De minste barna

De minste barna i barnehagen.

Å møte et barn i blikket er mer enn et møte med vår

Det er som å dra på en reise

tilbake titusener år

Og ikke bare finne sin egen barndom på ny

men artens famlende barndom

i tidenes morgengry.

– Andre Bjerke

 

For meg skriver Andre Bjerke om reise, i fortid, nåtid og framtid.

Finnes det en større forpliktelse og et større ansvar å se et barn i blikket å vite at nettopp du skal være med på en del av denne reisen.

I Rammeplanen side 7, står det: «Barnehagens samfunnsmandat er å tilby alle under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste.»

Vi vektlegger sterkt foreldresamarbeid både i vår planlegging og i vårt daglige virke. Det er foreldrene som har det overordnede ansvaret for sitt barn, og vårt oppdragermandat har vi fått overdradd av dem. I Soria Moria barnehagene vil vi møte foreldrene på en hyggelig, åpen og positiv måte.

Jeg er ydmyk til tillitten og ansvaret fra foreldrene i alle våre barnehager. Å virkelig møte et barn i blikket er et møte jeg aldri glemmer og tar på største alvor.

De siste årene er det blitt mange flere små barn i barnehagene. Små barn lever livet der de til en hver tid er, med de menneskene som finnes der. Barnehagen er en arena der barna kan være med å skape sin egen og andres identitet, kultur og kunnskap. Den er et sted der barna dannes og danner. Derfor er barnehagen et viktig sted for de barna som går i barnehage.

De aller yngste barna i barnehagen krever ekstra omtanke, omsorg og særlig sensitivitet. Aktivitetene må tilpasses behovene og kapasiteten deres. Det er viktig at vi som er voksne tar oss god tid og lar barna oppleve i sitt eget tempo og på egne premisser.

I Soria Moria barnehagene vil vi ha voksne som involverer seg, viser interesse, deltakelse og hengivenhet, empati og innlevelse. Vi trenger voksne med engasjement som omfatter en følelse av forpliktelse – et ønske om å være hos barnet, være den «den trygge basen og sikre havnen», og åpne verdenen for barnet, vekke nysgjerrighet – og ville barnet vel» (Vpl 22-23).

Silje i barnehagen vår på Longum, har evaluert arbeidet med de yngste barna. Du kan lese om det her: http://www.soriamoriabarnehage.no/?page_id=2575

Innhold på tur!

Friluftslivets år 2015, ut på tur!

«Friluftslivets år markeres i 2015 for å bidra til varig økt deltakelse i friluftsliv, og gi økt oppmerksomhet om friluftslivet. Dette er tredje gang at friluftslivets år markeres med en rekke aktiviteter i hele landet, hele året igjennom. Klima- og miljødepartementet er hovedansvarlige for friluftslivets år. Miljødirektoratet er prosjektleder, mens Friluftslivets fellesorganisasjon står for daglig ledelse og gjennomføring» Få mer informasjon om dette her: http://miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Friluftslivets-ar-2015/

I Soria Moria barnehagene har vi hvert år friluftslivets år. I Soria Moria barnehagene er barna fra 3 til 6 år, på tur i nærmiljøet to til fire ganger i uka. Virksomhetsplanen vår (side 27) sier:

«Vi er opptatt av at turene skal ha et innhold, og at turen er det å være underveis. Turene skal gi rom for undring og samtaler om naturens fenomener. De voksne skal møte barnas nysgjerrighet på en slik måte at dette skaper grunnlag for lysten til videre mestring og læring»

Turene er en eventyrlig reise hvor vi går som Askeladden, og utrykket «Jeg fant, jeg fant», får rot i virkeligheten. Vi samler, sorterer og systematiserer det vi finner. Ut fra materialene skapes kunst i natur. Barna oppdager naturlige mønstre i naturen, og skaper selv sine egne. Vi oppdager spor og setter spor. Ute i naturen, ønsker vi også i tråd med Rammeplanen, at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen (Rpl s 38).

Ute på tur stimuleres grov- og finmotorikk, styrke- og kondisjonstrening, kjerne-muskulatur og støtte- muskulatur. Å la barna få mulighet, og legge til rette for at de så tidlig som mulig får bruke seg ute i naturen er et direkte bidrag til god folkehelse slik jeg ser det. I naturen blir sansebaserte opplevelsen satt i sentrum, og barna kan øve seg og gjenta aktiviteter i lek. Positive opplevelser i fellesskap, styrker fellesskapsfølelse og gruppetilhørighet og bidrar til å utvikle sosial kompetanse.

I barnehagen i Arendal, har de evaluert innholdet på turene våre. Ønsker du å lese hele evalueringen se her: http://www.soriamoriabarnehage.no/?page_id=2573

Tidlig språkstimulering

Rammeplanen sier:

«Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.»

 

Rammeplanen er altså svært tydelig på at barnehagene skal arbeide aktivt med barnas språkutvikling. Alle barn skal gis rike erfaringer med fortellinger, sang, regler, høytlesning, dialog og rollespill, og barnehagene skal legge til rette for dette, også for barna som ikke får denne stimuleringen hjemme.

De aller minste barna er avhengig av samspillet med svært sensitive voksne som forstår deres forsøk på kommunikasjon. Tospråklige barn skal ivaretas både i forhold til førstespråket (morsmålet) og andrespråket (norsk). En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med omverdenen, sette ord på følelser og erfaringer, kommunisere behov, reflektere, medvirke og diskutere med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap.

 

I virksomhetsplanen for Soria Moria barnehagene, står det:

«Gjennom sansebaserte opplevelser og aktiviteter gir vi barna inntrykk. Ved å bekrefte barnas uttrykk og hjelpe dem til å sette ord på inntrykk og opplevelser, veileder vi barna videre i deres individuelle læringsprosess.»

 

Som voksne bruker vi språket vårt aktivt både verbalt og nonverbalt i samspill med barna mer eller mindre hele tiden, bevisst og ubevisst i et rikt opplevelsesmiljø. Ett av de språklige konkrete virkemidlene vi bevisst har valgt å benytte oss av i barnehagene våre, er Bravo leken. Bravo-leken er en 10 – 15 minutters lek som vi leker sammen med barna fra 1 til 3 år. Målet med leken er å fremme læring og forebygge vansker, ved å bedre den språklige bevisstheten, øke forståelsen og ordforrådet, samt gi barnet motoriske utfordringer og mestringsopplevelser sammen med trygge voksne.

I Bravo leken brukes tre til fire stasjoner med ord– og bildekort som konkretiseres med sanseopplevelser. Mellom stasjonene gjør vi fysiske aktiviteter : Å åle, krabbe, rulle, snurre, fly og henge er en viktig del av Bravo-leken som er med på å gi barnet variert bevegelseserfaring hver eneste dag. Aktivitetene har stor egenverdi og fremmer barnets motoriske utvikling. De fungerer også som avbrekk mellom ord- og bildekortøktene. Fysisk aktivitet sørger blant annet for økt blodsirkulasjon og dypere pust og dermed mer næring til hjernen, noe som kan gi økt konsentrasjon og bedre læringsevne.

Ønsker du å lese mer om bravoleken se her: http://www.bravoleken.no/om-bravo-leken
I barnehagen på Hisøy, har de evaluert arbeidet med Bravo leken.

Evalueringen kan du lese her : http://www.soriamoriabarnehage.no/?page_id=2378

Mange bekker små…

Småbarnsforeldre er stort sett opptatt av miljøet som omgir våres barn.

Dette har vi tatt på alvor i Soria Moria. Tidlig innsats knyttet til miljøet vi lever i og med , handler om miljøbevissthet og barnehagens bidrag for å gi barna kunnskap om bærekraftig utvikling.

I Soria Moria barnehagene lærer barna hver dag om ansvaret vi mennesker har for å ta vare på vår felles miljø og vår felles jordklode.

Alle kan gjøre litt, og til sammen utgjør vi en stor forskjell. Barnehagene er miljøfyrtårnsertifisert. Du kan få mer informasjon om miljøfyrtårn her.

Vi mener også bestemt at små og store påvirkes av de omgivelsene vi oppholder oss i og har derfor valgt å vektlegge estetikk både i inne og utemiljøene i barnehagene.

Både dyra og hagen har egne leveregler som vi veileder og støtter barna i å lære og opprettholde. Det er ikke lenger greit å bruke og kaste.

Vi lever i et forbukersamfunn, samtidig gir det også forbrukermakt. Vi vet at stadig flere av dere tar bevisste valg og standpunkt i forhold til måten dere kjøper, bruker og lever på, og velger miljøvennlige alternativer.

Ta barna med på disse refleksjonsrundene, det er i disse små hverdagslige handlingene barn opparbeider holdninger og kunnskap om miljø, og til sammen kan det utgjøre den store forskjellen.

I barnehagen sorterer vi søppel og har et bevisst forhold til gjenvinning og returordninger. Hver barnehage har også sin egen Hundremeterskog i nærmiljøet som vi holder ryddig og fri for søppel.

Vi ønsker at barna skal bli glad i hundremeterskogen sin, kjenne en tilhørighet til skogen og naturen, og slik få et ønske om å ta vare på den.

I virksomhetsplanen for barnehagene våre står det: « I en barnehage hvor vi har et nært forhold til naturen, er det naturlig at barna også lærer å verne om, og ta vare på den. Prosjektet Grønt Flagg er et virkemiddel for at barna skal kunne være med å lære om, og bidra til, en bærekraftig utvikling».

Prosjektet Grønt Flagg er et samarbeid med Nettverk for miljølære, og administreres av Læringssenteret under Utdanningsdepartementet. Grønt Flagg er en internasjonal ordning som i dag finnes i 58 land, og involverer godt over 12 millioner barn. Du kan lese mer om Grønnt flagg her.
Hvert år evaluerer vi prosjektet, og ny handlingsplan utarbeides for videre arbeid. Her kan du lese om barnehagen på Eydehavn sine erfaringer med Grønt Flagg. Evaluering av Grønt Flagg klikk her.
Andre aktuelle linker for inspirasjon kan også være: svanemerket og naturvernforbundet .

Lekens plass i barnehagen

I debatten som går i media drøftes nå lekens plass i barnehagen. Dagens rammeplan er tydelig på lekens betydning for dannelse og læring. Også i andre utkast til ny ramme plan (2015, s 5), står det: «Barnehagens arbeid skal kjennetegnes ved at personalet forstår verdien av lek og har kunnskap om hvordan lek er en viktig være- og læreform for barn.»

Forslaget om obligatorisk barnehage for 5-åringene, og spissformulerte beskrivelser av små barn pent oppstilt på pulter på rad og rekke, stemmer dårlig med det sosialkonstruktuvistiske læringssynet og forståelsen av små menneskers behov for å utvikle seg i eget tempo og etter egne behov. I Soria Moria barnehagene tenker vi at det ikke trenger å være enten eller, men gjerne både og.

I barnehagen må det være plass til både lek og læring, hånd i hånd. Fordi barn lærer aller best gjennom lek. I eget tempo skal det enkelte barn få gå sin vei, med varme, trygge voksne rundt seg, som veileder, støtter og bidrar til trivsel, vekst og dannelse.

«Mennesket leker bare når det i ordets rette forstand er menneske, og det er bare helt og fullt menneske når det leker»

Margareta Ohman

I barnehagene våre jobber vi aktivt med å møte barna på en anerkjennende måte. Vi vil se enkeltindividet, men også gruppa, og samspillet barna imellom. Vi er en pedagogisk institusjon som på en profesjonell måte skal formidle grunnleggende verdier til barna og styrke deres evne til å møte samfunnets felles normer, krav og utfordringer.

Raushet, tydelighet, frihet, fred, toleranse, respekt, samhørighet, fellesskap og vennskap, glede, kjærlighet og harmoni er viktige verdier i arbeidet vårt.

I virksomhetsplanen vår (s 17) står det: «I langsomt nærvær med barn (og voksne) kan vi bevare det gode fra og i barndommen. Lekende, aktive voksne som tør å leve seg inn og være til stede i barnets perspektiv, i barnets lek og i barnets virkelighet, er avgjørende for barnets utvikling og læring.»

I Soria Moria barnehagene har alle barn rett til:

– Å få plass til å leke, og ro rundt seg til å leke uten at noen ødelegger for dem

– Å få lov til å velge hvem de skal leke sammen med

– Å få lov å fordype seg i strukturerte aktiviteter og lek

Hvis barna skal få plass til å leke, er det viktig at det ikke er for mange barn på et sted. Vi deler derfor barna i så små grupper som mulig. Vi forsøker å ta hensyn til vennskap, til hvem som leker akkurat den dagen, enkeltbarns behov, modning og utvikling når vi deler barna i grupper. Når barna skal ha plass og ro fordrer dette at man tar hensyn til hverandre. Derfor er det ikke lov å løpe eller rope inne, i alle rom. Barna må respektere de andres lek, og ikke ødelegge for hverandre. Dette vil noen barn trenger støtte og hjelp til å lære av tilstedeværende voksne, som er tilstede på barns premisser.

Lek er viktig for barna, og bestemmer en voksen andre barn inn i leken, er det viktig at vi voksne er aktivt til stede og støtter barnet. Vi forsøker å finne løsninger for å få barnet med i lek, ut fra grunnen til at barnet ikke får delta. Vi bruker lekegrupper for å bedre barnas forståelse av lekeregler, for å gi dem kompetanse i å leke og for å bygge relasjoner.

Noen ganger ser vi at barna stenger andre ute for å øke sin egen status, av sjalusi eller i maktkamp. Da går vi inn som den autoritative voksne og regulerer, støtter og veileder. Da kan det være at de må leke med det utestengte barnet, for da ligger det andre grunner bak utestengningen enn ønsket om å ivareta leken.

I Soria Moria barnehagene jobber vi prosessorientert. Det vil si at vi er opptatt av å gi barna felles opplevelser og erfaringer, stimulere deres nysgjerrighet og videre lyst til å lære, på en anerkjennende måte. Vi har ikke konkrete mål for hva barna skal mestre når de forlater barnehagen som f.eks. skrive navnet sitt eller lære å regne, samtidig skal vi skal gi dem grunnleggende kunnskaper, opplevelser og ferdigheter innenfor de syv fagområdene.

Vi forbereder barna på det de vil møte på skolen gjennom blant annet å øve på å mestre dagliglivets aktiviteter som av– og påkledning, matlaging og spising,vente på tur,  holde orden på personlige eiendeler og personlig hygiene.

Bilde av vennskap, samarbeid og kreativitet i Soria Moria

Barn lærer det meste gjennom lek og samspill med barn og voksne.

«Dersom du spør et barn om hvorfor det leker, svarer det ofte «det bare er sånn»…

Barn leker fordi det er det barn gjør, fordi det er gøy. Dette er lekens egenverdier.» Margareta Ohman  

Dette understreker hvor viktig det er å planlegge inn tid nok til den frie leken i barnehagen. Oppmerksomme voksne som er bevisst på lekens betydning er avgjørende for barnas dannelsesprosess, fysisk og psykisk helse og velvære. Det å møte barnet på en respektfull måte, ta barnet på alvor ved å ta barnets perspektiv skal være en grunnleggende holdning hos personalet vårt.

Overganger og raske skiftninger er en del av dagliglivet for det moderne barnet, og det har ingen hensikt å unngå overganger og fokus på utvikling, men det må være et mål å gjøre det så mykt og lystbetont som mulig for barnet.  Barnet bør og skal være i fokus.

