet i barnehagen.


Vi er alle opptatt av kvalitetsbegrepet og vi ønsker alle å ha god kvalitet i vår barnehage. Utfordringen er ofte at kvalitetsbegrepet er vanskelig å begripe.

Hva er god kvalitet?
Og for hvem?

Den private barnehagesektoren er den offentlige finansierte sektoren som skårer høyest av alle,” generelt sett så klarer de private barnehagene å overgå kundenes forventninger både når det gjelder kvaliteten og servicen som ytes. Kurven for private barnehager er ganske unik når man sammenligner med all data EPSI Norge besitter for både private og offentlig sektor”

Skal kvaliteten heves ytterligere?
Og hvem er da mest tjent med at kvaliteten heves?

Helt klart barn med behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging.

  • Barn som lever under vanskelige oppvekstvilkår.
  • Barn som lever sammen med foresatte med psykiske lidelser.
  • Barn som har foresatte med rusproblemer.
  • Barn som lever under psykisk og fysisk vold.

Barna finnes hos oss men det er ikke alltid at kompetansen er god nok til at det blir oppdaget at barna lever under kritikkverdige forhold. Det er disse barna som har behov for at kvaliteten heves ytterligere. Barnehagene bør bli styrket på å avdekke vanskelige forhold rundt barn. Skal samfunnet bli rikere og enkeltmenneskets liv bedre, er det her kompetansehevingen må settes inn.

Vi vet at barnehagene er bra for barns psykiske helse og at barnehagen er en god arena for å utjevne forskjellen mellom fattige og velstående barn. Da stiller jeg meg undrende til en regjering som fremmer en kvalitetsmelding som det ikke følger en eneste krone med.


Kvalitet koster!

Og det vil koste mer å heve kvaliteten ytterligere. Skal samfunnet bli rikt må vi ta vare på alle enkeltmenneskene. Så til pengene kommer til kompetanseheving, fra regjeringen, må vi gjøre det vi alle kan gjøre som fremdeles ikke koster noe i rene kroner. Kvaliteten i relasjonene mellom enkeltmenneskene. Den er helt avgjørende for hvordan man opplever kvaliteten i barnehagen. Det å bli tatt imot av noen som ser en, bryr seg, hører, og møter en, gir en livsmot.

Å jobbe i barnehage krever at en har evne og vilje til å jobbe med seg selv slik at en stadig blir et bedre medmenneske. Uansett om en er fagarbeider, assistent, barnevernspedagog, lærer eller førskolelærer.

Har dere sett noen av filmene til Emil i det siste? Å se hvordan Emil blir dratt i øret eller filleristet av faren om han ikke var rask nok til å låse seg inn i snekkerbua, er ganske sjokkerende etter dagens standard. Likevel har filmene et godt perspektiv i følge Torleif Lundqist. Ingen barn har godt av pappaen til Emil, heller ikke Krøsa Maja, men hva hadde Emil blitt uten Alfred? Alle barn trenger en Alfred! Vi voksne kan velge å være Krøsa Maja eller Alfred.

La oss alle bruke den makten riktig, slik at samfunnet kan bli rikere og enkelmenneske få et bedre liv. Vi trenger ikke en kvalitetsmelding for å klare det. La oss i mellom tiden mens vi venter på at regjeringen skal satse på barn, fylle barnehagene med flere Alfred.

Til beste for barn, foreldre, ansatte og samfunnet for øvrig!


5 kommentarer

Filed under Styrelederen i PBL har ordet