Gjennom lek og positiv aktivitet kan utvikling og overgang gjøres naturlig for barnet. Læring og læringsaktiviteter skal derfor verken usynlig gjøres, svartmales eller skrekkforklares, men tilrettelegges og gjennomføres sømløst og tilpasset, med den hensikt at barnet skal oppleve glede, mestring og rustes for livets eventyrlige reise.

Dyrestell i barnehagene

I Soria Moria barnehagene ønsker vi å gi barna en begynnende forståelse av bærekraftig utvikling. Vi har derfor valgt å ha dyr i barnehagene våre. Vår filosofi i forhold til dyr og dyrestell er at dyrene skal ha gode, stimulerende forhold som ivaretar dyrevelferd på et høyt plan.

I dagens samfunn har vi fått en stadig større avstand mellom husdyrprodusentene og den økende del av befolkningen som ikke har direkte tilknytning til næringene og dyr. Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette. Det er et økende behov for å tilføre nye generasjoner i vårt samfunn kunnskap, interesse og positive holdninger til dyr og dyrehold.

Når barna er sammen med dyra vil de bli bevisst sitt eget nonverbale og verbale språk. Det vil også være nødvendig å lese dyrenes kroppsspråk, og å inntone egen atferd. Dette vil ha stor overføringsverdi i andre kontekster senere i livet. I slike sammenhenger blir dyrene brukt som et pedagogisk verktøy i barnehagehverdagen. Vi opplever at både dyr og barn har stor glede av hverandre i et gjensidig samspill.

Samværet barna har med dyra skal være en kilde til glede, mestringsfølelse, undring , filosofi og selvfølelse. Når barna får et personlig forhold til dyra ser vi at de opparbeider seg ansvarsfølelse for dem. Eksistensielle spørsmål rundt livet dukker ofte opp i arbeidet med dyra. Her kommer barna nært inn på livssykluser som liv og død. I følge professor Bjarne O Braastad http://www.braastad.info/dyr-og-mennesker/, finnes det et utall eksempler på hvordan dyr kan fremme menneskets fysiske og psykiske helse på en god måte, samt barnets psykologiske utvikling.

Dyrelivet i barnehagen er i stadig bevegelse og utvikling og tar barna med seg på nye eventyrlige reiser.

Vil du se evalueringen skrevet av Silje H Treldal, pedagogisk leder for de minste barna i barnehagen vår på Longum, se her.

Hva vi spiser er ikke tilfeldig!

I Soria Moria barnehagene har vi lenge hatt fokus på matservering i barnehagene. Det har vært en rivende utvikling fra oppstarten i 1998 med varmt, hjemmebakt brød med sukker på, til dagens bevissthet rundt kost og ernærings betydning for barns helse. Å servere mat i barnehagene har alltid vært et av våre satsningsområder, og vi bruker det som et pedagogisk verktøy, hvor målet er at barna aktivt får tatt i bruk alle sansen sine. Ved at barna selv får kjenne, lukte, se, høre og smake får vi den gode samtalen, dialogen og læringssituasjonen fram. Når barna er med å forberede maten blir de nysgjerrige, undrene og spørrende.

Vi har et stort ansvar for å gi barna gode holdninger, vaner og kunnskap knyttet til kost og ernæring i barnehagene. Oppmerksomme og tilstedeværende voksne inspirere barna og gjør dem åpne for nye erfaringer knyttet til mat og råvarer. I Soria Moria har vi vår egen signaturmeny hvor tanken bak er at barna skal sitte igjen med gode matopplevelser og –minner. Signaturmenyen er bygd opp rundt rene, og gjerne økologiske råvarer, grove kor produkter og mye frukt og grønt. Vi forholder oss til de ernæringsmessige retningslinjene som er anbefalt av Statens råd for kost og ernæring. For mer info se her. 
Bursdagsfeiringer med kake og saft gikk ut samtidig med brødskiva med sukker på! Nå server vi et innbydende måltid med frukt når barna skal feires. Samtidig er det viktig i en friluftsbarnehage å av og til kunne unne seg en kopp varm kakao eller solbærtoddy, når vinden uler og kulda biter på tur i januar.
Ønsker du å lese evalueringen som Bente Andersen, pedagogisk leder og Anne Lise Henriksen, kjøkkenansvarlig, har gjort i barnehagen på Eydehavn i november 2013 se her.

Tanker i begynnelsen av et nytt barnehageår

Verdiforpliktelse i samfunnet over tid.
I Soria Moria barnehagene jobber vi hele tiden hardt her og nå, samtidig som vi strekker oss mot å bli enda bedre i fremtiden.
Jeg vil det skal være en tydelig retning og ledelse for hvordan vår holdning til barn, våre verdier og vårt samspill med barn skal være i Soria Moria barnehagene.

Verdier er et godt ord og samfunn er et godt ord. Vi har bare et samfunn når mennesker finner sammen på et sted. Det er kanskje det fremste kjennetegn på et verdifellesskap. Vi blir oss selv sammen med andre.

I barnehagesamfunnet har vi et særlig stort samfunnsansvar for å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme utvikling, læring og danning. Å være seg bevisst hvilke verdier, overbevisninger og holdninger vi overfører til barna, blir slik jeg ser det viktigere og viktigere i dagens samfunn.

Vi skal være med på å gi barna deres livsglede her og nå og røtter og vinger til å mestre morgendagens samfunn.

I den nye virksomhetsplanen for Soria Moria barnehagene 2013-2018 sier vi mye om hvordan vi arbeider med dette og vil arbeide mot dette i fremtiden. Om du ønsker kan du lese den her:
Vi skal i barnehageåret 2013/2014 jobbe med å implementere flere verktøy i arbeidet med barna og som skal gi kompetanseheving og økt bevissthet hos personalet.

Å være en bevisst voksen innebærer å se sitt eget ansvar og sin egen påvirkning i samspillet med barna.

En anerkjennende bevisst voksen er opptatt av hvordan barna har det på innsiden, hva de føler og erfarer, og er villig til å jobbe med og justere sine egne reaksjoner til beste for barna.

Alle organiserte tiltak for barn, skal ut i fra FNs konvensjon om barnets rettigheter ligge til grunn som «barnets beste»

Fremdeles er det anerkjennende kommunikasjon som er grunnpilaren i vårt pedagogiske arbeid og det skal det fortsatt være fremover.

For å styrke dette har vi valgt programmet «være sammen» som går på å implementere det autoritative voksenperspektivet, med varme grensesettende voksne. Tidlig innsats, sosial kompetanse, håndtering av utfordrende adferd og relasjonsbygging på alle nivåer. Les mer her:

Vi har også valgt å ha fokus på NLP (Nevro Lingvistisk Programmering ) for å gi personalet et spesifikt verktøy til å oppøve anerkjennende kommunikasjon. NLP er en holdning og en studie om strukturen i subjektiv erfaring. NLP ble skapt ved å studere dyktighet, kvalitet, suksess og hvordan enestående mennesker og organisasjoner oppnår ønskede resultater.

NLP, er en syntese av kognitiv og atferds terapeutisk informasjonsmateriell som handler om hvordan det menneskelige sinn virker. Det er en moderne psykologi, utviklet i USA i ’70 årene av John Grinder og Richard Bandler. NLP bygger på viten om vår indre kommunikasjon, våre tanker – d.v.s. den måten vi skaper og organiserer våre tanker, og betydningen dette har for våre følelser og ikke minst våre handlinger. Vi får vår inspirasjon og kompetanse om NLP fra The Paradigm Academy. Les mer her:

Det vil i virksomhetsplanen til Soria Moria Barnehagene 2013-2018 og årsplanen 2013-2014 være flere nye områder som er fremtredende og jeg anbefaler foreldre og ansatte å sette seg godt inn i dem. Jeg gleder meg til å være med på implementere dem.

Dannelse er evnen til å se seg selv som medlem av et større demokratisk fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt. Vi vet også at selvfølelse har stor betydning for dannelse. Jeg ser mange barn og unge slite med dårlig selvfølelse i mitt coaching virke. Jeg vil derfor anbefale å ta i bruk trygghetssirkelen av Bert Powell også hjemme, det er også mye å hente i programmet «være sammen» for dere som foreldre/foresatte.

Guro Øyestad sier i sin bok «selvfølelse hos barn og unge». «Der tidligere generasjoner av foreldre var opptatt av lydighet som en verdi i seg selv, er vi nå i ferd med å bli mer opptatt av integritet og ansvarlighet. Vi ønsker at barna våre skal utvikle et personlig eierforhold til viktige verdier, slik at de kan bruke sin dømmekraft fremfor å adlyde autoritet.»

Vi er ikke barnas voktere, men deres samarbeids partnere og veiledere. Vi må aldri glemme at ressursene ligger latent i barna, og vårt felles ansvar blir å bygge og fremme det beste hos hver enkelt, slik at de får frem sitt fulle potensial.

Min misjon med Soria Moria er å være med å oppfostre og utdanne en generasjon med evner som fredsmeglere, til beste for barn, alle mennesker og samfunnet vi lever i og med. En verden som er et godt sted for barn å være, er en god verden for alle. Slik kan et godt samfunn bestå.

Så da avslutter jeg med mitt favoritt sitat av Guttorm Fløystad.

”Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker, den som vil være med, må sette opp farten. Det er dagens budskap. Det kan være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner, som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor gjenerobre langsomheten, ettertanken og fellesskapet. Deri ligger den egentlige fornyelse”

La oss sammen gi barna våre en «eventyrlig reise» i samfunnet, barnehagesamfunnet og i tid og rom.

Velkommen til et nytt barnehageår i Soria Moria barnehagene!

Verdier og hva så?

Jeg er en flittig leser.

Og når jeg leser Guttorm Fløystad siste bok «verdier i verditapets tid», er verdier et tema som ligger mitt hjerte nær og som jeg daglig reflekterer over i mitt virke.

Verdier. Hvordan kan vi best arbeide for å utvikle og bevare gode verdier til barns beste og samfunnets beste, nå og i fremtiden?

«Verdier er normer og retningslinjer for atferd og handlinger mennesker imellom. Verdier kommer først og fremst til utrykk som normer for mellommenneskelig adferd. De fem viktigste verdier er: Respekt, likeverd, tilgivelse, rettferdighet og ydmykhet. Som det fremgår er alle verdiene relasjonsverdier.»

Guttorm Fløystad.

Samtidig vet vi at det finnes fem universelle kjerneverdier vi alle trenger å ha i bunn og som binder sammen mennesker over hele verden: Trygghet, glede, kjærlighet, frihet og fred. Dette er noe vi alle ønsker å ha i våre liv.

Våre verdier, våre overbevisninger og holdninger skapes blant annet i oppveksten. Vi som arbeider i barnehagene har derfor et stort ansvar, stor mulighet og anledning til å være med å overføre viktige verdier og holdninger til barn og unge.

Finnes det en felles handlingsregel? En felles gylden regel.

«Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.»

Den gjelder i alle de store religioner og i humanismen og i human-etikken.

Jeg mener også helt klart at det er i relasjoner verdier og holdninger overføres best, slik Guttorm Fløystad skisserer i sin bok. Det vil si at de mennesker vi omgir oss med, må praktisere alle de viktige verdiene og holdningene i relasjonene for at det skal skape forpliktelse.

Å overføre viktige verdier og holdninger til barna krever da svært bevisste voksne.

Det kan være krevende og alltid skulle være bevisst i en hektisk hverdag både som profesjonell og som mor eller far, fordi verdier og holdninger praktiseres og utøves ofte ubevisst. Det fritar oss derimot ikke fra ansvar og forpliktelse.

Går en til den nye rammeplanen står det: « (…) Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til utrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene.»

Jeg vil det skal være en tydelig retning og ledelse for hvordan vår holdning til barn, våre verdier og vårt samspill med barn skal være i Soria Moria også de neste 5 årene. Om dette skal lykkes er det mine evner til å knytte til meg ledere og andre tverrfaglig fagpersoner som er dyktigere enn meg selv og som jobber direkte i relasjon med barn, foreldre og personell, avgjørende for om vi lykkes med verdiforpliktelse over tid.

Vi har i Soria Moria barnehagene jobbet i mange år med anerkjennende kommunikasjon og vil de neste fem årene ta i bruk ytterlige flere verktøy som blant annet «være sammen» prosjektet og NLP for å underbygge anerkjennende kommunikasjon i arbeidet med barn og personell. Les mer om «være sammen» prosjektet her: Les mer om NLP her:

Jeg er trygg på mine verdier og jeg har valgt holdning til livet, jeg er stolt av og glad i våre ansatte, og kan stå for det produktet vi hver dag ønsker å levere.

Jeg mener også vi har lykkes relativt godt med dette til nå. Samtidig er dette en kontinuerlig pågående prosess. Det krever fokus på ledelse, kompetanseheving, bevisstgjøring, anerkjennende kommunikasjon, refleksjon, selvledelse og tilstedeværelse hos den enkelte, samt at vi tar i bruk alle de ressursene som hver enkelt innehar.

For meg er Soria Moria en eventyrlig mulighet for stadig å vokse, følelsesmessig, sosialt, åndelig, fysisk, intellektuelt og økonomisk. Det er det som driver meg.- samtidig som jeg bidrar for andre på en positiv måte.

Veien til suksess er alltid under arbeid.

Den er en fremtidsrettet kurs- ikke et mål i seg selv som skal nåes.

Virksomhetsplanen til Soria Moria barnehagene 2013-2018 vil geleide dere gjennom min og Soria Morias visjon, identitet, verdier, holdninger og troer. Dere vil få en brei innsikt i hva vi vil ta i bruk av verktøy og pedagogikk for å gi deres barn det vi mener er et særdeles godt helhetlig barnehagetilbud i utvikling, og som favner bredt fra danning, omsorg, lek og læring. Her kan du lese hele virksomhetsplanen:

Gjennom våre ressurser, evner og strategier vil Soria Moria de neste fem årene skape et miljø som er til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.

Helt til slutt vil jeg sitere Henry Ford.

«Å komme sammen er begynnelsen.

Å holde sammen er fremskritt.

Å arbeide sammen er suksess.»

La oss sammen arbeide til beste for ditt og andres barn. Våre barn.

Omsorg, utvikling og danning av barn er helt klart et samfunnsanliggende og noe vi alle må ta på største alvor.

Tidlig innsats- eller…

Jesper på 4 år er en blid og aktiv barnehagegutt. Litt stille, men skiller seg ikke nevneverdig fra andre barn på hans alder. Han har mange venner, god motorikk og utvikler seg stort sett som fireåringer flest.
De voksne opplever likevel at han «ikke hører særlig godt etter og har vanskeligheter med å ta i mot beskjeder». Og kommunikasjonen med de andre barna kan være utfordrende. Han sliter stadig med å finne de riktige ordene og har en utydelig uttale som de andre barna ikke alltid forstår.
Språkproblemene til Jesper kompliserer det sosiale samspillet med de andre barna. Stadig oftere forstyrres leken. Ikke sjelden ender det med at Jesper trekker seg unna og heller sysler for seg selv. Enkelte ganger blir han frustrert, sint og lei seg, naturlig nok.

Jesper er en av mange tusen barnehagebarn med språkvansker.

Ekspertene mener at om lag ett av ti barn har språkvansker. Halvparten av disse har problemer de kanskje aldri blir kvitt.

Og så har vi de andre barna da:
Knut på 3 år som har hele verden foran seg og utvikler seg i takt med det vi ser på som normalt.
Lise på 2 år som lever under svært vanskelige familiære forhold.
Maren på 4 år som skal medisineres 4 ganger daglig.
Ola på 1 år som smiler som en sol og strekker ut armene når han kommer i barnehagen.
Helene på 4 år som sjeldent tar kontakt med andre barn og sliter med vennerelasjoner.
Affir på 4,5 år som akkurat er begynt i barnehagen og som ikke snakker norsk.språkferdigheter
Vilje på 1, 5 år som trives godt i barnehagen og leker parallell lek hele dagen.
Marit på 5,5 år som snart skal begynne på skolen og er klar for det.
Alle slags mulige barn går i barnehagene og slik skal det være.

Noen av disse barna går i barnehagen min. Barnehagelærerne og vi som jobber i barnehagen er i stor grad i stand til å se disse barna, og hjelpe og støtte dem langt på vei.

Barnehagen er et godt allmennpedagogisk tilbud.
Det jeg likevel lurer på er om de barna med ulike typer språkvansker og andre vansker i min barnehage får den oppfølgingen de trenger? Og får de den tidlig nok? Dette er de vanskelige spørsmålene vi som jobber for og med barn er nødt til å stille oss hele tiden. Det er vårt ansvar.
For Jesper og alle andre barn som sliter på den ene eller andre måten er tidlig innsats – og riktig innsats – helt avgjørende. Med god tilrettelegging og riktig stimulering kan Jesper tilegne seg samme språkferdigheter som andre barn. Men det krever kompetanse, ressurser og bevisst arbeid.
Og: Vi kan ikke skyve problemene foran oss og vente til Jesper og de andre barna bli skolebarn før vi tar tak i problemene. Vi har ansvar for å ta tak i problemene nå.
For et fåtall kan språkvanskene som gradvis kommer til syne i barnehagen være starten på omfattende lære- og skrivevansker, en vanskelig skolegang med svake faglige resultater, sosial isolasjon og senere uførhet. Heldigvis gjelder dette langt fra alle med språkvansker, men det er likevel livskvaliteten til enkeltmenneske det handler om.

 
Det er med uro jeg registrerer at politikerne i kommunene kutter i støtten til spesialpedagogisk hjelp.

Støttepedagog stillinger blir fjernet, dette er svært viktige ressurspersoner. Min erfaring er at de – enten de formelt er ansatt i kommunen eller ut i enkeltbarnehager – gjør en utrolig viktig jobb for noen av våre mest sårbare barn.

Dersom reduksjon i ekstraressursene kommer på toppen av nedgang i den generelle bemanningen i barnehagene, er det selvsagt svært alvorlig. Vi i Private Barnehagers Landsforbund vet at dette er hverdagen for svært mange barnehager rundt om i landet.
I en undersøkelse blant medlemsbarnehagene i Private Barnehagers Landsforbund, som ble publisert i desember i fjor, dokumenteres dette problemet.
Her svarte hele 38 prosent av barnehagene at de har opplevd at kommunen fatter vedtak om færre timer spesialpedagogisk hjelp til barn enn hva som fremkommer av tilråding fra pedagogisk-psykologisk tjeneste.

46 prosent av barnehagene har selv opplevd saker der barn med rett til spesialpedagogisk hjelp ikke mottar den hjelpen som barnehagen og/eller foresatte mener er nødvendig for å dekke hjelpebehovet.
Og kanskje mest urovekkende: En av tre barnehager opplever at problemene med å få ressurser til barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp er økt etter at kommunene overtokk ansvaret for barnehagefinansieringen i januar 2011.

For kommunen politikerne gir slike kutt en kortvarig økonomisk lykke.

Når barnas problemer om noen år har vokst seg så store at det kreves mer omfattende støttetiltak kommer baksmellen, og den kan være stor og kostbar.

Er det teorien om Resilens kommunene politikerne støtter seg til?

Trøster de seg med at det kan gå bra tross alt? Men å ikke handle eller unnlate å ta situasjonen inn over seg , er etisk forkastelig.

Barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 har på bakgrunn av en sakkyndig vurdering, fått fastsatt denne rettigheten gjennom et enkeltvedtak.
Dette er en lovfester rett barna har.
Det er veldig mye vi i barnehagene kan få til innen forbi det allmennpedagogiske tilbudet, men vi kan ikke bare se på at kommunen ikke tar ansvar for det spesialpedagogiske tilbudet og avslår eller korter ned på enkeltvedtak.
Tidlig innsats – til beste for barn, skal og bør taes på alvor av alle berørte parter, også kommune politikerne.

En vanskelig beslutning er tatt!

Etter to landsmøteperioder kommer jeg til og tre av som styreleder i Private Barnehagers Landsforbund.
Jeg ble valgt inn som ny styreleder i PBL i mai 2009, og gjenvalgt for to nye år i 2011.
På PBLs Landsmøte på Gardermoen 28. mai kommer jeg til å trekke meg etter fire strake år som styreleder.

En vanskelig beslutning er tatt og jeg synes det er riktig å komme med denne avklaringen nå. Min jobb er nå sammen med resten av styret å fullføre oppdraget PBLs landsmøte ga oss for snart to år siden.

Allerede fredag 22. mars kommer jeg til å være tilstede når Kunnskapsminister Kristin Halvorsen skal legge fram sin presentasjon av Meld.24 (2012-2013) Fremtidens barnehage i departementets lokaler.
Det knytter seg stor spenning til denne meldingen og vi i PBL er klar til å følge den opp.
Barnehagesektoren er i søkelyset for tiden og det gir oss muligheter til å påvirke og få fokus på problemstillinger som er i sektoren.
PBL har 20 års jubileum og vi skal bygge oss opp til å gå inn i et spennende Stortings valgkamp.

Det blir derfor ingen hvileskjær fram til Landsmøtet fordi om jeg har tatt denne beslutningen.

Det har vært fire svært krevende år i PBLs historie. I 2009 arvet styret flertallsregjeringens vedtak om avvikling av statlige øremerkede driftstilskudd.
På landsmøtet skal vi levere fra oss et PBL som gjennom fire år er bygget sterkere og er mer solid enn noen gang, og som hjelper totalt langt flere medlemsbarnehager med til dels svært kompliserte og vanskelige utfordringer innenfor dagens rammefinansieringssystem.
Jeg kommer til å redegjøre ytterlige for dette på landsmøtet i mai.

Samtidig ønsker jeg å understreke nå at denne perioden er et av høydepunktene i min barnehagetid.
Jeg er likevel sikker på at i medlemsmassen er det vel kvalifiserte både eiere og førskolelærere som egner seg godt for styrearbeid i PBL og som i fortsettelsen vil ta godt vare på medlemmenes interesser.
Jeg er trygg på at det kommende styret sammen med en svært dyktig administrasjon sørger for gode rammevilkår til beste for barn, foreldre, ansatte, eier og samfunnet for øvrig også inn i framtiden.

Tanker etter kvinnedagen

Ja hvordan har vi kvinner det egentlig her i landet sett opp mot kvinner andre steder i verden?
Jeg tenker at jeg er fantastisk heldig som har fått lov å vokse opp i dette landet, være grunder, å drive med det jeg liker aller best og samtidig bidra til det velferdssamfunnet som vi alle er stolt av.
Når jeg leser ordene til Mor Theresa, kjenner jeg stolthet, takknemlighet ydmykhet og tro på fremtiden. Selv om det er et langt stykke å gå for våre medsøstre i andre deler av verden.

Bilde av Mor Teresa er hentet fra
bloggen til Sta. Sunniva av Selja .

– « Det gode du har brukt mange år på å bygge, kan bli ødelagt over natten.- Bygg likevel.

– Hvis du har suksess, vil du kunne få falske venner, og sanne fiender. -Prøv å lykkes likevel.

– Det gode du gjør i dag, vil kunne være glemt i morgen.-Gjør det likevel.

-Gi verden det beste du har, og du vil få tennene sparket ut. -Gi det beste du har likevel.»

Dette er for meg selve symbolet på hva kvinner her i landet og i andre deler av verden gjør daglig på et eller annet nivå. Hvordan kan vi best støtte og heie hverandre frem mot en bedre fremtid.
I samspill med andre mennesker finner dannelse sted overalt, er du bevisst hvordan du vil være med på danne andre mennesker underveis i livet ditt?

Min tolkning av dannelse er slik:

Dannelse er en individuell reise, en prosess som fører til personlig utvikling. Dannelse er evnen til å se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt, og erkjennelsen av at ens egne krefter og talent står i tjeneste for et større, felles gode.

Jeg tror at skal en lykkes som gründer og som menneske er det noen få grunnleggende ting som er gjeldende for oss alle.
Jeg mener at utdanning, kvinners og menneskers rett til å uttrykke seg, demokrati, politisk medbestemmelse og grunnleggende menneskerettigheter må ligge til grunn for at grunnleggende velferd skal finne sted. Det er enkeltmenneske som bidrar til velferd.
Derfor er det viktig hva vi selv bidrar med underveis , hvordan heier vi frem andre mennesker i det daglige samspillet, de menneskene vi møter underveis, i arbeidsliv, i fritiden og i nærmiljøet og samfunnet?

• Ha tro på deg selv, andre og det du driver med. Tro er den sterkeste drivkraften i oss mennesker.
• Alt som skjer, har en mening og vi skal lære av det. Mennesker lærer best gjennom å gjøre feil, tenk tilbake på de tre største « tabbene» i livet ditt og du vil se at det er det som kanskje har lært deg mest i livet.
• Det finnes bare resultater. Vær deg bevisst hvordan du vil benytte resultatet videre.
• Ta alltid ansvar. Da har du mulighet til å forandre deg og dermed endre resultat.
• «Kopier og modeller» menneskene rundt deg, og ta i bruk det du har behov for.
• Menneskene rundt deg er din største ressurs. Sørg for å omgås dem som gjør deg godt.
• Gjør arbeidet til en lek og vær en berikelse for mennesker du møter på din vei.
• Engasjer deg og sørg for at det er vedvarende. Lidenskapelig engasjement smitter over på andre, desto større glede for alle. 
• Ha tro på enkeltmenneske og husk å lære av dem alle underveis, alle du møter kan noe du ikke kan , som du kanskje burde kunne, lær av dem. 

Skal verden og stor samfunnet bli rikere og enkeltmenneskets liv bedre er det slik jeg ser det, helt avgjørende hvordan vi omgås andre mennesker i det daglige samspillet, de menneskene vi møter underveis, i arbeidsliv, i fritiden, i nærmiljøet og samfunnet.
Det igjen fordrer at vi er bevisst vår verdier, holdninger, kommunikasjon, egenutvikling, samhandling, og vi må være bevisst på å få fram det beste i den enkelte.
Det handler om kommunikasjon.
Det handler om hvordan vi kommuniserer med hverandre, oss selv, verbalt og nonverbalt.
Det er kommunikasjonen vår som skaper dannelse og dermed hverdagslykke.
Jeg tør påstå at det er nettopp dette danning er . Hverdagslykke.

Vi har alle et ansvar for å bidra til dette, og igjen siterer jeg Mor Theresa.

» Ingen kan gjøre store ting alene, men alle kan gjøre små ting med stor kjærlighet.»

Jeg elsker å bruke meg selv, og leve selve livet og jeg har besluttet å gjøre små ting med stor kjærlighet på vegne av mine medsøstre ute i verden , blir du med?
I vår overflod og suksess må vi aldri miste hjertet vårt underveis…

Det ulmer i barnehagesektoren.

Foreldre og ansatte flere steder i landet protesterer nå mot kutt i barnehagene.

Fra min base i Arendal observerer jeg et stadig økende engasjement for barnehagenes rammebetingelser. Den ene kommunen etter den andre barberer barnehagebudsjettene. De kutter kostnader i egne barnehager – og oppnår ditto besparelse i private barnehager.

Det er Barnehage-Norge anno høsten 2012 – og det er rammefinansiering satt i system. Tro om det er dette Statsråd Kristin Halvorsen mener er «å tenke stort om de små» ?

Det er i dag snaue 24 måneder siden regjeringen ga fra seg styringen med barnehagesektoren – og overførte de statlig øremerkede tilskuddene til barnehager til kommunene.

Vi i Private Barnehagers Landsforbund advarte mot konsekvensene. Tross barnehagens viktige samfunnsmandat mente vi det var naivt å tro at barnehagene ville bli skjermet for kutt i en presset kommuneøkonomi. Ikke for å være etterpåklok: Men det kan dessverre tyde på at vi hadde rett.

Press på økonomien gir nødvendigvis press på kvaliteten i barnehagene. Den store utgiftsposten – og kvaliteten – i en barnehage er personalet. Derfor er bemanningen i mange kommuner – både i private og kommunale barnehager – under press. Dette har vært behørig omtalt i mediene den siste tiden, blant annet fra Oslo der kommunen går bort fra en årelang avtale om en høyere bemanningstetthet enn det som er normen for landet for øvrig.

Det er bra at de to store interessegruppene – foreldrene og ansatte – organiserer seg og står opp mot barnehagekutt som gir lavere kvalitet i sektoren.

Det er i alle fall urovekkende at foreldrene synes å være mindre fornøyde med barnehagen enn tidligere. Årets undersøkelse fra ratingbyrået EPSI Norge viste nedgang i foreldretilfredshet fra 2011. Mens brukerne er gradvis mer fornøyde med tjenester innen helse og skole, går altså tilfredsheten med barnehagene tilbake.

Lenke til EPSI undersøkelsen finner du HER.

Dette bør være et varsku. Både for myndighetene som avgjør hvilke rammer barnehagene har for sin drift, og for oss i barnehagene.

Den unikt høye tilfredsheten som er dokumentert i barnehagene siden 2009 kommer ikke av seg selv. Det må jobbes steinhardt hver dag for å opprettholde den sterke posisjonen. Men fremfor alt må rammevilkårene gi barnehagene muligheten til å levere på det nivået foreldrene forventer.

Det får meg til å tenke på statsbudsjettet, som regjeringen la frem i begynnelsen av oktober. Statsbudsjettet er liksom ikke hva det en gang var for oss som driver private barnehager.

Du husker kanskje 2009 og årene før det? I statsbudsjettet lå også den økonomiske virkeligheten for private barnehager kommende år. «Dette er tilskuddene per barn, store og små, neste år». På toppen fikk barnehagen et mindre tilskudd fra kommunen. På http://www.pbl.no la Private Barnehagers Landsforbund ut satsene for statstilskuddet i en kalkulator. Her kunne vi enkelt legge inn opplysninger om vår egen barnegruppe – antall barn, alder og

oppholdstid – og deretter få opp samlet statstilskudd kommende år. Det var enkelt, forståelig og forutsigbart.

Det hendte vi var misfornøyde med nivåene på det statlige tilskuddet. Enda oftere var vi frustrerte over uforutsigbarheten på det kommunale tilskuddet. Men alt i alt var det et rimelig forutsigbart system. Det var til å leve med. I alle fall sammenlignet med dagens system, der om lag 80 prosent av inntektene til en privat barnehage kommer fra kommunen.

Kontrasten til dagens finansieringssystem er slående. Nå er ikke statsbudsjettet spesielt klargjørende for oss som de siste ukene har jobbet med å snekre sammen budsjetter for våre private barnehager. Ingen informasjon om nivåene på finansieringen. Ingen kunnskap om hvilke midler vi har å drive gode barnehager for kommende år.

Spenningsmomentet i statsbudsjettet i år dreide seg om regjeringen ville følge sin egen opptrappingsplan mot 100 prosent likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.

Dessverre – men ikke veldig overraskende – ble vi skuffet. Når regjeringen i 2013-budsjettet kun har lagt inn midler til opptrapping slik at private skal motta minimum 94 prosent av de midlene kommunen i snitt bruker på egne barnehager, føles det som et nytt svik mot de private barnehagene.

Den sittende regjering må aldri glemme at deres omdømme blir bygget på historien deres ikke intensjonene. Suksess handler om hva de har produsert, ikke hva de har planlagt.

Nesten en hel kommende generasjon står i fare for å være med i et «prøve om det går greit» prosjekt.

Det koster å investere i kvalitet, det kan som kjent koste mer å la være.

Styrelederens kommentar

«Men én ting har vi til felles. Vi er ledere og eiere av private barnehager.»

«Knut fra Storebrand ga oss en slags pensjons-standup – og fascinerte sikkert flere enn undertegnede med den.»

«Større bevissthet rundt vår rolle som barnehageledere er en forutsetning for fortsatt innovasjon og utvikling i sektor.»

 

Unik samling for 300 barnehageledere

Tilbake på jobb er jeg full av inntrykk. Jeg har lært mye nytt. Jeg har fått påfyll av ny motivasjon som jeg skal bruke i mitt virke med våre fem barnehager i Arendal . Jeg har møtt gode kolleger fra fjern og nær. Jeg har vedlikeholdt gamle vennskap. Og jeg har stiftet noen nye bekjentskaper.

Slik har Lederkonferansen 2012 vært for meg.

Jeg er fast gjest på dette årlige arrangementet til Private Barnehagers Landsforbund. Jeg reiser alltid hjem igjen med en god følelse av samhold og ny giv. Så også i år.

Som styreleder i PBL er jeg forpliktet til å skryte av arrangementet, tenker kanskje du. Men min kjærlighet til PBLs lederkonferanse er ektefølt og reell – og ikke et bare programmessig skryt fra en av innsiderne.

Konferansens første dag er viet sosialt og uformelt samvær med likesinnede. 300 mennesker fra ulike kanter av landet. Med ulik bakgrunn og forskjellige ståsted. Men én ting har vi til felles. Vi er ledere og eiere av private barnehager.

I lavvoene treffer vi gamle kjente og hilser på nye. Og idet Arild, på vegne av PBL-administrasjonen, ønsker oss velkommen til Bodø, er stemningen satt. I år synes jeg personlig det var spennende å se Bodø fra et av byens utsiktspunkter. Og ikke bare Bodø, men fra Turisthytta hadde vi utsikt hele veien til et Lofoten og Vesterålen badet i kveldslys. Bodø imponerer meg med sin mektige natur gang på gang.

I løpet av det faglige programmet i Bodø kulturhus ble vi tatt med på en faglig reise som inneholdt foredrag om teamarbeid i barnehagen, om hvordan vi kan håndtere hersketeknikker, lederen og lederrollen, sosial kommunikasjon i barnehagen, konsekvensene av den nye pensjonsreformen og varslerens tøffe valg.

Med andre ord et temmelig bredt sammensatt og variert program.

Elaine Eksvärds kunnskaper om og refleksjoner rundt hersketeknikker var både gøy og lærerikt på en og samme tid. Det er noe deilig avslappende med å høre på foredragsholdere som både synes å ha full oversikt over temaet de foreleser om, men som også klarer å fange oss med sin fremtoning, sin lune humor og sin tilstedeværelse på scenen.

Jeg har i alle fall tatt et par triks med meg hjem i kofferten. De akter jeg å bruke hvis situasjonen skulle kreve det.

Vi har fått bevist at det går an å orientere godt om konsekvensene av pensjonsreformen (gjesp) og samtidig få en fullsatt sal til å bryte ut i spontan latter. Flere ganger.

Knut fra Storebrand ga oss en slags pensjons-standup – og fascinerte sikkert flere enn undertegnede med den.

Paul Otto Brunstad startet nedtonet og informativt. Men tok formelig fyr da han – ifølge seg selv litt på siden av manus – delte noen av sine sterke og personlige bekymringer for vår sektor.

Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen snakket lenge og engasjert om barnehager og sosiale medier. Veldig inspirerende for en hobbyblogger som meg, som også er fascinert av de nye mediene og deres rolle i det nye medielandskapet. Her er det mange muligheter, men slik jeg ser det også en del fallgruver, det kan være lurt å gå veien om godt forarbeid.

Elin Ørjasæters spennende skråblikk på ledelse og lederrollen var for meg den perfekte avslutning. Passe underholdende, passe informativt på slutten av konferansedag to. Dessuten var vi tilbake der mye av fokuset bør ligge på en konferanse som denne. Nemlig ved oss som ledere.

For større bevissthet rundt vår rolle som barnehageledere er en forutsetning for fortsatt innovasjon og utvikling i sektor.

Og ettersom dette – for å være nøktern – ikke er noe sentralt tema i barnehagelærerutdanningen, er det viktig at vi samles på arrangementer som dette.

Håper vi ses til neste år!

PS! Jeg vil igjen benytte anledningen til å gratulere de to prisvinnerne som ble hedret under Lederkonferansen 2012: Årets barnehageleder Per Mikkel Haldorsen og Årets barnehageinspirator Liv Ingrid Fjellanger. Gratulerer begge, med strålende innsats for norsk barnehagesektor!

Sosiale medier og adferd

«Vi har den med oss overalt og vi sjekker nettet hvor som helst, når som helst.»
«Det nye mediebildet visker ut skillene mellom jobb og privatliv og byr på mang en utfordring – også for oss i barnehagene.»
«Dersom en barnehageansatt har en adferd på sosiale medier som er egnet til å skade eget eller barnehagens omdømme, er det ikke Facebook som er problemet. Det er adferden.»

Sosial galskap?
På få år har sosiale medier revolusjonert måten vi kommuniserer med hverandre på. Hvilke utfordringer skaper det for barnehagen?
Dette er utgangspunktet for hovedoppslaget i denne utgaven av magasinet barnehage.no. Jeg vil her dele noen av mine tanker om dette temaet.
Mer enn to millioner nordmenn sjekker Facebook daglig. Nettsamfunnet har for lengst passert nasjonale mediegiganter som VG og NRKs radiokanal P1 på listen over mest brukte medier. I tillegg finnes andre sosiale medier som Twitter, Google+ og LinkedIn, men disse er foreløpig små sammenlignet med Mark Zuckerbergs eventyrlige suksess.
Samtidig har bruken av såkalte smarttelefoner eksplodert. Med store skjermer og avanserte operativsystem er de som små datamaskiner, velegnet også for surfing på Internett. Vi har den med oss overalt og vi sjekker nettet hvor som helst, når som helst.
Facebook-feeden er aldri mer enn et par tastetrykk unna. Og har du noe på hjertet, kan du raskt legge ut en statusoppdatering.
Det nye mediebildet visker ut skillene mellom jobb og privatliv og byr på mang en utfordring – også for oss i barnehagene.
Skal barnehagen ha egen profil på Facebook? Skal en slik profil være åpen, for eksempel ved at besøkende kan poste innlegg på siden? Skal ansatte kunne bruke egen mobil i arbeidstiden? Skal ansatte kunne sjekke Facebook i arbeidstiden? Bør ansatte kunne være venner med foreldrene på Facebook? Bør ansatte kunne ytre seg om jobbrelaterte forhold i sosiale medier? Bør barnehagen bruke sosiale medier som kanal for kommunikasjon med foreldrene? Bør barnehagen overvåke hva som kommuniseres om barnehagen i sosiale medier?
For oss i barnehagene er det spesielt viktig å tenke gjennom disse problemstillingene. Vi må aldri akseptere mediebruk som kan gå på akkord med barnas sikkerhet. Ei heller bør vi akseptere bruk som kan svekke kvaliteten på og tilliten til det barnehagetilbudet vi er satt til å levere.
Dette er prinsipper som bør ligge til grunn for enhver barnehage som utformer sine egne retningslinjer på dette området.
I mange barnehager diskuterer de hvorvidt ansatte og ledere skal kunne være Facebook-venn med foreldre i barnehagen. Noen har innført forbud. Bakgrunnen kan være at enkelte har publisert kommentarer eller bilder som ikke kan sies å være forenelige med den rollen de har i barnehagen.bar
Jeg mener forbud, eller sågar sterk anbefaling om ikke å være Facebook-venn med foreldre, er galt spor. Det ene er at en barnehagen så vidt jeg forstår ikke har hjemmel til å stille slike krav.
Dessuten: Dersom en barnehageansatt har en adferd på sosiale medier som er egnet til å skade eget eller barnehagens omdømme, er det ikke Facebook som er problemet. Det er adferden, enten det er kommentarer, bilder eller andre forhold det dreier seg om.
Da er det adferden som bør korrigeres. For Internett er kommet for å bli. Og det er nok de nye mediene også.
Foreldre og andre vil jo uansett kunne få tilgang til den aktuelle Facebook-profilen. Enten fordi eieren ikke har lukket den, eller via andre i brukerens Facebook-nettverk.
Om en ansatt har en adferd som ikke er forenelig med barnehagens verdigrunnlag – og kanskje gir grunnlag for å stille spørsmål ved vedkommendes egnethet i arbeidet – er det langt på vei irrelevant om dette kommer til uttrykk i nærbutikken, på nettet eller andre arenaer.
Til syvende og sist handler det om at vi alle er bevisste på at vi er representanter for vår barnehage og vår bransje, også etter at vi har gått ut gjennom barnehageporten om ettermiddagen.

Hjelp, vi skal privatiseres!

Så snart en ny kommune lufter ideen om å privatisere sine egne barnehager, bryter rabalderet løs igjen.

Kommunal ansvarsfraskrivelse. Knefall for profittjegerne. Gambling med kvaliteten. Og rasering av rettighetene til de ansatte. Påstandene er mange og harde. De fremføres som regel av representanter for arbeidstakerorganisasjonene og noen ganger partiene på venstresiden i politikken.

Dessverre er argumentene mot privatisering i stor grad tuftet på myter og usannheter om private barnehager.

La meg først anerkjenne de berørte partenes rett til uttrykke skepsis mot endringene som foreslås. Jeg har forståelse for at ansatte, kanskje har de jobbet 20 år i den kommunale barnehagen, ønsker å beholde sin arbeidsgiver. Det er menneskelig å være skeptisk til forandringer. Især hvis de gjelder egen arbeidsplass. Emosjonene som disse prosessene utløser skal vi derfor ha respekt for.

Men jeg har ingen forståelse for at de ansatte, eller deres representanter, i slike saker velger å kjempe denne kampen på en måte som bidrar til å diskreditere den gode innsatsen som hver dag legges ned i landets 3.500 private barnehager. Det er urimelig, usaklig og totalt uakseptabelt.

Mange kommuner har i løpet av de siste årene vurdert å overlate driften av kommunale barnehager helt eller delvis til private aktører. Deriblant kommuner som Grimstad, Narvik, Nøtterøy, Rygge, Haugesund, Larvik, Tvedestrand, Moss, Oslo, Lenvik, Bodø, Halden og Tromsø.

Flere av prosessene er økonomisk motivert. Kommunen innser at private aktører kan drive barnehagene minst like bra, men til en lavere kostnad. Etter at kommunen selv overtok ansvaret for finansieringen av private barnehager snur de nå hver stein for å effektivisere driften. Da dukker forslaget om privatisering opp.

Mange fristes også av at de ved å kun ha private barnehager kan benytte de nasjonale tilskuddsatsene – og unngår de, for mange, kompliserte beregningene av tilskudd til private barnehager.

Det paradoksale med denne utviklingen er at det er SV som har innført systemet som synes å tvinge frem privatiseringsprosessene. Og SV har som vi vet ikke akkurat programfestet et ønske om flere private barnehager på bekostning av kommunale. Tvert imot.

Enkelte kommuner – som Bømlo, Sigdal og Sauherad – har tatt steget ut og gjennomført fullprivatisering. Disse kommunene synes å leve fint med sine private barnehager – og det med god grunn:
Private barnehager er ikke – som enkelte synes å tro – noe eksperiment iverksatt for å nå full barnehagedekning. Landets aller første barnehage, etablert på begynnelsen av 1800-tallet, var privat og i dag har nær halvparten av alle barnehagebarn plass i en privat barnehage. Private barnehager har en lang og stolt historie i Norge. 

Den private delen av barnehagebransjen er en mangfoldig sektor med et variert og unikt tilbud. Barnehagene drives av langsiktige og innovative eiere med store ambisjoner for egen barnehage og sektoren for øvrig. Mange av disse er kvinnelige førskolelærere og gründere som har skapt sin barnehagedrøm.

Private barnehager scorer bedre enn offentlige barnehager på alle kjente nasjonale undersøkelser om foreldrenes brukertilfredshet. Ifølge foreldrene leverer de altså et bedre tilbud enn det kommunene selv klarer å gjøre, og det i et tilskuddsystem som systematisk favoriserer kommunens egne barnehager. Dette nevner jeg ikke for å snakke ned de kommunale barnehagene. Men som en faktaopplysning til de som stiller spørsmål ved hvordan kommunen kan tillate seg å anbudsutsette barn og ansatte.

Barnehagesektoren er en gjennomregulert sektor hvor de private barnehagene skal følge de samme kvalitetskravene som de kommunale barnehagene de konkurrer med. Likt krav til areal per barn, likt krav bemanning og samme foreldrebetaling fastsatt av Stortinget.

De aller fleste barnehagene har ordnede lønns- og arbeidsforhold for sine ansatte. PBL-A – arbeidsgiverseksjonen i Private Barnehagers Landsforbund har om lag 1.580 medlemsbedrifter med til sammen 22.000 ansatte. Når private barnehager, forhåpentlig om få år, mottar de samme offentlige tilskuddene som kommunale barnehager vil flere barnehager ha råd til å slutte seg til tariffbestemmelsene i PBL-A eller andre arbeidsgiverorganisasjoner.

Det er altså mange og tungtveiende grunner til å opprettholde og kanskje sågar øke andelen private barnehager.

En slik utvikling vil ikke bidra til å svekke barnehagetilbudet. Men tvert imot å styrke det.

Se til Sogn!

Hvorfor er ansatte i barnehagene i Sogn og Fjordane så mye friskere enn i Nord-Trøndelag?

 

Det høye sykefraværet rir barnehagesektoren som en mare. Hver eneste dag er flere tusen barnehageansatte hjemme fra jobb på grunn av sykdom. Det er tungt og vanskelig for mange av de ansatte. Det kan svekke kvaliteten på tilbudet til barna. Det er dyrt og tidkrevende for arbeidsgiver. Og det er en formidabel kostnad for samfunnet.

 

Den aller største motivasjonen for å arbeide hardt og målrettet for et lavere sykefravær er enkeltmennesket. Bak hver sykedag ligger det en menneskelig historie – enten det er en uskyldig influensa, stadig tilbakevendende ryggplager, psykiske lidelser eller andre forhold.

 

Men sykefraværet er også et samfunnsproblem. I barnehagene har vi – dessverre – lange tradisjoner for et høyt sykefravær. Konsekvensene kan være ulike fra barnehagen til barnehage.

 

Redusert bemanning på grunn av fravær ved sykdom fører ofte til at barnehagen må kutte i tilbudet til barna. Aktiviteter sløyfes og barnegrupper slås sammen. Det kan sågar gå ut over sikkerheten dersom færre øyne og ører observerer barna i enkelte perioder.

 

Bruk av vikarer gir mindre stabilitet i personalgruppen, noe vi vet foreldrene er opptatte av. Det svekker den opplevde kvaliteten dersom mor og far daglig møter nye ansikter i garderoben ved henting og bringing.

 

Ekstrabelastningen for de ansatte som er igjen i barnehagen er åpenbar – og kan medføre ytterligere sykefravær.

 

Ved siden av det nye finansieringssystemet mener jeg derfor det høye sykefraværet er en av de største utfordringene som norsk barnehagesektor står overfor.

 

Forskere ved SINTEF har beregnet de rene bedriftsøkonomiske kostnadene for én dags sykefravær til 2.600 kroner. 13.000 kroner for en arbeidsuke.

 

«Skal en se mulighetene i det et høyt sykefravær er, er det at det er stort rom for forbedringer.»

 

I barnehagesektoren arbeider det i alt 89.000 mennesker. Disse produserte i 2011 71.500 årsverk. Det legemeldte sykefraværet i barnehagesektoren var i fjor på 9,2 prosent.

 

Det betyr at det høye sykefraværet anslagsvis koster barnehagene og samfunnet 16-17 millioner kroner hver dag – og mellom fire og fem milliarder kroner årlig. Bare tenk hvilke tiltak for heving av kvaliteten vi i barnehagene kunne gjort dersom vi – ja, la oss si – halverte disse kostnadene.

 

Så skal det legges til, når vi snakker om sykefraværet i norsk arbeidsliv: Noe av sykefraværet kan trolig forklares med at vi i dette landet – heldigvis – har svært høy sysselsetting. Blant annet er andelen kvinner og eldre i arbeidslivet stor, noe som naturlig medfører noe høyere sykefravær.

 

Skal en se mulighetene i det et høyt sykefravær er, er det at det er stort rom for forbedringer. For å ta opp kampen mot sykefraværet har Private Barnehagers Landsforbund etablert en egen bedriftshelsetjeneste for private barnehager. PBL Bedriftshelsetjeneste har spisskompetanse på de spesielle utfordringene i barnehagebransjen og arbeider aktivt for et lavere sykefravær. Kanskje kan det være en spennende og viktig samarbeidspartner for din barnehage, i kampen for å minimere fraværet ved sykdom?

 

Både enkeltbarnehager og bransjen som sådan har virkelig mulighet til å hente ut positive effekter ved å senke sykefraværet.

 

Det er her Sogn og Fjordane kommer inn i bildet. For det er betydelige – og jeg vil si oppsiktsvekkende – forskjeller i sykefraværet i barnehagene fra fylke til fylke. Nord-Trøndelag og Troms skiller seg ut i feil ende av skalaen, med et legemeldt sykefravær på om lag 10 prosent.

 

De samme tallene fra Statistisk sentralbyrå viser altså at barnehagene i Sogn og Fjordane er i særklasse best på nærvær. Ingen barnehageansatte er i nærheten av å være like friske som de som jobber i Sogn og Fjordane. Her er det legemeldte sykefraværet nede i 5,8 prosent!

 

Sogn og Fjordane viser at det går an, også i barnehagesektoren. Det gir håp for alle som sliter. Så spennende er tallene fra det lille vestlandsfylket, at barnehagefolk fra andre deler av landet burde valfartet til de dype daler og lange fjorder for å finne ut hva de gjør riktig.

 

Til sist: Sykefraværet i barnehagene kan synes å være på tur ned, som i arbeidslivet for øvrig. Det er en positiv utvikling jeg håper fortsetter. Utviklingen bør gi motivasjon og inspirasjon til å jobbe aktivt med temaet hver eneste dag. Det kommer ikke av seg selv.

 

«Ved siden av det nye finansieringssystemet mener jeg derfor det høye sykefraværet er en av de største utfordringene som norsk barnehagesektor står overfor.»

 

Og enkeltmennesket er fremdeles barnehagens viktigste ressurs!

 

Å velge fra øverste hylle!

Å velge fra øverste hylle

Du husker sikkert  hvordan ønskelisten til jul så ut når du som femåring  lot  fantasien løpe fritt? Ja en valgte fritt fra øverste hylle, ingen hemninger. Ingen begrep om hva ting kostet. Ei heller om hva som var mulig å kjøpe i butikken.

Litt sånn føles det når barnehagene igjen har fått en murstein av en offentlig rapport i fanget.

Høsten 2010 kom Brenna-utvalget, etter utvalgsleder Loveleen Brenna, med sin rapport om det pedagogiske tilbudet til norske førskolebarn.

Gratis kjernetid for alle barn mellom tre og fem år og pedagogandel på minst 50 prosent var blant tiltakene som ble skissert. Brenna-rapporten høstet applaus fra enkelte og ble beskrevet som et meningsløst luftslott av andre.

Mandag 16. januar la Kjell Erik Øie og hans utvalg frem «NOU 2012:1 Til barns beste – ny lovgivning for barnehagene». NOU står for Norges offentlige utredninger og denne er nå avlagt til Kunnskapsdepartementet – og vil etter hvert bli sendt ut i sektoren på høring.

Jeg har i skrivende stund ikke lest hele utredningen, men jeg tror jeg har fått med meg hovedpunktene i det om lag 400 sider lange dokumentet.

Utvalgets mandat har vært å utrede om dagens barnehagelov fungerer etter hensiktene, samt å foreslå endringer i lovgivningen. Dette har vært helt på sin plass. Barnehagesektoren har de siste årene vært gjennom en utrolig utvikling preget av vekst, som omstilling. Nesten alle barn går nå i barnehage før de begynner på skolen. Det er et stort samfunnsansvar å sørge for at alle disse barna går i kvalitative gode barnehager. Kommunene har fra 2011 overtatt ansvaret for finansieringen av sektoren.

Det er i det hele tatt mange gode grunner til å se på hvordan styringen av sektoren fungerer.

Men når Øie-utvalget legger frem sine svar på de utfordringene barnehagene står overfor, vitner det om et utvalg som ikke har vært helt i kontakt med den virkeligheten de er satt til å vurdere.

Igjen popper det opp krav om flere pedagoger. 50 prosent av de ansatte i barnehagene skal ha pedagogisk utdanning. I en sektor det i dag er om lag 4.000 dispensasjoner fra utdanningskravet. Og igjen snakkes det om gratis barnehage for alle. Det er som et lite ekko fra oktober 2010.

I en perfekt verden hadde det vært enkelt å støtte slike forslag. Men slik er ikke situasjonen i Barnehage-Norge. Faktisk langt derifra. Etter at kommunene fra 2011 overtok ansvaret for finansieringen, brukes det færre offentlige kroner på barn i barnehager.

Tiltakene som skisseres i Øie-rapporten vil koste mange milliarder kroner å gjennomføre. Dette er penger det i dagens situasjon er urealistisk å tro at barnehagene vil bli tilført slik jeg ser det.

For oss i Private Barnehagers Landsforbund, som den siste har brukt mye av vår tid på å kartlegge og dokumentere effektene av ny finansiering, oppleves det hele ganske surrealistisk. Tilskuddene stuper. Kommunene skjærer ned på egne kostnader – eller de sier i alle fall i budsjettene at de skal skjære ned på egne kostnader – og private barnehager må pent følge etter. Samtidig ropes det på nye og dyre reformer.

Jeg er grunnleggende enig i at våre barn fortjener det beste.
Jeg liker veldig godt Kristin Halvorsens mantra «Tenk stort om de små» Det gjøres hver dag i barnehagene rundt om i landet. Men barnehagesektoren fortjener også litt edruelighet fra de som styrer i forhold til å skape forventninger. En barnehage kan ikke yte et bedre tilbud enn det storsamfunnet er villig til å betale for. Tilsvarende lærte jeg allerede som femåring, det var lov å ønske fra øverste hylle, det var slettes ikke sikkert at jeg fikk det.
Kristin Halvorsen, regjeringen og kommune politikerne kan sørger for at vi kan gjennomføre og sette tankene ut i live. Det er slettes ikke sikkert at de vil det, når det er de som må betale for det.

Surrealismen i det hele blir illustrert av at PBL, omtrent parallelt med at Kjell Erik Øie stolt overleverer sin rapport til statsråd Kristin Halvorsen, ser seg nødt til å sende ut følgende melding til sine 2.300 medlemsbarnehager:

«Hvis din kommune vedtar innsparinger i egne barnehager, må dere tilpasse dere til den nye økonomiske virkeligheten. For mange av dere betyr dette reduksjon i bemanningen. Dette er ikke riktig, rettferdig eller rimelig, men den brutale virkelighet.»

Dette er hverdagen som mange av landets barnehager står i per februar 2012.
Langt fra vidløftige visjoner om gratis barnehage og styrket pedagogisk bemanning.
Kristin Halvorsen og regjeringen må ikke glemme at deres omdømme bygges på historien deres, ikke på intensjonene deres. Suksess handler ikke om de har planlagt, men om hva de har produsert og gjennomført. Jeg sier gjerne ja takk til flere finansierte pedagoger og annet som kan heve kvaliteten i barnehagesektoren ytterligere, til beste for barn.
Inntil videre forholder jeg meg til at det er svært, svært sjeldent at en får velge fra øverste hylle.

Styreleder
Private Barnehagers Landsforbund
Linda Øygarden

Det skal lønne seg å være medlem

Ofte fokuseres det på Private Barnehagers Landsforbunds viktige rolle som interesseorganisasjon og talerør for de mange private barnehagene i landet vårt. Det er bra.

 

Som styreleder og mangeårig «PBL’er» har jeg med stor interesse sett hvilken påvirkning en stor og vital organisasjon kan ha på den interessepolitiske arenaen – både lokalt og nasjonalt.

 

Med fare for å virke skrytete kan jeg fastslå: Private barnehager – norsk barnehagesektor i det hele tatt – hadde ikke vært der vi er i dag uten PBLs ustanselige engasjement.

 

Men i denne utgaven av barnehage.no har jeg lyst til å peke på en annen viktig dimensjon ved det å være medlemsbarnehage i PBL: Nemlig tilgangen til et bredt utvalg produkter og tjenester som er skreddersydd for oss som eier og driver private barnehager.

 

Gratis rådgiving om alle typer spørsmål knyttet til drift av barnehager er den viktigste og klart mest benyttede fordelen ved å være medlem i PBL.

«Men listen over andre medlemsfordeler og -tjenester er lang og mangfoldig.»

 

Almanakken PBL Barnehageplanlegger, arbeidsverktøyet PBL Avdelingsbok, PBL Sikker lekeplass og strømproduktet PBL Kraft.

 

Innkjøpsavtaler på forbruksmateriell, leker og inventar, samt turklær og tursko. Og PBL Barnehageweb, PBL Bioprodukter og PBL HMS. For å nevne noe.

 

Noen av medlemsfordelene er produkter og tjenester som PBL selv har utviklet for barnehagene. PBL Barnehageweb er et slik produkt. En nettløsning spesiallaget for å dekke behovene til en privat barnehage.

 

PBL, i samarbeid med eksterne leverandører, skapte rammeverket. Med enkle grep kunne medlemsbarnehagene sette opp sin egen nettside. En god nettside er en reklameplakat for barnehagen på Internett, men også en informasjonskanal mot foreldrene i barnehagen.

I 2011 ser de fleste barnehagene verdien av å være synlig på nett. Om lag 600 barnehager bruker PBL Barnehageweb. Markedsføring av barnehagen er blitt særlig viktig etter at mange kommuner har nådd målet om full barnehagedekning.

 

Da PBL lanserte PBL Barnehageweb i februar 2007 var det hundrevis av PBL-barnehagene som ikke var på nett. Slik er det ikke lenger, blant annet takket være PBLs nyskapende produkt.

 

I disse dager vet jeg at det jobbes intensivt med ferdigstilling av en ny og bedre versjon av PBL Barnehageweb. Nytt design, nye funksjoner og bedre bildehåndtering er noe av det kundene av dette produktet kan glede seg til når ny versjon lanseres i 2012.

 

Andre produkter er eksterne produkter der PBL har brukt sin markedsmakt som representant for det som per i dag er 2.300 private medlemsbarnehager. Sammen kan få bedre priser på for eksempel forbruksmateriell hos vår leverandør Norengros enn det hver og en av oss kan få.

 

Noen medlemsbarnehager benytter seg av mange av medlemsfordelene. Andre finner de ikke like interessante. Slik vil det være. Jeg vil uansett anbefale barnehager som ikke helt har oversikten over hva som finnes om å gå inn på www.pbl.no for å se hvilke tilbud som finnes.

 

Jo flere barnehager som benytter seg av avtalene, jo bedre forutsetninger har PBL for å presse betingelsene ytterligere. Og jo mindre ressurser barnehagen bruker på innkjøp av nødvendige produkter og tjenester, jo mer ressurser kan barnehagen bruke på å utvikle tilbudet i barnehagen – til beste for barn, forldre/foresatte, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.

 

Med det ønsker jeg alle barnehage.no-lesere en god førjulstid. Stress ned og nyt dagene!

Observasjoner fra bakerste benk

Stemningen er forventningsfull idet kunnskapsministeren klyver inn i rommet. Smilende, med en bunke papirer i venstre hånd. Og – nær sagt som alltid – med statssekretær Roger Sandum meteren bak.

 

Jeg, PBL-sjef Arild Magne Olsen og kommunikasjonsdirektør Jørn-Tommy Schjelderup har tatt plass på bakerste benk, i departementets midlertidige lokaler i den gamle sentralbanken i Oslo.

Rundt oss sitter et titalls journalister og fotografer fra hovedstadspressen. NRK er her med folk fra radio og tv. TV 2 er på plass. Og dagspressen, fra Dagens Næringsliv til Klassekampen er representert. I tillegg til reportere fra et par fagbladet, dette magasinet inkludert.

 

Kristin Halvorsen er kommet for å presentere det som skal selges frem som en gladsak – både til SV-folk som bare er sånn passe tilfredse med den høye andelen private aktører i bransjen og til de private barnehagene selv.

 

«Det høres ut som en tilnærmet umulig balansekunst. Men den neste halvtimen skulle vise at statsråden manøvrerte det hele rimelig bra i havn.»

 

Det var 19. april i fjor at Kunnskapsdepartementet først la frem sitt forslag til regulering av uttak av verdier i barnehagesektoren. Forslaget møtte kraftig motstand, nær sagt fra alle hold. Og det med god grunn. Det opprinnelige forslaget åpnet blant annet for at staten kunne inndra verdiene som var bygget opp i den private barnehagen dersom denne ble lagt ned eller solgt.

 

Blant annet etter målbevisst jobbing fra Private Barnehagers Landsforbund og private barnehager, ble fjorårets forslag trukket. Ikke minst ble det lagt ned en betydelig innsats av en liten, men svært engasjert gruppe kvinnelige barnehagegründere. Beskrivende nok kunngjorde Kristin Halvorsen selv dette da hun gjestet PBLs årlige lederkonferanse i Bodø, i september i fjor.

 

Siden har departementet jobbet frem et nytt og bearbeidet forslag. Det nye lovforslaget, som jeg nå sitter og hører statsråden redegjøre for, viser seg å være langt mindre kontroversielt enn det opprinnelige. I bunn og grunn er det en stor retrett av den rødgrønne regjeringen.

– Vi skal sikre at barnehagemilliardene går til barnehagebarn, også i de private barnehagene, sier Halvorsen i sin presentasjon.

Fra bakerste benk tenker jeg at uttalelsen føles som en provokasjon, all den tid det store problemet i sektoren i disse dager er de uttallige millionene – ja, kanskje milliardene – som ikke kommer ut fra kommunene og inn til barna i de private barnehagene.

 

Men jeg lar det ligge, og ser på dokumentene som ligger foran meg. Lovteksten er en form for regulering som i store trekk ikke medfører særlige endringer fra det eksisterende regelverket.

PBL kommer til å bruke ukene frem til høringsfristen 1. februar til å se nøye på hvilke justeringer som bør gjøres i regjeringens forslag. Men hovedinntrykket er at dette er noe vi kan leve med.

 

Og ingenting vil glede meg mer i denne saken enn at vi alle kan legge «utbytteballen» død – få vedtatt et regelverket som hele sektoren kan leve med og ikke bruke mer energi på saken.

 

Utfordringene står nemlig i kø i 2011 og ventelig også i de kommende årene. Inneværende år tegner til å bli et kriseår for økonomien i de private barnehagene, etter at kommunene overtok ansvaret for finansieringen ved nyttår.

 

Det er dette vi i Private Barnehagers Landsforbund – og ikke minst ministeren noen stolrader foran meg – nå bør bruke all energi på. Barnehagepengene må komme ut i sektoren. Barnehagepengene må komme helt fram til barna. Bare slik kan vi opprette den høye kvaliteten og det brede mangfoldet vi har i sektoren i dag.

 

Så er det slik at vi som driver offentlig godkjente private barnehager får om lag 80 prosent av våre inntekter fra det offentlige. Med det følger det et stort ansvar. Alt vi i de private barnehagene foretar oss skal tåle å stå på forsiden av landets aviser.

 

«Jeg opplever at private barnehager i dag driver effektivt, nøkternt og etter meget høye etiske standarder. Slik skal det fortsette å være.»

 

Bare slik kan samfunnet ha tillit til at vi forvalter fellesskapets midler på en god måte.

 

Styreleder

Linda Øygarden

Aldri har kommunestyret vært viktigere for oss i barnehagene

En valgkamp er akkurat over. Nye representanter er valgt inn i kommunestyrer og fylkesting. Det gir nye muligheter som vi i barnehagene er nødt til å benytte oss av.

I skrivende stund forhandles det om makt og posisjoner i kommuner over det ganske land. Nye kommunestyrer skal konstitueres. Nye fremtidsplaner skal legges. I mange kommuner pekes det ut en ny politisk kurs, en ny retning, for kommunens innbyggere.

Barnehager ble aldri noen hovedsak i den korte og avdempede valgkampen vi nettopp har lagt bak oss, i alle fall ikke nasjonalt. I kommunestyrene utover høsten bør imidlertid barnehagene stå høyt på agendaen. Det bør vi, som representanter for norsk barnehagesektor, sørge for!

Med det nye finansieringssystemet som trådte i kraft ved nyttår, har norske kommunepolitikere fått et utvidet og stort ansvar for norske barnehager. Staten har gitt fra seg store deler av styringen med sektoren. Makten er overført til politikerne som du og jeg nylig har stemt inn i kommunestyrene.

Derfor har aldri et lokalvalg vært viktigere for barnehagene enn i 2011. Aldri har et kommunestyre vært viktigere for deg som er opptatt av gode barnehager.

Dessverre er nok ikke alle politikerne like klar over hvor viktig de selv er for den fremtidige kvaliteten i norske barnehager. Men det er en annen sak.

Litt repetisjon: Til og med 2010 fikk en privat barnehage om lag 60 prosent av sine inntekter direkte fra staten. Tilskuddet var øremerket og barnehagen visste allerede tidlig på høsten året før størrelsen på finansieringen. Stortinget fastsatte størrelsen på statstilskuddet.

Fra 2011 kommer om lag 80 prosent av inntektene til en privat barnehage fra kommunen (den makspris-regulerte foreldrebetalingen utgjør de øvrige 20 prosentene). Det er kommunens budsjetterte kostnader til egne barnehager som er grunnlaget for finansieringen av private barnehager. Politikerne vedtar selv satsene for tilskudd til private barnehager i forbindelse med behandlingen av kommunebudsjettet.

Det er altså de nyvalgte politikerne i kommunestyret, som avgjør hvilke rammer vi som driver barnehage skal ha å forholde oss til. Ikke som før, at det er politikerne på Stortinget som i stor grad avgjør dette.

Dette er nytt av året og får konsekvenser for hvordan vi bør jobbe i forhold våre folkevalgte lokalt. PBLs klare anbefaling er at representanter for private barnehager bør engasjere seg aktivt, for å sikre trygge og forutsigbare rammevilkår i kommunen.

Ta initiativ til et møte med politikerne, inviter dem gjerne inn i barnehagen. Fortell hvordan det er å drive barnehage. Hva betyr barnehagen deres for barna, for foreldrene, for de ansatte og for lokalsamfunnet forøvrig? Hva kjennetegner deres barnehage? Hva er det beste med å drive barnehage? Hvilke utfordringer sliter dere med i hverdagen? Hvilke lover og regler må dere forholde dere til? Hvordan opplever dere rammevilkårene for drift av barnehager i kommunen? Kan dere tilby barn og foreldre enda bedre kvalitet med litt romsligere finansiering? Hvilke konsekvenser vil eventuelle kutt i finansieringen få?

Gå eventuelt sammen med andre barnehager og samkjør dette arbeidet. Og be gjerne administrasjonen i PBL om råd og tips til hvordan man kan gå frem. Se på det som en opplæring av nye kommunestyrerepresentanter.

Hvis vi alle bidrar til å styrke barnehagesektorens posisjon og omdømme i dag, kan det hindre at barnehagene blir en salderingspost i kommunebudsjettet i morgen.

Vi i Private Barnehagers Landsforbund jobber kontinuerlig med politisk påvirkning av sentrale myndigheter. Men vi kan vanskelig være ute i alle våre 430 kommuner. Derfor er det viktig at vi alle setter dette arbeidet på agendaen nå.

Tanker rundt et nytt barnehageår

Innledning til årsplan 2011/2012

Ettermiddagen 22. juli 2011 begynte jeg på forberedelsene til denne innledningen.

En ettermiddag som for alltid vil sitte i meg, og som for alltid vil være til ettertanke.

Det ble selvsagt ikke mer forberedelse denne ettermiddagen og heller ikke de nærmeste dagene.

Det vil likevel være tydelig at jeg er preget av hendelsen denne ettermiddagen når jeg har skrevet denne innledningen.

Vi som har små barn og unge i hjemmene våre har i årene framover et enormt ansvar for å sørge for at barn får gode og sunne oppvekstvillkår, basert på verdier som: Fred, frihet, trygghet, respekt, toleranse, samhørighet, glede, harmoni og kjærlighet.

Som eier og daglig leder i Soria Moria Barnehagene tar jeg dette ansvaret på alvor, det er naturlig å reflektere over og bli enda tydeligere på verdiplattformen til barnehagene våre.

Det ligger i vårt samfunnsmandat som barnehage og jeg skal sørge for at vi i personalgruppen hele tiden løfter dette opp i våre bevisste tanker.

Viktige spørsmål vi må stille oss er:

Hva er vi er en del av?

Hva står vi for?

Hvem er vi?

Hva ønsker vi å formidle?

Hva ønsker vi å lære bort?

Hvilke energier sender vi ut?

Hva salgs omgivelser skaper vi?

Og hva utøver vi i praksis?

De som kjenner meg godt vet at jeg har latt meg inspirere av og blir inspirert av Guttorm Fløystad. Jeg hadde i juli måned en lang lunsj med ham hvor vi diskuterte og var innom mange temaer og det blir naturlig å hente frem tanker fra denne lunsjen: som barn og oppvekstvillkår, mellommennesklig samspill, etikk og ledelse. Det slår meg igjen hvilke ord som går igjen hos denne kloke professoren: Langsom tid…respekt, toleranse, kjærlighet, ettertanke og fellesskap.

Han sier det fremdeles så enkelt:

”Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker, den som vil være med, må sette opp farten. Det er dagens budskap. Det kan være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner, som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor gjenerobre langsomheten, ettertanken og fellesskapet. Deri ligger den egentlige fornyelse”

( Guttorm Fløystad )

Jeg vil det skal være en tydelig retning og ledelse for hvordan vår holdning til barn skal være i Soria Moria. Om dette skal lykkes er min evne til å lede gjennom alle lederne våre avgjørende.

Det vil derfor være et kontinuerlig fokus på anerkjennende kommunikasjon.

”Hvor det stilles krav til at de voksne har et særskilt ansvar for å være støttende i relasjonene og være gode rollemodeller. Det krever at de voksne er aktive i samspillet med barna, og er bevisst sin kommunikasjon, Det å møte barnet på en respektfull måte, ta barnet på alvor ved å ta barnets perspektiv skal være en grunnleggende holdning hos personalet.” virksomhetsplanen s.15

Det er i relasjon med alle de ansatte som dere foreldre og barna deres, hver dag møter som er avgjørende for hvordan dere opplever Soria Moria.

Atmosfæren i Soria Moria skal være genuin.

Den skal være varm, tydelig, inkluderende og raus!

Barnehagen skal være et godt sted å være, fylt med fred, frihet, trygghet, respekt, toleranse, samhørighet, fellesskap og vennskap, glede, harmoni og kjærlighet. Langsom tid…

Det å bli tatt imot av noen som ser deg, bryr seg, hører, og møter enn, gir en livsmot.

Barnehagen har et stort samfunnsansvar for å danne hele mennesker, og det blir opp til meg og mine ledere å stille krav til alle som arbeider med deres barn, vi må tørre å stille krav, veilede, og motivere slik at alle har et oppriktig ønske om å stadig bli et bedre medmennesker.

Vi er ikke barnas voktere, men deres samarbeids partnere og veiledere.

Vi skal sammen med dere foresatte gi barna deres livsglede, røtter og vinger til å mestre morgendagens samfunn.

Bare på den måten kan vi oppfostre og utdanne en generasjon med egenskaper som freds meglere til best for barn, alle mennesker og samfunnet vi lever i og med.

“En verden som er god å være i for barn, er en god verden for oss alle.”

La oss sammen skape ringvirkninger av disse verdiene for våre barn!

Jeg ønsker oss alle lykke til med dette arbeidet, samtidig som jeg ønsker alle

”nye og gamle” velkommen til Soria Moria Barnehagene.

Daglig leder /eier

Linda Øygarden

Tydelige barnehageeiere

Tydelige barnehageeiere
Det er med ydmykhet jeg og de andre nyvalgte styremedlemmene takker for tilliten som ble vist oss på landsmøtet i slutten av mai.

Landsmøtet 2011 markerte starten på den store jobben PBL og et nyvalgt styre nå har foran seg. Det begynner å bli en vane for ethvert nyvalgt styre. Det er et krevende arbeid, men jeg er meget godt fornøyd både med kontinuiteten og de kompetente nyvalgte som er valgt inn.

Med et rekordstort antall representanter fra medlemsbarnehager er det god grunn til å slå fast at demokratiet i PBL ble styrket gjennom dette landsmøtet.

Sjelden har vel et landsmøte vært så samlet og tydelige på hvilke hovedutfordringer vi nå står overfor.

Det handlet om forutsigbarheten i tilskuddene. Det er livsnerven for å levere kvalitet hver eneste dag – både på kort og lang sikt.

Tidenes største prosjekt i PBL-regi ble på en ypperlig måte presentert av prosjektleder Monica Feldt fra administrasjonen.

Kvalitetssikringen har vi fått hjelp til av både KPMG og Telemarksforskning. Det er lagt ned et enormt arbeid, og prosjekt Likebehandling har allerede fått nasjonal omtale i mediene.

Kunnskapsdepartementets toppledelse tar sågar turen til Bodø i juni for å få sett våre totalt 22 personer som er direkte involvert i jobben med å sikre at våre medlemsbarnehager får de tilskuddene de har krav på.

Vi ber ikke om mer, men rett skal være rett, og barn, foreldre/foresatte, ansatte, eiere og samfunnet er avhengig av at de rette tilskuddene kommer frem for å kunne bevare og utvikle kvaliteten videre.

Styrken til PBL som en usedvanlig viktig organisasjon for oss som eiere befestet seg i hele salen. Vi har ikke tid til å vente på at andre skal rydde opp. Vi gjør det selv. At et enstemmig landsmøte heller ikke satte noen begrensninger på ressurser for å få ordnet opp i finansieringsordningen, var et tydelig og viktig signal for oss i styret.

Da får heller de store meningsforskjellene og debattene komme på landsmøtet i 2013 – når vi de to neste årene har fått ryddet opp i resultatet av en dårlig gjennomført reform.

For PBL er vel de eneste som har stilt svært mange kritiske spørsmålstegn når man overfører alle statlige øremerkede midler til kommunenes frie rammer.

Det er mulig Kunnskapsminister Kristin Halvorsen burde stilt mange flere kritiske spørsmålstegn før hun i det hele tatt overførte hele finansieringsansvaret for barnehagesektoren til kommunene.

Statsrådens bekymringer og vilje til å samarbeide med PBL for å få reformen til å fungere var absolutt til stede. Samtidig er hun klar på at det er kommunenes ansvar å få det til å fungere.

Vi tar statsråden på alvor. Som nevnt kommer allerede toppledelsen i Kunnskapsdepartementets administrasjon til Bodø for å få presentert prosjektet. Som landsmøtet enstemmig sluttet seg til, har vi tydelige og klare målsettinger for PBLs strategiplan de neste to årene.

Ingen kan leve med den usikkerheten som nå har kommet til syne. Myndighetene må endre forskriften på flere vesentlige punkter.

Kommunene kan ikke regne ut tilskudd til private barnehager ut i fra budsjetter som ikke har rot i virkeligheten. Det PBL hevdet allerede før reformen ble satt ut i live, har dessverre slått til. Regnskapstallene fra forrige år må ha en stor betydning for tilskuddet.

At private barnehager får rett tilskudd året etter at de skulle ha hatt det, setter hele mangfoldet i fare.

Hver dag jobber PBL aktivt med svært mange kommuner. Den lokale valgkampen må brukes aktivt av dere medlemmer. Det er nå man har sjansen til å få politikerne til minimum å opprettholde tilskuddsnivået.

76 prosent av våre medlemsbarnehager er enkeltstående barnehager. De små er like viktige som de store. At vi nå ser ut til å miste noen som ikke har mer egenkapital igjen de kan tære på, kan ikke vi som organisasjon leve med.

Som gjenvalgt leder for PBL-styret tar jeg ikke lett på oppgaven. Vi må ha en knallhard prioritering av å hjelpe medlemsbarnehager i tur og orden etter alvorlighetsgraden. For volumet er stort når det gjelder antall bekymringsmeldinger fra våre snart 2.300 medlemsbarnehager i over 260 kommuner.

Det er ikke mulig for en enkeltstående barnehage å klare jobben alene. Lokalt må medlemsbarnehagene stå sammen med sine foreldre og utnytte fordelene med at lokalpolitikerne er på valg.

Og samlet sett har vi klart å bygge en enestående organisasjon med den best tenkelige kompetansen. Jeg er trygg på at vi gjennom PBL klarer å stå oppreist og komme styrket ut av denne reformen.

God sommer!

Spennende landsmøtedager!

Så er det igjen landsmøte i Private Barnehagers Landsforbund.

Private barnehager stiftet i 1993 en egen interesseorganisasjon.Tre år senere kom arbeidsgiverorganisasjonen – PBL-A.

Mange tar veien til Gardermoen også denne gangen.Det er viktig å møte.Dette er eierne av PBL sin mulighet til å bestemme.

Bestemme hvem som demokratisk skal velges til å representere barnehage i et nytt PBL-styre, men også bestemme dagsorden for hva vår organisasjon skal ha fokus og arbeid med de neste to årene.
Landsmøtet har viktige saker, og ikke minst står vi foran et viktig valg av nytt styre.

Det er med en stor grad av ydmykhet jeg igjen er innstilt til ledervervet i denne viktige organisasjonen. Uavhengig av hvem landsmøtet velger, er det utvilsomt to viktige år og alle må være forberedt på å jobbe hardt for å nå de målene landsmøtet mener organisasjon skal nå.

Det forrige landsmøtet i 2009 ble dramatisk. Vi hadde nettopp vært gjennom tidenes første store aksjon (19. mai og stenging av over 2.000 barnehager). Regjeringen forkastet kun ett lovforslag i hele forrige stortingsperiode. Sammen klarte vi å berge loven om økonomisk likebehandling.
Sett i ettertid var dette kanskje ennå viktigere enn hva mange trodde. Nå når rammefinansieringen er et faktum, og statlig øremerkede tilskudd er fjernet, ser vi at opptrappingen til 100 prosent blir det eneste ordentlige forutsigbare man kan forholde seg til.

Nettopp ny finansiering setter PBL fokus på. Vi har viet hele dag to av landsmøtet til temaet Barnehagefinansiering fra A til Å.

Det er gledelig å registrere at dag to var helt fylt opp av påmeldinger flere uker før det skal arrangeres.

Det som venter 550 deltakere er den første store tilstandsrapporten for hvordan denne finansielle barnehagereformen har slått ut – fem måneder etter at den ble satt ut i livet.

PBL har hentet all ekspertise og de mest sentrale aktørene til å fortelle deltakerne om hva som har skjedd, og kanskje ennå viktigere; hva som må skje fremover for å sikre kvaliteten i barnehagene, til beste for barn, foreldre/foresatte, ansatte, eierne og samfunnet for øvrig.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen innleder i en tettpakket konferansesal. Hun har ansvaret for reformen og resultatene av den.

Byråkratene i Kunnskapsdepartementet har ansvaret for gjennomføringen av reformen, regelverket og ikke minst har de evne til gjøre nødvendige endringer for å få ting på rett spor.

Kommunene har nå fått ansvaret for finansieringen, og både deres interesseorganisasjon KS og Bergen kommune får anledning til å gi sitt syn på saken.

PBL har vært nødt til å starte tidenes største prosjekt. Med en helt ny avdeling bestående av våre fast ansatte og topp kompetente jurister og statistikk- og økonomianalytikere, har PBL i tillegg 15 økonomi- og revisorstudenter i jobb fra mai av.

Det er helt nødvendig for PBL at vi får de riktige tilskuddene til våre medlemsbarnehager. Det unike prosjektet går ut på å få inn de korrekte kostnadstallene for kommunale barnehager i alle kommunene vi har medlemsbarnehager i. Det danner grunnlaget for korrekt tilskudd til barn i private barnehager.

I den forbindelse har vi engasjert både Telemarksforskning og KPMG som rådgivere.

Telemarksforskning kommer på dag to for å blant annet fortelle om deres erfaringer og råd i forhold til reformen, og ikke minst bakgrunnen for nasjonale gjennomsnittstall på tilskudd.

KPMG har noen av landets dyktigste innefor kommuneøkonomi, og sammen med PBLs egne fra statistikk- og økonomiavdelingen, vil prosjektet bli presentert på dag to av landsmøtet.

Jeg ønsker alle sammen lykke til med PBLs Landsmøte 2011. Med en drivende dyktig administrasjon i ryggen, er jeg sikker på at landsmøtet som vanlige ender som en suksess.

Og jeg håper virkelig at PBLs evne til å løfte frem problemstillingene blir sterkt bidraggivende til at det blir gjort vesentlige endringer i regelverket til beste for barn, foreldre/foresatte, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.

Store tanker – ingen virkemidler

«Vi må tenke stort om de små», sier Kristin Halvorsen gang på gang.

Du kan nesten høre ekkoet av statsrådens seneste visjon når du reiser rundt i Barnehage-Norge.

Statsrådens nye mantra bærer bud om en vidløftig satsing på kvalitet og kvalitetsutvikling i norske barnehager. Ambisjonene er høye.

Barnehagesektoren har på relativt kort tid gått fra å være et smalt tilbud til en liten gruppe barn, til å bli et bredt tilbud til nesten alle barn.

Barnehagens samfunnsrolle er oppjustert og dette må få konsekvenser for hvordan vi tenker om de minste barna.

Som engasjert barnehagegründer, samt eier og driver av fem barnehager i Arendal er jeg i utgangspunktet glad for måten statsråden omtaler barnehagene på.

Vi har alle et ansvar for å bidra til å løfte statusen og anseelsen til sektoren vår. «Stort om de små»-retorikken kan være ett bidrag.

 Fokus på barnehagen som en avgjørende arena for barns utvikling er både viktig og riktig.

Likevel henger ikke uttalelsene fra statlig hold på greip.

For hvordan skal vi som arbeider ute i sektoren kunne omsette de gode intensjonene til praktiske resultater, til beste for barn, foreldre ansatte og samfunnet for øvrig?

 

 

Det må være samsvar mellom de politiske vyene fra sentralt hold og rammebetingelsene som gis barnehagene.

Hvis barnehagene skal være i stand til å gjennomføre en reell styrking av kvaliteten, må barnehagene ha rammer som muliggjør dette.

 Det må være realisme og troverdighet bak krav, ønsker og signaler som sendes ut fra statlig hold. 

 

I motsatt fall risikerer vi at visjoner om å tenke stort blir liggende som en klam hånd over sektoren, kun egnet til å gi tusenvis av ansatte dårlig samvittighet.

Dessverre har kunnskapsministeren gitt fra seg sitt viktigste virkemiddel for å sikre barnehagekvaliteten, nemlig de statlig øremerkede driftstilskuddene.

 Med fjerningen av statstilskuddet, mistet også Kristin Halvorsen kontroll med hvorvidt barnehagepengene kommer frem til barna i barnehagen.
Private Barnehagers Landsforbund er svært bekymret for konsekvensene av overgangen fra statlig til kommunal finansiering av barnehagesektoren.Statstilskuddet har vært en forutsetning for den høye kvaliteten og det store mangfoldet i barnehagesektoren.

 har PBL brukt mye ressurser på å hente inn og analysere tall og opplysninger fra Kommune-Norge.

 Kommunenes egne tall viser at de i 2011 legger opp til storstilte innsparinger på barnehageområdet.

I snitt reduserer kommunene overføringene til kommunale og private barnehager med rundt ti prosent.

De som kjenner finansieringssystemet vet at kommunene, for å kutte bevilgningene til private barnehager, først er nødt til å redusere pengebruken i egne barnehager.

Dette er et alvorlig angrep på den høye kvaliteten og det store mangfoldet i norsk barnehagesektor.

Når vi i tillegg vet at mange kommuner praktiserer et stivbent regelverk med henhold til finansiering for nye barn som tas opp etter telledatoen,

til ugunst for både private barnehager og foreldre, blir situasjonen uholdbar.

4. mars redegjorde PBL for denne ekstraordinære situasjonen i møte med statsråd Kristin Halvorsen.

PBL opplevde at kunnskapsministeren tok våre bekymringsmeldinger på alvor og forventer at hun som ansvarlig statsråd vil ta nødvendige grep for å verne kvaliteten og mangfoldet i sektoren.

 I et innlegg på barnehage.no 8. mars kritiserer Fagforbundets Mette Henriksen Aas undertegnede og

Private Barnehagers Landsforbund for tåkelegging i forbindelse med beskrivelsen av barnehagenes situasjon.

Med henvisning til en artikkel i Dagens Næringsliv 5. mars, beskylder Aas private barnehager for å skjule pengestrømmer og PBL for å felle krokodilletårer.

At Fagforbundet angriper private barnehager er ikke nytt. Fagforbundet har sågar laget en egen «håndbok mot privatisering av barnehager».

Faktum er at private barnehager, ifølge undersøkelsene, har de mest fornøyde kundene og de mest fornøyde ansatte.

 I tillegg viser analysene at private barnehager driver mer rasjonelt enn andre barnehager.

 Mens barnehagene kjemper for å overleve og å kunne gi alle ansatte i barnehagene gode arbeidsvilkår, er Aas bekymret for utbyttet.

Utbyttet var ifølge Kunnskapsdepartementet 12 millioner kroner i 2009. 10 prosent kutt i sektoren, som det nå legges opp til, utgjør mellom 3 og 4 milliarder.

Realiteten er at én av tre private barnehager årlig driver med regnskapsmessig underskudd.

PBL oppfatter ikke at Aas og Fagforbundet har et reelt engasjement for å sikre at alle barnehagekronene brukes til beste for barn og ansatte i sektoren,

men for at de skal komme kun deres medlemmer i kommunale barnehager til gode.

 PBL er genuint opptatt av at alle barnehager må ha samfunnets aksept for hvordan barnehagene forvalter midler tildelt av det offentlige.

Derfor er PBLs prinsipielle standpunkt at et fremtidig utbytteregelverk må knyttes opp mot krav til kvalitet, slik dagens regelverk gjør.

 PS! Vi blir stadig større. Denne uken viste oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå at det nå er 277.000 barn i norske barnehager, neste 7.000 flere enn i fjor. Den samme statistikken viser at det nå er 87.400 ansatte i sektoren.

 

 

 

 

Kostbar endring til liten nytte.

Kunnskapsdepartementet tar grep. De vil styrke den pedagogiske bemanningen i barnehagene. Men hvor skal de ta pedagogene fra? Hvem skal betale for ansettelsene? Og hvilken effekt får departementets forslag egentlig?

Som barnehageeier og styreleder i Private Barnehagers Landsforbund omfavner jeg i utgangspunktet alle tiltak som kan bidra til å øke den allerede høye kvaliteten i norske barnehager.

Undersøkelser viser at kundene i norske barnehager er meget tilfredse med det tilbudet som daglig leveres. Men vi må ikke hvile på laurbærene.

Dagens tilbud må sikres.

Og vi må hele tiden være på jakt etter tiltakene som kan styrke den reelle kvaliteten i norske barnehager ytterligere.

Her har Kunnskapsdepartementet som overordnet myndighet et ansvar. Kommunene har ansvar som barnehagemyndighet. Og ikke minst har hver enkelt barnehageeier, private som kommunale, et stort ansvar. Hvordan kan jeg som barnehageeier få best mulig kvalitet ut av de rammene jeg er gitt av offentlige myndigheter? Hvordan kan jeg skape et best mulig barnehagetilbud for barn og foreldre i min barnehage?

For 2011 har Kunnskapsdepartementet satt seg et mål om å få inn flere pedagoger i norske barnehager. Dette skjer ved at departementet endrer forståelsen av reglene om pedagogisk bemanning i barnehagene.

En ny veileder til forskrift om pedagogisk bemanning, med klargjøringer om hvordan denne skal forstås, er ventet i løpet av våren.

– Vi gjør dette for å sikre barnehager av høy kvalitet og ivareta barns behov for omsorg, lek og læring er det nødvendig med tilstrekkelig antall pedagoger, forklarer statsråd Kristin Halvorsen.

Ifølge regelverket skal det være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og minimum én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. I dag legger de fleste barnehagene, både private og kommunale, til grunn en prosentvis beregning av pedagogressursen. Det betyr at en gruppe med 27 barn krever 1,5 årsverk pedagogisk leder.

Dette skal det nå bli slutt på, ifølge departementet. Den kommende innskjerpingen innebærer at barnehagene ikke lenger har anledning til å beregne prosentvis pedagogressurs. Det betyr eksempelvis at en gruppe på 20 barn over tre år vil kreve to pedagogiske ledere i full stilling.

Min første innvending mot denne innskjerpingen er den store mangelen på utdannet personale. På nettsidene til Utdanningsforbundet leser jeg at det allerede i dag mangler om lag 5.000 førskolelærere i norske barnehager. Særlig i pressområdene rundt Oslo og i flere av de andre store byene er dette et stort problem.

Her vil ikke departementets nye tolkning gi flere pedagoger i barnehagene. Det vil kun gi enda flere dispensasjoner fra utdanningskravet. Ufaglærte får høyere lønn og den reelle pedagogtettheten er som før. Alle søknadene om dispensasjon fra utdanningskravet vil dessuten bli en betydelig tidstyv, både i barnehagene og i kommunene.

For det andre.

Hvem skal betale for dette «pedagogløftet»?

Det følger ikke ekstra midler fra staten og kommunene hevder barnehagereformen er underfinansiert fra før. På sidene 14 til 17 i dette magasinet har barnehage.no sett nærmere på konsekvensene dette kan få for en enkelt barnehage i Bodø. PBL har beregnet kostnadene i de om lag 2.250 medlemsbarnehagene til å være om lag 500 millioner kroner. Per år. Dette er de økte utgiftene dersom alle medlemsbarnehagene går fra å beregne prosentvis pedagogressurs til å følge departementets nye tolkning. Uten økte overføringer er dette er midler som må tas fra andre deler av barnehagebudsjettet.

Alternativet for barnehagene er å si opp barn og samtidig si opp noen av de ansatte i barnehagene. I PBL-barnehagene kan det være snakk om flere tusen barnehageplasser. Dette vil kunne løse problemet for barnehagene, men bli en stor utfordring for samfunnet og kommunene som har plikt til å tilby barnehageplass til alle som er omfattet av den lovfestede rettigheten. Det vil være svært beklagelig om vi over natten får en ny og stor barnehagekø i Norge. Det fortjener ikke landets småbarnsfamilier.

Til sist mener jeg det er grunn til å stille det grunnleggende spørsmålet. Bidrar «pedagogløftet» egentlig til å styrke kvaliteten til beste for de om lag 270.000 barna i norske barnehager? Jeg tviler dessverre på det. At ufaglært arbeidskrav får høyere lønn, høyner ikke kvaliteten.

Når barnehagene skal dekke inn utgiftene til flere pedagoger på andre budsjettposter, vil det for mange bety at de er nødt til å si opp ansatte og resultatet blir paradoksalt nok færre ansatte per barn.

Førskolelærere har tariffestet fire timer ubunden arbeidstid per uke, tid som ikke brukes sammen med barna på avdelingene. Dersom barnehager tvinges til å erstatte annen arbeidskraft med pedagogisk leder på denne måten, kan konsekvensen bli forringelse av tilbudet til barn i barnehagen. Ikke styrking, slik intensjonen er.

Barnehagesektoren står dessuten foran et år med store endringer, ikke minst har både kommunene og private barnehager fått et helt nytt finansieringssystem å forholde seg til.

Overgangen fra statlig til kommunal finansiering byr på store utfordringer

– og det ville vært klokt av myndighetene å la sektoren fordøye den ene reformen før man tvinger gjennom en ny stor endring. Det viser all erfaring.

Det store statlige eksperimentet.

5. oktober 2010. Merk deg datoen. En merkedag i private barnehagers historie i Norge. Fremtiden får vise om dagen vil bli husket med glede eller fortvilelse. Dessverre mener undertegnende og Private Barnehagers Landsforbund at vi har grunn til å frykte det siste.

For da finansminister Sigbjørn Johnsen presenterte regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 – eller «to tusen og ølløv som Johnsen selv sier – markerte det samtidig begynnelsen på en ny epoke i norsk barnehagesektor.

Fra 1. januar 2011 skal norske barnehager – både private og kommunale – finansieres gjennom kommunens frie inntekter, såkalt rammefinansiering. Ikke gjennom øremerkede tilskudd fra staten, slik ordningen har vært frem til i dag.

For det første. Finansministerens omlegging av barnehagefinansieringen kom ikke som noen overraskelse. Den har vært varslet i flere år. Faktisk har rammefinansiering av barnehagesektoren vært et tema helt siden innføringen av inntektssystemet i 1986. Den gang var barnehagetilbudet i Norge dårlig utbygd og øremerkede midler ble brukt som et virkemiddel for ytterliggere utbygging av sektoren.

I dag mener regjeringen at argumentene for øremerking er svekket ettersom full barnehagedekning er rett rundt hjørnet og kommunene i tillegg har fått et lovpålagt ansvar for finansieringen av private barnehager.

PBLs prinsipielle syn om at øremerking av barnehagesektoren må opprettholdes, står uansett fast. Det høye innslaget av private aktører gjør sektoren unik. En spesiell sektor krever en spesiell finansieringsordning. PBL innser likevel at en omlegging til rammefinansiering har bred støtte på Stortinget og at det derfor trolig er et tidsspørsmål før den – bokstavelig talt – rammer barnehagesektoren.

Og det er her vi er nå. Er tidspunktet for å overføre 28 milliarder barnehagekroner til kommunenes frie inntekter riktig? Jeg mener bestemt «nei».

I skrivende stund er det 85 dager til 1. januar. Fortsatt er ingenting klart rundt regelverket som skal regulere finansieringen av private barnehager i en rammefinansiert sektor. Departementet jobber i disse dager med ferdigstillelsen av forskriften som skal sikre at de 28 milliardene kommer frem til barn i barnehager – og at private og kommunale barnehager blir behandlet likeverdig i forhold til offentlige tilskudd.

PBL mener det er uholdbart at forskriften som skal regulere finansieringen etter nyttår ennå ikke er på plass. Omleggingen av barnehagefinansieringen er den største innlemmingen av øremerkede tilskudd som har funnet sted i Norge. At detaljene rundt det nye finansieringssystemet ikke er på plass uroer, både i barnehagene og rundt omkring i kommunene.

Derfor burde regjeringen bevilget seg selv mer tid i denne saken. Regjeringen burde tatt seg tid til å gjennomføre siste etappe i barnehagesatsingen: Fått på plass full barnehagedekning i alle kommuner og gjennomført de siste trinnene i opptrappingen mot 100 prosent likebehandling av private og kommunale barnehager. Samt flikket ferdig på regelverket og gjort det kjent i god tid i det langstrakte barnehagelandet.

Regjeringen bør utsette ramme overføringen!
For slik situasjonen er nå er det reell grunn til å frykte konsekvensene av regjeringens hasardiøse opplegg. I verste fall vil barnehager bli lagt ned, det store mangfoldet forvitrer og den høye kvaliteten som gjennom år er bygget opp i norsk barnehagesektor kan stå for fall. Det ønsker vel ingen? Jeg vil be medlemsbarnehagene holde tett kontakt med PBL når kommune budsjettene blir lagt fram i kommunene. Kuttes det i budsjettene i de kommunale barnehagene får det direkte konsekvens for de private barnehagene, og da er det nødvendig å ta grep.

Store grep.

Det gjenstår å se om statsråd Kristin Halvorsen får barnehagepengene helt fram til barna, det er ingenting i statsbudsjettet eller signaler i forskriften som tyder på det.

PS! I det første budsjettet uten statlig øremerkede tilskudd til barnehager, er det paradoksalt å se hvilke erfaringer regjeringen selv gjør seg med henhold til bevilgninger til barnevernet. I fjor bevilget regjeringen 400 millioner kroner ekstra til barnevernet. Fordi kun et fåtall av kommunene faktisk brukte denne økningen i frie inntekter til å styrke barnevernet, velger regjeringen i 2011 å overføre deler av de økte bevilgningene til barnevernet som – ja, nettopp – øremerkede midler…

Om å roe ned og ha tillit

Høringen om den nye barnehageloven har skapt et enormt engasjement. Nesten daglig har vi kunne lese ytringer fra alle hold om det nye lovforslaget i mediene.. Det er de private aktørene og PBL som helt klart har fått mest støtte. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ba tidlig Private Barnehagers Landsforbund roe seg ned. Som styreleder for denne organisasjonen har jeg prøvd på nettopp dette.

Formålsparagrafen til PBL er

«å fremme kvaliteten og verdiskapningen for medlemsbarnehagene til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.”

I denne rekkefølgen. Slik situasjonen utviklet seg en stund var det vanskelig å holde seg i ro.

At en hel sektor blir betegnet som baroner og baronesser er direkte provoserende og ikke fortjent, i en sektor som hovedsakelig består av hardt arbeidende og nøkterne kvinner.Sentrale AP- politikere engasjert seg og kom på banen med stadig grovere beskyldninger mot de som driver private barnehager og PBL. Først ut var Arild Stokke Grande- AP , som beskylder PBL for å ”skyve barn og foreldre foran seg og løpe storkapitalens ærend” på Aps hjemmeside og diverse medier.

Deretter oppretter Gunn Karin Gjul –AP , en facebook gruppe som er totalt i mot utbytte til private barnehager. Dette skjer samtidig som høringsuttalelsen er til behandling i Kunnskaps departementet, og som skal til Stortinget. Helga Pedersen AP- kom på banen og sier i sitt leserinnlegg i VG, ” I fjor arbeidet PBL for likebehandling av private og offentlige barnehager. Nå vil de ta pengene fra ungene, og gi pengene til noen rike barnehageonkler i stede for.

Denne prioriteringen blir det vanskelig å forklare foreldre og hardt arbeidene barnehageansatte.” Dette er så langt fra PBLs virkeligheten som en kan komme.

I PBL sitt høringssvar står helt klart: ”PBL er således positiv til rettslige reguleringer som begrenser adgangen til å ta urimelige uttak av verdier i driftsår. Vi ser imidlertid ikke behov for regulering av uttak av verdier ved opphør eller salg.” PBL mener også at om Kristin Halvorsens intensjon om at pengene skal komme barna tilgode, må det settes kvalitetskriterier også før en kan ta ut utbytte. PBL finner det ikke problematisk at det settes krav til like lønns og arbeidsvilkår samt andre kvalitetskriterier når økonomisk likeverdig behandling et innført fullt ut.

19.august reiste vi til Oslo for å møte Kristin Halvorsen.

• Vi var innstilt på å finne konstruktive løsninger. Fordi det finnes elementer som en kan komme til å enes om.
• Vi møtte en imøtekommende, tydelig og samarbeidsvillig Kristin Halvorsen.
• Tydelig på at hun trenger de private barnehagene.
• Tydelig på at dette er en reell høringsrunde.
• Tydelig på at hun ønsker å samarbeide med pbl for å finne en løsning som pbl kan enes om.
• Tydelig på at hun er villig til å bruke mer tid om det trengs for å finne gode løsninger.
• Tydelig på at hun ser og skjønner utfordringen med å trekke tilbake opptjente verdier.
• Tydelig på at det blir et tak på utbytte.
• Tydelig på at skal vi fortsatt ha full barnehagedekning og kvalitet, må det skapes ro, forutsigbarhet og rammevilkår for de private barnehagene.Tydelig på at det er hun som har mest å vinne på å bevare full barnehagedekning.

Kristin Halvorsen har klart å ro meg ned så langt, og jeg forventer at hun kommer på lederkonferansen 6.september og har et like tydelig budskap til dere.

Jeg velger å ha tillit til Kristin Halvorsen så langt. Så gjenstår det å se om hun er tilliten verdig.

Kvinnelige gründere i barnehagesektoren

Styrelederen har ordet juni 2010

Kvinnelige grundere i barnehagesektoren

Norge ønsker å være best på likestilling. De politiske ambisjonene er flere kvinnelige ledere, flere kvinner i styrerommene. Dette er formulert i handlingsplaner og Stortingsmeldinger.

Som i Stortingsmelding «Et nyskapende og bærekraftig Norge» fra 2008. Her står det at Norge har som mål at det innen 2013 skal stå en kvinnelig gründer bak minst 40 prosent av nyskapningene.

I fjor var dette tallet på litt over 20 prosent, i følge rapporten «Global Entrepreneurship i Norge 2009 – Entreprenørskap i Norge 2009».

Utgangspunktet er at en økt kvinneandel blant entreprenører vil kunne bidra til mer verdiskapning, større fleksibilitet, mer innovasjon og større omstillingsevne i økonomien.

Kvinnelige gründere

I et likestillingsland som Norge bør man forvente at kvinner står bak en langt høyere andel av nyetableringer enn det som er tilfellet i dag. En av forfatterne og forskerne bak den nevnte rapport, Einar Bullvåg, har gjort noen interessante funn i forhold til barnehagesektoren og kvinnelige gründere.

Bullvågs har tidligere uttalt at han tror det synkende norske kvinnebidraget til ny næringsvirksomhet blant annet handler om at myndighetene ikke legger forholdene til rette der kvinnene er. Hans dykk i databasene for barnehagesektoren viser at 78 prosent av de som driver private barnehage i dag, er kvinnelige gründere. Hele 50 prosent av styrelederne i disse barnehagene er kvinner. Les om Kvinnelige barnehagegründere på Facebook.

Så hva har regjeringen tenkt å gjøre når de virkelig har lyktes med en bransje der kvinnelige gründere overgår regjeringens målsetting? Og det i en bransje der bedriftene overgår kundenes forventninger både når det gjelder kvalitet og den servicen som ytes?

Jo, den sittende regjering kommer nå med lovforslag om å fjerne etableringsretten for private barnehager, hindre muligheten for å ta ut utbytte og på toppen av alt kreve tilbake den verdiskapningen som vi har skapt. Jeg kjenner at min tålegrense er tøyd langt!

Den private barnehagesektoren blir stilt overfor de samme lovkrav som offentlige barnehager. Likevel har de over flere år måttet tåle å ha usikre driftsvilkår, drive med 85 prosent av tilskuddet som offentlige barnehager får, de har levd med uforutsigbarhet i kommunene, samt og ha forventninger fra både Storting, regjering og fagforeninger om å ha like lønns- og arbeidsvilkår. Før vi har fått like rammer.

Det er lett å støtte seg på Erlend Bullvågs uttalelse. Regjeringen legger ikke forholdet til rette der kvinnene faktisk er.

Derfor vil de heller neppe aldri lykkes med å bli best på likestilling, før de begynner å ære dem som æres bør. Regjeringen kunne solt seg i glansen og trukket frem kvinnelige barnehagegründere som forbilder for andre kvinner som ønsker å bidra med entreprenørskap.
I stedet svikter regjeringen total kvinnelige gründere i barnehagesektoren. Med forslaget til lovendring fjerner regjeringen muligheten til å skape verdier. Det er en hån mot kvinnelige gründere som kunnskapsminister Kristin Halvorsen nå kommer med.

Ingen menn hadde funnet seg i denne behandlingen. Kristin Halvorsen og regjeringen kan være trygge på at det gjør heller ikke vi!

PS! Som omtalt tidligere i denne spalten: Brukertilfredsheten i barnehagesektoren, og i den private delen av barnehagesektoren spesielt, er unik. Det viser blant annet Kunnskapsdepartementets egen undersøkelse fra 2009 og EPSI Norge sin sammenligning av tilfredsheten ved ulike bransjer fra samme år.

Alt hva vi har

Det er mange ting vi i en hektisk hverdag kan glemme. For eksempel har vi hull i vår hovedtrapp, utstyrt med metallrist, slik blir vi kvitt alle ulumskheter før vi inntar bygget.  Vi har antibac ved nesten hver en vask, slik holder barn og voksne seg friske hele året igjennom. Vi har fått lyddemping i takene, og slik slipper de ansatte og få hodeverk. ”Alt hva vi har” Som blant annet oppvaskmaskin, ventilasjonsanlegg, leker og porselen.

Det er ytre ting vi daglig forholder oss til, vi glemmer, vi legger ikke merke til, vi tar for gitt, og blir opprørt. -Men det er greit nok. Det er ”ting” rundt oss. ”Alt hva vi har ” er nemlig barna som går i barnehagen og menneskene som skal ivareta alle deres behov som blant annet, god omsorg og læring. Det er her vi ikke har lov til å glemme, overse eller ta for gitt.

Gi av deg selv, gi barna tid, gi deg selv tid, gi din arbeidsvenn tid.- til å pleie ”alt hva vi har”. Vi er gode på å drive barnehager, men vi eiere har ikke lov til å glemme vårt ansvar for: Per på 3 år som har hele verden foran seg… Lise på 2 år som lever under vanskelige familiære forhold.. Maren på 4 år som skal medisineres 4 ganger daglig… Knut på 1 år som smiler som en sol når han kommer i barnehagen… Marit på 5 år som snart skal begynne på skolen … Helle på 49 år som helt klart tenker på framtidig pensjon… Anita på 23 år som trenger påfyll av kompetanse… Anette på 50 år som trenger etterutdanning… Inger på 39 år som trenger tilrettelegging for å klare å stå i arbeidet sitt… Halvor på 29 år som ønsker å ta førskoleutdanning….

Vi har ikke lov til å glemme de utfordringer barnehagesektoren står ovenfor. De private barnehagene står bland annet for 3 % av sakene som meldes til barnevernet. Statistikkene i følge Stine Sofie stiftelsen viser at 1 av 5 barn utsettes for omsorgssvikt, overgrep og vold. Barnehagen er særdeles viktig for disse barna. Barna finnes hos oss, de er i våre barnehager. Barnehagene trenger et voldsomt løft og kompetanseheving på dette feltet. Det vil koste å heve kvaliteten ytterligere.

Storting og regjering har ikke lov til å glemme at det koster med kvalitet og innhold, det koster med kompetanseheving og videreutdanning, det koster å innføre like lønns og arbeidsforhold, det koster å utøve vårt samfunnsmandat til beste for barn. Storting og regjering har ikke lov til å glemme FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vi har alle et langt stykke å gå før barns rettigheter er oppfylt. Barn fortjener å få hevet kvaliteten og alle ansatte fortjener å få like lønns og arbeidsvilkår. Regjeringen har sagt at de vil innfase økonomisk likeverdig behandling i løpet av fem år.

Hvem skal måtte vente? Barna eller de ansatte?

Som nyvalgt styreleder lover jeg at jeg skal gjøre alt jeg kan for at den rødgrønne regjeringen sørger for at reell økonomisk likeverdig behandling blir gjennomført i praksis. De kan ikke forvente å få fire nye år på å innfri dette. Det haster, til beste for barn! Som Guttorm fløystad har sagt: ”å ta vare på langsomheten i mellommenneskelige relasjoner er krevende. Det koster. Det kan som kjent koste mer å la være.”

Halvparten av landets barn går i private barnehager.

Barna og menneskene som arbeider der er 1/2 av ”alt hva vi har”